Redigerer Vikna (avsnitt)

== Infrastruktur og offentlige tjenester ==
=== Veinett, ferger og luftfart ===
[[Fil:Nærøysundbrua, Rørvik.jpg|thumb|Nærøysund bro sett fra Vikna-siden. {{byline|Ole Husby}}]]

De tre største øyene er forbundet med mindre broer på [[Fylkesvei 770]], som går fra Austafjord til Rørvik. Kommunen er forbundet med fastlandet med [[Nærøysundbrua|Nærøysund]]- og [[Marøybrua|Marøy]]broene, også på Fylkesvei 770. Før fastlandsforbindelsen ble bygget i 1970-årene, var det fergeforbindelse mellom Rørvik og [[Ottersøya]]. [[Fylkesvei 7088]] går i en nordlig bue fra Rørvik og via Hansvik og Flerengstrand, og møter Fylkesvei 770 igjen ved Lødding. Fra Austafjord til Ramstadlandet på Ytre Vikna går [[Fylkesvei 7094]], som deretter fortsetter som [[Ferjesambandet Borgan–Ramstadlandet|fergeforbindelsen Ramstadlandet–Borgan]], som trafikkeres av [[FosenNamsos Sjø]].

[[Rørvik lufthavn, Ryum]] er lokal lufthavn for Ytre Namdalen med avganger til [[Namsos lufthavn|Namsos]], [[Trondheim lufthavn, Værnes|Trondheim]] og [[Oslo lufthavn (Gardermoen)|Oslo]]. Alle rutene opereres av [[Widerøe]]. I 2017 hadde lufthavnen over 35&nbsp;400 passasjerer.<ref>{{Kilde www|url=http://www.namdalsavisa.no/artikkel/2018/01/10/Rekord%C3%A5r-for-R%C3%B8rvik-lufthavn-15882288.ece|tittel=Rekordår for Rørvik lufthavn|forfatter=Hatland, Lena Erikke|dato=10. januar 2018|verk=Namdalsavisa|besøksdato=17. januar 2018|arkiv-dato=2018-01-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180118122508/http://www.namdalsavisa.no/artikkel/2018/01/10/Rekord%C3%A5r-for-R%C3%B8rvik-lufthavn-15882288.ece|url-status=død}}</ref> Det er daglig bussforbindelse til Namsos via [[Høylandet]], mens det på hverdager også er bussforbindelse til [[Sykehuset Namsos]] via [[Ferjesambandet Hofles–Geisnes–Lund|Hofles–Lund]]. Trafikken utføres av [[Trønderbilene]].<ref name="bussruter" />

=== Skipstrafikk, havne- og fyrvesen ===
[[Fil:Gjeslingene lighthouse in Vikna.tif|thumb|Gjæslingan fyrstasjon på den lave holmen Haraldsøykråka. {{byline|Danckert Monrad-Krohn/Riksantikvaren}}]]
[[Fil:00 1000 Hurtigruten - Norwegen.jpg|thumb|Hurtigruteskipene [[MS «Vesterålen»]] og [[MS «Trollfjord»]] til kai på Rørvik. {{byline|W. Bulach}}]]

For sjøfarende er farvannet rundt Vikna svært urent, men hovedleden er godt merket og i le for havet. Tidevannsforskjellen er vanligvis 2,5&nbsp;m. Strømsetningen kan stedvis være sterk.<ref>{{Kilde bok|år=1969|tittel=Den norske los. Bind V: Fra Folla til Lødingen og Andenes|utgave=2|utgivelsessted=Stavanger|utgiver=Norges sjøkartverk|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015070308024|side=58–64}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Helland, Amund|år=1909|tittel=Norges land og folk. Bind 17: Topografisk-statistisk beskrivelse over Nordre Trondhjems amt. Del 1: Den almindelige del|utgivelsessted=Kristiania|forlag=Aschehoug|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012062824002|side=213–215}}</ref> Hovedleden går fra [[Gjæslingan fyr|Gjæslingan]] og [[Grinna fyr]] i sør, gjennom Nærøysundet, forbi Rørvik, øst for Straumsøya, øst for Kråkøya, enten øst eller vest for Svinøya, og deretter øst for [[Gjerdinga]] og Risvær, gjennom Dolmsundet og videre nordover [[Lekafjorden]].<ref>{{Kilde bok|år=1998|tittel=Den norske los. Bind 5: Farvannsbeskrivelse Rørvik–Lødingen og Andenes|utgave=5|utgivelsessted=Stavanger|utgiver=Norges sjøkartverk|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121500091|side=59}}</ref> Som følge av dette har det vært trygge havner i Nærøysundet for sørgående båter som avventer været før de går over det åpne havstykket Folda sør for Gjæslingan og Grinna fyr.<ref>{{Kilde bok|år=1992|tittel=Den norske los. Bind 4: Farvannsbeskrivelse Statt–Rørvik|utgave=5|utgivelsessted=Stavanger|utgiver=Norges sjøkartverk|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015081708024|side=328–329}}</ref><ref>{{Kilde bok|år=1998|tittel=Den norske los. Bind 5: Farvannsbeskrivelse Rørvik–Lødingen og Andenes|utgave=5|utgivelsessted=Stavanger|utgiver=Norges sjøkartverk|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121500091|side=54}}</ref>

