Redigerer William McKinley (avsnitt)

=== Innflytelse i Asia og Mellom-Amerika  ===
«USAs interesser som stillehavsmakt», skriver historiker [[Jarle Simensen]], «økte etterhvert som vestkysten fikk større tyngde i amerikansk samfunnsliv, og etterhvert som [[Kina]] og Japan ble mer tillokkende markeder».<ref name="Simensen 1986">[[#Simensen|Simensen (1986)]], s. 149.</ref> Med de ervervede besittelsene i Stillehavet var USA i stand til å etablere kommunikasjoner, forsyninger og orlogsstasjoner som dannet en effektiv handelsrute til Kina.<ref>[[#McCormick|McCormick (1963)]], s. 155ff.</ref> Allerede før freden med Spania tok McKinley til orde for «[[den åpne dørs politikk|en åpen dørs politikk]]» som forbød kolonisering av Kina og gav alle utenlandske makter like handelsvilkår.<ref>[[#Gould|Gould (1980)]], s. 201 og [[#Simensen|Simensen (1986)]], s. 149.</ref> Da [[John Hay]] overtok som utenriksminister etter krigen, bragte han saken inn for de europeiske maktene. [[Det britiske imperiet|Storbritannia]] støttet det, [[Det russiske keiserdømmet|Russland]] avviste det, mens Frankrike, [[Det tyske keiserrike|Tyskland]], [[Italia]] og Japan støttet det i prinsippet, men kun dersom alle de andre forpliktet seg til det samme.<ref>[[#Gould|Gould (1980)]], s. 202–204.</ref>

[[Fil:Siege of Peking, Boxer Rebellion.jpg|thumb|Amerikanske soldater stormer Beijings murer for å bryte beleiringen av de utenlandske legasjonene i august 1900. {{byline|H. Charles McBarron jr.|type=Illustrasjon}}]]

Handelen med Kina ble satt i fare straks etter, da [[bokseropprøret]] truet utlendinger og deres eiendom i Kina. Amerikanere og andre vestlige i [[Beijing]] ble beleiret; i en [[åttenasjonsalliansen|åttenasjonsallianse]] med andre vestlige makter og Japan beordret McKinley 5&nbsp;000 soldater til byen i juni 1900 for å befri dem. Måneden etter ble de vestlige reddet ut, men flere demokrater i Kongressen var kritiske til at McKinley hadde sendt tropper uten å konsultere den lovgivende forsamlingen. Med dette skapte McKinley en presedens som lot de fleste av etterfølgerne hans ta en tilsvarende styring over militæret.<ref>[[#Gould|Gould (1980)]], s. 220–222 og [[#Lafeber|Lafeber (1986)]], s. 714.</ref> Etter at opprøret var over, understreket USA sine forpliktelser til «den åpne dørs politikk», som ble utgangspunktet for den amerikanske politikken overfor Kina.<ref>[[#Gould|Gould (1980)]], s. 233.</ref>

USA utøvde sterk innflytelse i Mellom-Amerika gjennom «dollarimperialisme», militære intervensjoner og de panamerikanske konferansene.<ref name="Simensen 1986"/> Clayton–Bulwer-avtalen av 1850 forbød USA og Storbritannia å hevde kontroll over en fremtidig kanal i Mellom-Amerika. Den spansk-amerikanske krigen hadde bevist ulempene med en marine fordelt på to hav, uten å ha noen sjøveis forbindelse nærmere enn [[Kapp Horn]]. Idet USA ble mer økonomisk og militært involvert i Asia, ble en kanal desto mer påkrevet, og McKinley ønsket å reforhandle den gamle avtalen.<ref>[[#Gould|Gould (1980)]], s. 196–198.</ref> Hay og [[Julian Pauncefote, 1. baron Pauncefote|Julian Pauncefote]], Storbritannias ambassadør til USA, ble enige om at en fremtidig kanal kunne være under amerikansk kontroll, så lenge den var åpen for all skipstrafikk og ikke befestet. McKinley var fornøyd, men Senatet krevde at USA måtte få befeste kanalen. Hay var forlegen og leverte sin avskjedssøknad, men McKinley avslo den og bad ham fortsette forhandlingene i tråd med Senatets ønsker. Det lyktes han med, og Hay–Pauncefote-avtalen ble ratifisert av begge parter, men ikke før McKinleys død.<ref>[[#McCullough|McCullough (1977)]], s. 256–259.</ref>

I mars 1901 sanksjonerte McKinley senator [[Orville Platt]]s tillegg til hærbudsjettet. Platt-tillegget satte vilkårene for tilbaketrekningen av amerikanske tropper fra Cuba. USA forbeholdt seg retten til å gripe inn i Cubas indre anliggender, i ytterste konsekvens ved okkupasjon. President Theodore Roosevelt trakk tilbake de amerikanske troppene året etter, og de neste tiårene skulle USA komme til å intervenere på Cuba flere ganger.