Redigerer Verneplikt (avsnitt)

=== Siviltjeneste ===
Den [[19. mars]] [[1965]] ble ''«loven om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner»'', eller den såkalte [[militærnekterloven]] vedtatt. Lovens §&nbsp;1 <ref>http://www.lovdata.no/all/tl-19650319-003-001.html#1</ref> konstaterer at om man ikke kan gjennomføre militær verneplikt uten å komme i konflikt med sine alvorlige overbevisninger og verdier, inkludert bruk av masseødeleggelsesvåpen slik de kan bli brukt i dagens forsvar, har man krav på fritak fra militærtjeneste. Tidligere måtte man inn til politiavhør og/eller eventuell rettssak for å kontrollere at man ikke «''lurte seg unna''», men i år 2000 ble det innført et system med egenerklæring da den tidligere ordningen ble sett på som både ressurskrevende og vilkårlig.<ref>http://www.stortinget.no/inno/1998/199899-023-003.html#2</ref> I praksis betyr dette at enhver vernepliktig som underskriver et fastlagt skjema fra Justisdepartementet får innvilget sin søknad om siviltjeneste. Eneste unntak fra denne praksisen har vært vernepliktige som tidligere er straffedømt for vold, disse får som regel sin søknad avslått. Denne utviklingen med oppmykingen av regelverket for å få innvilget siviltjeneste kan sees i sammenheng med at det å nekte militærtjeneste har blitt mer akseptert blant allmennheten.

I Norge måtte man tidligere utføre en 12 måneders (16 [[siviltjeneste|måneder fram til 1997) siviltjeneste]] om man fikk søknaden sin godkjent. Andre regler gjaldt for de som allerede hadde avtjent alminnelig førstegangstjeneste og som var i [[Heimevernet]]. Resterende tjenestetid i Heimevernet ble da lagt til grunn. Dette vil si 6 dager årlig til det året en fyller 44 år. Som sivilarbeider jobbet man på en offentlig helse- eller omsorgsinstitusjon, kulturinstitusjon eller hos en humanitær organisasjon. Man hadde tidligere to instanser for siviltjeneste: [[Dillingøy leir]] som dekket sør- og øst-landet og [[Hustad leir]] som dekket Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge. Den [[15. november]] [[2004]] ble Hustad leir omgjort til fengsel og siviltjenesteadministrasjonen overflyttet til Dillingøy, nå med navnet «Siviltjenesten i Norge». . Antall sivilarbeidere lå årlig mellom 2 og 3000 fra midten av 1970-tallet til like etter årtusenskiftet, da antallet gradvis ble redusert. Dette utgjorde ca. 10&nbsp;% av alle som avtjente verneplikt.

Siviltjenesten ble avskaffet i 2012.<ref>{{Kilde www |url=http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Flere-sokte-fritak-fra-forstegangstjeneste-7089882.html |tittel=Aftenposten - Flere søkte fritak fra førstegangstjeneste (2013) |besøksdato=2013-01-22 |arkiv-dato=2015-02-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150221171521/http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Flere-sokte-fritak-fra-forstegangstjeneste-7089882.html |url-status=yes }}</ref> Antallet som søkte om fritak hadde også sunket drastisk de siste årene. I 1998 var det 3008 personer som søkte fritak av overbevisningsgrunner. I 2010 var tallet sunket i 345 personer. Av årskull på rundt 60 000 vernepliktige var det bare rundt 8000 som gjennomfører førstegangstjeneste i 2010. Flertallet i [[justiskomiteen]] mente derfor at avviklingen av den sivile verneplikten ville ha svært liten effekt på Forsvarets operative evne.<ref>{{Kilde www |url=http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Stortinget-avvikler-sivil-verneplikt-6757717.html |tittel=Aftenposten - Stortinget avvikler sivil verneplikt (2012) |besøksdato=2013-01-22 |arkiv-dato=2012-03-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120312204830/http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Stortinget-avvikler-sivil-verneplikt-6757717.html |url-status=yes }}</ref>