Rørvik er fast anløps- og møtested (sør- og nordgående) for Hurtigruten, anløpssted for kystgodsruten, og anløpssted for hurtigbåtforbindelsen til Leka og Namsos, som trafikkeres av FosenNamsos Sjø med MS «Foldafjord».<ref name="nthr">{{Kilde www|url=http://nthr.no/om-rorvik-havn/|tittel=Om oss|utgiver=Nord-Trøndelag Havn Rørvik|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20171005051754/http://nthr.no/om-rorvik-havn/|arkivdato=5. oktober 2017}}</ref> I 2016 ble Rørvik anløpt 11 ganger av cruiseskip med 10&nbsp;000 turister og ansatte.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/trondelag/hit-kommer-det-flere-tusen-turister-1.12907073|tittel=Hit kommer det flere tusen turister|utgiver=NRK Trøndelag|dato=19. april 2016|forfatter=Sandmo, Espen|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20160523045826/http://www.nrk.no/trondelag/hit-kommer-det-flere-tusen-turister-1.12907073|besøksdato=23. mai 2016|url-status=død|arkivdato=23. mai 2016}}</ref>

Rørvik har en hovedkai for ruteskip, liggekai for mellomstore båter og en rekke lagrings- og forsyningsfasiliteter. I 2013 hadde havnen over 15&nbsp;000 skipsanløp.<ref name="nthr" /> På begge sider av Nærøysundet finnes det også mange industrikaier. Rørvik havn og en mengde kaier drives av det interkommunale havneselskapet Nord-Trøndelag Havn Rørvik IKS (NTHR). [[Kråkøya kysthavn]], 4&nbsp;km nordøst for Rørvik, har 80&nbsp;m dypvannskai og lasterampe for sjøtransport av sjømat.<ref>{{Kilde www|url=https://ilaks.no/tirsdag-apnes-krakoya-kysthavn-sjomat-er-vart-nye-gull-sitter-vi-pa-raeva-gar-gullet-forbi-oss/|tittel=Tirsdag åpnes Kråkøya kysthavn: – Sjømat er vårt nye gull. Sitter vi på ræva, går gullet forbi oss|utgiver=iLaks.no|dato=25. mai 2018|besøksdato=29. mai 2018}}</ref>

Rørvik har en fast stasjonert [[redningsskøyte]] og hadde også et tilsynskontor under [[Sjøfartsdirektoratet]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.namdalsavisa.no/arkiv/2016/06/07/125-%C3%A5r-i-tjeneste-for-sj%C3%B8folket-13348977.ece|tittel=125 år i tjeneste for sjøfolket|verk=Namdalsavisa|dato=7. juni 2016|forfatter=Aarmo, Birger|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20171201032342/http://www.namdalsavisa.no/arkiv/2016/06/07/125-%C3%A5r-i-tjeneste-for-sj%C3%B8folket-13348977.ece|arkivdato=1. desember 2017}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.sjofartsdir.no/organisasjonen/sjofartsdirektoren/sjofartsdirektoren/avdeling-for-kontroll-og-inspeksjon/underdirektor-region/region-6-bodo/rorvik-tilsynskontor/|tittel=Rørvik tilsynskontor|utgiver=Sjøfartsdirektoratet|besøksdato=21. november 2017|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171201040817/https://www.sjofartsdir.no/organisasjonen/sjofartsdirektoren/sjofartsdirektoren/avdeling-for-kontroll-og-inspeksjon/underdirektor-region/region-6-bodo/rorvik-tilsynskontor/|arkivdato=2017-12-01|url-status=død}}</ref>

