Redigerer Vikingtiden på Færøyene (avsnitt)

==Vikingfeiden på Færøyene== 
[[Færøyingesaga]], som er den beste litterære kilden vi kan vise til når vi snakker om [[vikingtiden]] på [[Færøyene]], beretter om en 65 år lang feid mellom [[Sigmundur Brestisson]] og [[Tróndur í Gøtu]]. Denne vikingfeiden legger grunnlaget for Færøyingesagas hoveddel og går som en rød tråd gjennom både vikingenes herredømme over øyene og selve [[Færøyingesaga]].

Det er viktig at å ha i bakhodet at nøytraliteten og objektiviteten i [[Færøyingesaga]] kan diskuteres, men kilden gir oss det beste innblikket i denne tiden.

===Mordet på Brestir og Beinir===
I [[969]] var [[Færøyene]] delt inn i to norske len, det ene lenet var underlagt [[Havgrímur]] fra [[Hov (Færøyene)|Hov]] og det andre lenet brødrene [[Brestir Sigmundsson|Brestir]] og [[Beinir Sigmundsson|Beinir]] fra [[Skúvoy]]. Mellom disse lenene og lenenes høvdinger bevitner [[Færøyingesaga]] om et mangfold av konflikter. Den konflikten som preget Færøyene omkring 969 var en konflikt mellom Brestir og Havgrímur. Færøyingesaga går ikke noe spesifikt inn på hva konflikten dreide seg om, men det blir skrevet at de to storbøndene Einar og Eldjarn blandet seg inn i konflikten. Skal vi tro Færøyingesaga eskalerte konflikten og ble tatt opp på Alltinget hvor Brestir vant og Havgrímur sitt parti tapte uoverensstemmelsen. Etter denne avgjørelsen svor Havgrímur hevn. Han skal ha gått til sin svigefar Snæúlvur fra [[Sandoy]]. Han skal ikke ha godtatt å hjelpe Havgrímur i sin hevn mot brødrene Brestir og Beinir, men [[Tróndur í Gøtu]] og hans onkel Svínoyar-Bjarni ble med på sammensvergelsen og de planla å myrde brødrene.

Feiden som var konsentrert mellom brødrene [[Brestir Sigmundsson|Brestir]] og [[Beinir Sigmundsson|Beinir]] og Havgrímur i 970 endte ikke med de to brødrenes død på øya [[Stóra Dímun]]. Havgrímur endte med å drepe fem andre personer i tillegg til de to brødrene. Brestir sin sønn [[Sigmundur Brestisson]] (9 år) og han sin fetter Tóri Beinirsson (11 år), sønn av Beinir, overlevde drapene på sine fedre. Sagaen sier at [[Tróndur í Gøtu]] foreslo at de også skulle ta livet av de to guttene, men dette motsatte Svínoyar-Bjarni seg. Dette resulterte i at begge guttene kom under formynderskap av Tróndur. På dette tidspunktet hadde ikke Tróndur egne barn og var ikke gift.

Da Tróndur overtok de to sønnene av mennene han hadde drept ble hans hovedprioritet å kvitte seg med de to guttene på best mulig måte. Samme sommer tilbød han de to guttene til den [[Norge|norske]] [[Slaveri|slavehandleren]] og handelsmannen Ravnur Hólmgarðsfari. Ravnur Hólmgarðsfari. Som hadde overvintret på [[Færøyene]] hadde hørt om hendelsen og ville ikke tilby Tróndur penger for guttene, men han var villig å frakte dem over til [[Norge]] mot betaling. Dette ble gjort, likevel vitner Færøyingesaga om at Tróndur var meget engstelig for at guttene skulle komme seg tilbake til [[Færøyene]] for å ta hevn. Ettersom handelsrutene til de norske vikingene på denne tiden strakk seg så langt øst som til Novgorod i Russland håpet Tróndur at det var her de kunne ende opp.

