Redigerer Kinesisk kirkehistorie (avsnitt)

=====Teologisk opplæring i Kina og utenlands=====
Kinas kristne råd hadde frem til 1999 opprettet og begynt å drive 18 protestantiske teologiske seminarer og bibelskoler, enten på nasjonalt, regionalt eller provinsielt nivå. Antallet menn og kvinner som søkte slik teologisk utdannelse var sterkt økende, og gitt både den personalmangel man kom ut av kulturrevolusjonen med og den eksplosive kirkevekst var disse 18 institusjoner utilstrekkelige for å møte behovet for nye pastorer og teologer. Protestantiske kirker utenfor Kina var tidlig rede til å assistere der det var mulig og ønsket. Fra 1987/1988 begynte det å dukke opp studieprogrammer for kinesiske protestanter ved seminarer og universiteter utenfor Kina. Et voksende antall ble sendt til [[USA]], [[Canada]], [[Storbritannia]] og [[Tyskland]] med det for øye å kunne vende tilbake til hjemlandet som dosenter ved kinesiske seminarer. Fra [[1989]] ble dette brått stanset, men bare i forhold til Vesten. Tidlig i [[1990-årene]] var det særlig [[Hongkong]] og [[Singapore]] som fikk motta slike studenter, og etter hvert begynte tilstrømningen til vestlige land på nytt.<ref>Winfried Grüer: ''«Training Programs for Chinese Protestant Theologians»'', i ''European Ecumenical Chine Communication No. 5 (Papers and Materials of the Third European Catholic China Colloquium in Krynica Mora, Poland, 15-18 September 1999, and the Fourth European Ecumenical China Conference, Dalgan Park, Ireland, 13-17 June 2002'', s. 84-85</ref> Også Norge fikk noen slike studenter.