=== Kraftproduksjon, vannforsyning og avfallshåndtering ===
[[Fil:Ytre Vikna Wind Farm.jpg|thumb|left|Ytre Vikna vindmøllepark. {{byline|Nord-Trøndelag fylkeskommune}}]]

[[Vikna vindmøllepark|Vindmølleparken på Husfjellet]] ved Garstad var landets første vindmøllepark, satt i drift av [[NTE]] i 1991. [[Ytre Vikna vindpark|Ytre Vikna vindmøllepark]] ble satt i drift i 2012 av Sarepta Energi, som eies av NTE og [[TrønderEnergi]]. Vindkraftverkene har en forventet samlet årsproduksjon på ca. 126 [[gigawattime|GWh]] – det tilsvarer kraftbehovet for 7&nbsp;500 husstander.<ref>{{Kilde bok|år=2014|tittel=Lokal energiutredning 2013. Vikna kommune|side=30|utgivelsessted=Steinkjer|utgiver=Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk|url=http://www.ntenett.no/files/Energiutredning/LEU-2013-Vikna.pdf|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20180121072330/http://www.ntenett.no/files/Energiutredning/LEU-2013-Vikna.pdf|arkivdato=21. januar 2018}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Weir, David Andreas|år=2017|tittel=Vindkraft – produksjon i 2016|serie=Rapport 12/2017|utgivelsessted=Oslo|utgiver=Norges vassdrags- og energidirektorat|url=http://publikasjoner.nve.no/rapport/2017/rapport2017_12.pdf|isbn=978-82-410-1563-2|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20180121072855/http://publikasjoner.nve.no/rapport/2017/rapport2017_12.pdf|arkivdato=21. januar 2018}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://sareptavind.no/prosjekter/vikna/|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20160207114418/http://sareptavind.no/prosjekter/vikna/|arkivdato=7. februar 2016|tittel=Ytre Vikna|utgiver=Sarepta Energi}}</ref>

NTE står også for driften av regional- og distribusjonsnettet i kommunen, som er utbygd med ringforbindelser for å unngå langvarige avbrudd.<ref>{{Kilde bok|år=2014|tittel=Lokal energiutredning 2013. Vikna kommune|side=10–13|utgivelsessted=Steinkjer|utgiver=Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk|url=http://www.ntenett.no/files/Energiutredning/LEU-2013-Vikna.pdf|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20180121072330/http://www.ntenett.no/files/Energiutredning/LEU-2013-Vikna.pdf|arkivdato=21. januar 2018}}</ref>

Nesten hele befolkningen er tilkoblet den kommunale vannforsyningen, som er består av vannverkene på Rørvik, Ytre Vikna og Sør-Gjæslingan. På Ytre Vikna finnes det også private vannverk med grunnvannsbrønn. De fleste husstandene i kommunen betjenes av Rørvik vannverk, som får behandlet drikkevann fra Nærøy og Vikna fellesvannverk, som har Rokkvatnet ved Kreklingan som vannkilde.

Midtre Namdal Avfallsselskap IKS driver innsamling av husholdningsavfall i kommunen. Ottersøy Containerservice driver innsamling og gjenvinning av plastfraksjoner fra landbruk, fiskeri og havbruk, og deltar i rive- og rehabiliteringsprosjekt.

=== Politi-, brann- og helsevesen ===
Innen politi- og rettsvesenet har Vikna historisk sett tilhørt [[Namdal tingrett|sorenskriveriet]] og [[Namdalen fogderi|fogderiet]] i Namdalen. I ''Namdalens beskrivelse'' fra 1597 blir Vikna nevnt som en [[fjerding]] under Nærøy prestegjeld. Lensregnskapene fra samme periode tyder på at hele prestegjeldet tilhørte samme [[tinglag]], som enten kan ha blitt delt eller holdt sine tingsamlinger vekselvis på Drag i Vikna og på Sandnes i Nærøy.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Moe, Torvald|år=1959|artikkel=Noen administrasjonsenheter i Naumdølafylki|tittel=Litt av hvert fra Ytre Namdal i gamle dager|bind=II|side=28–31|andre=Utgitt av Vikna historielag|utgivelsessted=Rørvik|utgiver=Bjarne Wenneviks trykkeri|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014100708109}}</ref> Vikna er fortsatt en rettkrets under [[Namdal tingrett]] og [[Frostating lagmannsrett]].

