Redigerer Wolfgang Amadeus Mozart (avsnitt)

=== Opera ===
[[Fil:Edliner Mozart.jpg|thumb|Mozart malt av [[Johann Georg Edlinger]], trolig i 1790]]
Mozarts vokalmusikk ble skrevet for sangere med en annen teknikk enn i senere tid, blant annet [[kastrat]]-sangere, altså mannlige sopraner. (''Exultate, jubilate'' (K165), det mest kjente av Mozarts tidlige verker, ble skrevet for kastraten Rauzzini.)<ref>Børge Qvamme: ''Mozart'' (s. 51)</ref> I [[1767]] komponerte han sin første [[opera]], ''[[Apollo et Hyacinthus]]'' (K38), et musikkdrama.

Den unge Mozart komponerte syngespillet ''[[Bastien und Bastienne]]'' (1768, K50=46b) og ''[[La finta semplice]]'' (1768, K51), Mozarts første – nesten fullførte – tilnærmelse til [[Opera buffa]]-genren.

Senere komponerte han sine første italienske seriøse operaer, under oppdrag mottatt i Milan og Salzburg: [[Mitridate, re di Ponto|''Mitridate re del Ponto'']] (1770, K87), ''[[Ascanio in Alba]]'' (1771, K11), ''[[Il sogno di Scipione]]'' (1772, K126) og ''[[Lucio Silla]]'' (1772, K135).

Med ''[[La finta giardiniera]]'' (1774-75, K196), vendte Mozart tilbake til ''opera buffa''.

''[[Figaros bryllup]]'' (''Le nozze di Figaro'') (1786, K492) er den første av Mozarts tre store operaer. Alle er ''opera buffa'' (selv om ''Don Giovanni'' inneholder tragiske scener). Mozart komponerte og [[Lorenzo da Ponte]] skrev librettoen til operaen som ble fullført etter noen ufullendte verker (''[[Zaide]]'' (1779, K344), ''[[L'oca del Cairo]]'' (1783, K422)), og til det musikalske dramaet ''[[Il re pastore]]'' (1775, K208), samt komedien [[Teaterdirektøren|''Der schauspieldirektor'']] (1786, K486).

Skuespillet ''[[Le marriage de Figaro]]'' av [[Pierre Beaumarchais]] ble knapt akseptert og fremført i Frankrike. Det skyldtes librettisten Da Pontes nedsettende fremstilling av «adelsnobben» i motsetning til arbeiderklassens arbeidsiver og pågangsmot. Syngespillet ''Figaros Bryllup'' tok utgangspunkt i skuespillet. I Østerrike ble Mozarts syngespill møtt med motgang fra det keiserlige hoff. Syngespillet ble uroppført i [[Burgtheater]] i Wien våren 1786 og ble en publikumssuksess.

Da Pontes librettotrilogi fortsatte med ''[[Don Giovanni]]'' (1787, K257) og ''[[Cosi fan tutte]]'' (1789, K588), og begge omhandlet, på svært forskjellige måter, kjærlighet mellom menn og kvinner.

I moden alder komponerte Mozart de to seriøse operaene [[Idomeneo|''Idomeneo re di Creta'']] (1780, K366), og ''[[La clemenza di Tito]]'', (1791, K621).

Mange år etter debuten med det tyske musikkdramaet ([[Singspiel]]), vendte Mozart tilbake til denne genren, med ''[[Bortførelsen fra Seraillet]]'' (1782, K384).

Mozarts siste syngespill ''Tryllefløyten'', eller ''[[Die Zauberflöte]]'' (1791, K620) har [[Emanuel Schikaneder]] skrevet librettoen til. Den ble omarbeidet flere ganger. Syngespillet ble lunkent mottatt ved uroppførelsen, men er idag blant Mozarts mest spilte verker.