Redigerer Vietnams historie (avsnitt)

== Etter Vietnamkrigen ==
[[Fil:South China Sea....A refugee woman cares for three small children on the replenishment oiler USS Wabash, AOR-5.... - NARA - 558538.jpg|thumb|En flyktningkvinne som tar seg av tre barn ble plukket opp fra en liten trebåt sammen med 24 andre flyktninger i [[Sørkinahavet]] [[5. august]] [[1979]]]] 
=== Båtflyktninger og omskoleringsleirer===
{{utdypende|Vietnamesiske båtflyktninger|Vietnamesiske omskoleringsleire}}
I motsetning til [[Røde Khmer]] i [[Kambodsja]], gikk ikke seierherrene til blodbad mot sine motstandere etter Vietnamkrigen. Men de som hadde hatt stillinger innen det sørvietnamesiske styret eller militære, samt innflytelsesrike personer innen [[intelligentsia]] og [[Den katolske kirke|kirkelige kretser]] sendt på såkalte ''[[Vietnamesiske omskoleringsleire|omskoleringsleirer]]'', som i realiteten var tvangsarbeidsleirer.

Under Vietnamkrigen hadde mange vietnamesere opplevd at den amerikanske tilstedeværelsen ødela viktige vietnamesiske verdier og kulturuttrykk, særlig gjennom [[alkoholmisbruk]]et, [[narkotika]]bruken og [[prostitusjon]]en, som nasjonalistiske vietnamesere hadde sett på med stor skam. De nordvietnamesiske makthaverne var etter erobringen av Sør-Vietnam, tidlig med å gjenopprette disse tradisjonelle verdiene, noe som utvilsomt hadde folkelig støtte.

Det skapte imidlertid visse spenninger da en rekke nordvietnamesiske soldater og partikadre oppdaget at det fiendebildet som var opparbeidet under krigen ikke stemte og at befolkningen ikke var så fattige og undertrykkede slaver for utenlandske imperialister som de hadde blitt framstilt i krigsretorikken. I stedet var det materielle nivået i sør, både med hensyn til mat, klær og andre forbruksvarer, bøker og musikk langt høyere enn hva de var vant til fra Nord-Vietnam. Ganske snart førte [[Kollektivisering|tvangskollektiviseringen]] i landbruket, restriksjoner for mat- og varetransport og overtakelsen av private virksomheter til matmangel og mangel på andre livsnødvendigheter.

[[Den nordvietnamesiske hær]]en hadde under krigen en renommé for å nådeløst straffe dem de oppfattet som «forrædere», og det var en frykt for at de ville sette i gang slike represalier også etter krigen. Flere hundre tusen forlot landet, blant annet som [[Vietnamesiske båtflyktninger|båtflyktninger]]. Blant disse flyktningen fantes det folk fra alle lag av befolkningen, men mange av dem som flyktet var folk som hadde støttet det sørvietnamesiske styret eller som fryktet kommunistisk forfølgelse blant annet med religiøst grunnlag.

=== Krig med naboland ===
[[Fil:Vietnam china.jpg|thumb|Kinas angrep på Vietnam i 1979]]
[[Fil:Schina sea 88.png|thumb|Plasseringen av de omstridte [[Paraceløyene]] og [[Spratlyøyene]]]]
:''Utfyllende artikkel: [[Den sino-vietnamesiske krig]]''
Som en reaksjon mot [[etnisk rensing]] av vietnamesere i [[Kambodsja]], og grenseovertredelser utført av [[Røde Khmer]], [[Den kambodsjansk-vietnamesiske krig|invaderte]] Vietnam Kambodsja sent i [[1978]]. Etter to ukers krig var Røde Khmer og dets leder [[Pol Pot]] fjernet fra makten. Men [[17. februar]] [[1979]] brøt [[den sino-vietnamesiske krig]] ut, da [[Kina]] angrep det nordlige Vietnam med nærmere 200&nbsp;000 soldater. Angrepet var hovedsakelig en straffeaksjon for at Vietnam hadde fjernet Røde Khmer, Kinas allierte, fra makten. [[16. mars]] [[1979]] trakk kineserne seg tilbake. Begge parter påberopte seg seier. Vietnamesiske styrker forlot ikke Kambodsja før i [[1989]], tross kinesernes invasjon og internasjonale handelsblokader. Flere grensesammenstøt mellom Kina og Vietnam forekom også i løpet av 1980-tallet.
{{utdypende|Den thailandsk-laotiske grensekrigen}}
Under [[den thailandsk-laotiske grensekrigen]] ble [[Laos]] angrepet av [[Thailand]]. Det har først i nyere tid kommet frem at vietnamesiske ekspedisjonsstyrker deltok i krigen på den laotiske siden.
{{utdypende|Johnson South Reef-trefningen}}
Det har vært militære sammenstøt om [[Spratlyøyene]] ([[vietnamesisk]]: ''Truong Sa'') i [[Sørkinahavet]], da en rekke land har framsatt krav om jurisdiksjon over de rundt 600 øyene, blant dem Vietnam. Det er både et rikt fiske rundt disse, samtidig som det er antatt å være store mengder olje i området. Området er omtalt i vietnamesiske kilder siden [[1600-tallet]]. Etter Frankrikes avtale med [[Nguyễn-dynastiet]], ble området administrert av det franske kolonistyret. Det mest alvorlige sammenstøtet var i [[1988]] mellom Kina og Vietnam, den såkalte [[Johnson South Reef-trefningen]] med rundt 70 drepte og savnede. I tillegg har det fra vietnamesisk side vært skyteepisoder med [[Taiwan]].

=== Økonomisk utvikling ===

==== Orientering mot Sovjetunionen ====
Siden krigen hadde beslaglagt alle ressursene hadde det ikke vært noen reell økonomisk vekst i perioden [[1965]] til [[1975]]. Videre førte flyktningstrømmen og de omfattende fengslingene til en mangel på kompetanse i offentlig styring og næringsliv. Den sosialistiske republikk Vietnam ble i stadig sterkere grad knyttet til Sovjetunionen og ble medlem av [[COMECON]] fra [[1978]]. Det ble også tegnet en såkalt vennskapstraktat, som i realiteten var en militær allianse.

==== Markedsøkonomi ====
[[Fil:CaiMonVillage.jpg|thumb|Risproduksjon ved landsbyen Cái Mon i [[Mekongdeltaet]]]]
Det var fram til [[1986]] lite økonomisk vekst i en ineffektiv [[planøkonomi]] og uten handel med de vestlige landene. De første fem årene etter Vietnamkrigen ble private foretak i sør overtatt av det offentlige og bøndene ble tvangskollektivisert i statlige [[Samvirke|landbrukskooperasjoner]]. Videre hadde bare staten lov til å frakte matvarer mellom provinsene. Dette førte raskt til matmangel og andre livsnødvendigheter. Selv det fruktbare [[Mekongdeltaet]], med sin tidligere store [[ris]]produksjon ble truet av sult.

Men siden økonomien ble rettet mot [[markedsøkonomi]] i [[1986]] og det har kommet til en forsoning med USA, har Vietnam hatt en av de raskest voksende økonomiene i Sørøst-Asia.