Vikna hadde frem til fjerdingen ble oppløst i 1833, sin egen «bondelensmann». I 1833 ble Nærøy og Vikna lensmannsdistrikt opprettet med lensmannsgård på Åkvika i Vikna. Som følge av endringer i kommuneinndelingen ble også lensmannsdistriktet delt i 1965, så Vikna ble opprettet som eget lensmannsdistrikt med kontor på Rørvik, mens Nærøy gikk sammen med Kolvereid lensmannsdistrikt (med Foldereid) og Gravvik (fra Leka lensmannsdistrikt) og dannet det nye Nærøy lensmannsdistrikt.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Trøite, Rolf, Hauge, Nils og Schei, Odd|år=1989|tittel=Jubileumsskrift Nord-Trøndelag lensmannslag 1889–1989|isbn=82-990942-6-7|utgivelsessted=Levanger|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016041448028|side=78–81}}</ref> I 2010 fikk de to distriktene felles lensmann, og i 2012 felles lensmannskontor på Kolvereid.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Lysø, Roald og Sletterød, Niels Arvid|år=2014|tittel=Samlokalisering av Nærøy og Vikna lensmannskontor. Evaluering|utgivelsessted=Steinkjer|utgiver=Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU)|serie=Arbeidsnotat 2014:18|issn=1890-6818|side=V|url=http://tfou.no/wp-content/uploads/2015/10/2014a18web.pdf|besøksdato=2018-06-06|arkiv-dato=2018-06-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180612140339/http://tfou.no/wp-content/uploads/2015/10/2014a18web.pdf|url-status=yes}}</ref> De tilhører fra 2017 Namdal politistasjonsdistrikt i [[Trøndelag politidistrikt]].

Rørvik sykestue for føde- og pleiepasienter ble etablert av Rørvik santitetsforening i 1938.<ref name="Helgebostad" /> Fødestuen ble en «nødfødestue» i 1988,<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Rørvik får “nødfødestue”|avis=Namdal Arbeiderblad|dato=11. mars 1988|side=6}}</ref> mens sykestuen med [[sykehjem]]splasser ble overtatt av Vikna kommune i 1993.<ref>{{Kilde www|url=http://www.vikna.kommune.no/Vikna/Web.nsf/membersVirk?OpenForm&S=VIRK&U=HELSOS&IDV=FBB68881866CA4D6C1256F540039521F|tittel=Rørvik sykestue|utgiver=Vikna kommune|besøksdato=7. mai 2018|arkiv-dato=2018-05-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180508054256/http://www.vikna.kommune.no/Vikna/Web.nsf/membersVirk?OpenForm&S=VIRK&U=HELSOS&IDV=FBB68881866CA4D6C1256F540039521F|url-status=død}}</ref> De kommunale helsetjenestene flyttet inn i et nytt helsehus i 2019.<ref>{{Kilde www|url=https://www.namdalsavisa.no/artikkel/2017/06/06/Gigantisk-helsehus-ferdig-i-2019-14832593.ece|tittel=Gigantisk helsehus ferdig i 2019|verk=Namdalsavisa|forfatter=Nordbøe, Sturla|dato=6. juni 2017|besøksdato=7. mai 2018|arkiv-dato=2018-05-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180508054232/https://www.namdalsavisa.no/artikkel/2017/06/06/Gigantisk-helsehus-ferdig-i-2019-14832593.ece|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.namdalsavisa.no/artikkel/2019/05/09/Snart-klart-for-innflytting-19004741.ece|tittel=Snart klart for innflytting|verk=Namdalsavisa|dato=9. mai 2019|besøksdato=25. april 2020|arkiv-dato=2020-08-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200815020610/https://www.namdalsavisa.no/artikkel/2019/05/09/Snart-klart-for-innflytting-19004741.ece|url-status=død}}{{abonnement påkreves}}</ref>

[[Sykehuset Namsos]] har lokal og sentral sykehusfunksjon for Namdalen, herunder Vikna. [[Helse Midt-Norge]] har ambulanseberedskap med stasjon på Rørvik. Akutte tilfeller som må behandles ved Sykehuset Namsos eller [[St. Olavs hospital]] i Trondheim, kan også nås med ambulansehelikopter. Kommunen har eget brannvesen.