===Sigmundur Brestisson vender tilbake===
[[Fil:Sigmundur Brestisson Memorial in Sandvík by Hans Pauli Olsen.jpg|thumb|Minnestøtte over [[Sigmundur Brestisson]] i [[Sandvík]] på Færøyene]]
Tróndur sin frykt ble en realitet i 983 da både [[Sigmundur Brestisson]] og hans fetter Tóri Beinirsson vendte tilbake til [[Norge]] på oppdrag av den norske kongen [[Håkon Sigurdsson]]. Kong Håkon av Norge ønsket å få [[Færøyene]] tilbake under norsk kontroll, og samtidig som Sigmundur Brestisson og Tóri Beinirsson ønsket hevn over Tróndur ville de ved Tróndur sin død også bli landshøvdinger over [[Færøyene]] som igjen skulle bli et norsk len. [[Færøyingesaga]] vitner om at værgudene skal ha gitt fetterne fritt leie over Norskehavet og at de begge kom i godt behold til Færøyene tter et kort seilas. På Færøyene møtte de raskt på Svínoyar-Bjarni, som skal ha blitt tydelig overrasket. De to fetterne skal ha gitt Svínoyar-Bjarni en mulighet til å forklare seg. Når da Svínoyar-Bjarni fortalte at det var han som fikk Tróndur til å la være å drepe guttene skal de ha skånet han. Samtidig skal han ha avslørt at Øssur Havgrímssons, som var med på drapene, holdt til på [[Skúvoy]]. Da allierte de to fetterne seg med Svínoyar-Bjarni for å ta hevn over de som hadde drept fedrene deres. Ifølge sagaen skal Sigmundur Brestisson og Tóri Beinirsson samme dag som de fikk vite hvor Øssur var ha oppsøkt han sammen med over 50 av Svínoyar-Bjarni sine menn. Etter et kort møte skal Sigmundur ha drept Øssur i tvekamp.

Etter denne tvekampen mellom Sigmundur og Øssur eskalerte konflikten og det ble væpnede kamper mellom mennene til Sigmundur og Tróndur, samt deres tilhengere. Etter små sammenstøt krevde Tróndur at konflikten skulle avgjøres i [[Lagtinget (Færøyene)|Alltinget]], mens Sigmundur mente at det var rettmessig Kong Håkon av Norge som skulle avgjøre saken. Derfor dro Tróndur og Sigmundur til [[Norge]] i [[984]]. Der bestemte kong Håkon at Tróndur var skyldig på alle fire punkter:

* ''Mordet på Brestir og Beinir''
* ''Forslag til drap på Sigmundur''
* ''Forslag til drap på Tóri''
* ''Salg av de to guttene til en slavehandler''

Straffen ble at Tróndur skulle utbetale mannsbot til både Sigmundur og Tóri. Den norske kongen tilbød Tóri at han kunne fortsette å bo på [[Færøyene]] hvis han underkastet seg det norske herredømmet, samt overgi sine deler av Færøyene til Sigmundur. Tróndur gikk med på disse betingelsene som ble vedtatt på Alltinget på [[Færøyene]] i 985, selv om Tróndur var tydelig misfornøyd klarte han å få betingelsene omgjort slik at han fikk tre år på seg til å betale mannsboten. Da Tróndur og Sigmundur kom tilbake til Færøyene for å bli enig om vilkårene krevde [[Leivur Øssursson]], sønn av Øssur Havgrímssons som Sigmundur hadde drept i kamp hevn. Det ble derimot inngått en avtale om at Sigmundur skulle betale mannsbot til Øssur sin sønn, noe de begge godtok.

Sigmundur hadde etablert seg et liv i Norge før han reiste for å ta hevn på [[Færøyene]]. Derfor hentet han over sin kone og datter fra Norge til Færøyene i 986, hvor de ble resten av livet. Disse to er omtalt som de to første høytstående fruene i færøysk vikinghistorie.