Redigerer Visebølgen i Norge (avsnitt)

====Folkrock og visejazz====
Begrepet folkrock blir dels brukt om krysningen av «folk song» og rock, dels om tradisjonsmusikk i kombinasjon med rock. I den første betydningen var [[Asbjørn Krogtoft|Asbjørn «ASA» Krogtoft]] en pioner i Norge med bandet [[1-2-6]] og singelen ''[[Graveyard Paradise]]'' (1967). Som soloartist fulgte han opp med singelen ''[[Rekkene]]'' som ble en stor hit i 1969. [[Inger Lise Rypdal|Inger Lise Andersen]] (senere Rypdal) hadde i 1968/69 suksess med ''[[Fru Johnsen]]'', en norsk versjon av countryrock-sangen ''[[Harper Valley PTA]]'' og ett av mange eksempel på populærmusikk som kommenterte samfunnsforhold.

I bandet på albumet ''[[Garman (album)|Garman]]'' (1972) hadde Ole Paus blant andre med seg musikere fra rockegruppa [[Pussycats]]. Han var ikke den eneste som supplerte den akustiske gitaren med et tyngre lydbilde. Mange av viseplatene i 1970-årene kan like gjerne kalles pop eller rock – eller jazz. På det siste feltet var Alf Cranner pioneren med ''[[Rosemalt Sound]]'' (1967) i samarbeid med [[Alfred Janson]]. En som markerte seg med flere jazzorienterte utgivelser i 1970-årene, var Lars Klevstrand.

Samarbeidet mellom felespilleren [[Sigbjørn Bernhoft Osa]] og [[Saft (band)|Saft]] førte til opptreden under [[Ragnarock]]-festivalen i 1973 og LP-en ''[[Stev, Sull, Rock og Rull]]'' der Osa var med på 3 av 14 spor. Mange grupper hentet elementer fra norsk folkemusikk inn i rocken, men få prøvde å reindyrke kombinasjonen. Det tydeligste eksemplet var [[Folque]] som ga ut sju studioalbum mellom 1974 og 1983, svært inspirert av britiske band. Med sterke innslag av folkemusikk fra Møre og Romsdal, grenser også de to platene med [[Vårsøg (visegruppe)|Vårsøg]] (1977 og 1978) til folkrock.