=== Utdannelse og forskning ===
Vikna fikk sitt første [[allmueskole]]vesen (senere folkeskole) i 1741, da Nærøy prestegjeld ble pålagt dette ansvaret ved en kongelig forordning.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Anonym forfatter|år=1959|artikkel=Folkeskolen kommer|tittel=Litt av hvert fra Ytre Namdal i gamle dager|bind=II|side=17–27|andre=Utgitt av Vikna historielag|utgivelsessted=Rørvik|utgiver=Bjarne Wenneviks trykkeri|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014100708109}}</ref> Utover 1800- og 1900-tallet ble det dannet et mønster med mange små og fådelte folkeskoler. Det første [[middelskole]]kurset ble holdt på Rørvik i 1931, og i 1941 kom det en treårig [[realskole]]. En statsrealskole med korrespondansegymnas ble opprettet i 1954, i tillegg til [[framhaldsskole]]n.<ref name="Helgebostad" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Kvarving, Johan|år=1954|artikkel=Skolar og undervisning|redaktør=Fiskaa, Haakon M. og Myckland, Haakon Falck|tittel=Norges bebyggelse. Nordlige seksjon. Fylkesbindet for Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland fylker|utgivelsessted=Oslo|forlag=Norsk faglitteratur|side=319–320|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012052224041}}</ref> I etterkrigstiden ble det reist krav om nye skolefasiliteter, og den nye [[ungdomsskole]]n, som den gamle real- og framhaldsskolen ble en del av, medførte at barne- og ungdomsskolene i Vikna ble sterkt sentralisert; fra 14 til 2 skolekretser.<ref name="Fjær" />

Det er to [[barne- og ungdomsskole]]r i Vikna: Rørvik skole hadde over 540 elever i skoleåret 2017/2018, og Austafjord oppvekstsenter om lag 50 elever.<ref>{{Kilde www|url=https://skoleporten.udir.no/rapportvisning/grunnskole/fakta-om-opplaeringa/elevar-laerarar-skolar/roervik-skole?sammenstilling=1&fordeling=2&orgaggr=o&kjonn=a&trinn=0|tittel=Elevar, lærarar, skolar. Grunnskoler i Vikna kommune: Austafjord Oppvekstsenter – Avdeling skole; Rørvik skole|verk=Skoleporten|utgiver=Utdanningsdirektoratet|besøksdato=22. juni 2018}}</ref> [[Ytre Namdal videregående skole]] på Rørvik har nærmere 300 elever,<ref>{{Kilde www|url=https://skoleporten.udir.no/rapportvisning/videregaaende-skole/fakta-om-opplaeringa/elevar-laerarar-skolar/ytre-namdal-videregaaende-skole?sammenstilling=1&fordeling=2&orgaggr=o&kjonn=a&trinn=0&utdanningstype=--&program=--|tittel=Elevar, lærarar, skolar. Videregående skoler i Trøndelag fylke: Ytre Namdal videregående skole|verk=Skoleporten|utgiver=Utdanningsdirektoratet|besøksdato=22. juni 2018}}</ref> i tillegg til Ytre Namdal fagskole, som etter utvidelse vil utdanne skipsoffiserer, maskinoffiserer og havbruksteknikere, og ha om lag 60 elever.<ref>{{Kilde www|url=https://www.namdalsavisa.no/artikkel/2018/04/04/Mot-mer-utbygging-av-Ytre-Namdal-fagskole-16411643.ece|tittel=Mot mer utbygging av Ytre Namdal fagskole|verk=Namdalsavisa|forfatter=Aarmo, Birger|dato=4. april 2018|besøksdato=22. juni 2018|arkiv-dato=2018-06-23|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180623004840/https://www.namdalsavisa.no/artikkel/2018/04/04/Mot-mer-utbygging-av-Ytre-Namdal-fagskole-16411643.ece|url-status=død}}</ref> Sikkerhetssenteret Rørvik, etablert i 1994, tilbyr sikkerhetsopplæring for sjøfolk.<ref>{{Kilde www|url=http://www.ssras.no/om-oss/|tittel=Om oss|utgiver=Sikkerhetssenteret Rørvik|besøksdato=22. juni 2018}}</ref>

En felles kontor- og laboratoriebygning for forsknings- og utviklingsaktiviteter, InnovArena, ble innviet i Rørviks havneområde i 2019.<ref>{{Kilde www|url=https://www.namdalsavisa.no/artikkel/2018/01/29/InnovArena-innflyttingsklart-våren-2019-15989539.ece|tittel=InnovArena innflyttingsklart våren 2019|forfatter=Hatland, Lena Erikke|verk=Namdalsavisa|dato=29. januar 2018|besøksdato=2. juli 2018|arkiv-dato=2018-04-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180409143603/http://www.namdalsavisa.no/artikkel/2018/01/29/InnovArena-innflyttingsklart-v%C3%A5ren-2019-15989539.ece|url-status=død}}{{Abonnement påkreves}}</ref>