Redigerer Valldal (avsnitt)

=== Snorres kongesagaer ===
Valldal blir nevnt i Snorres kongesagaer, nærmere bestemt i sagaen om [[Olav den hellige]]. I denne sagen kan man lese om Olav den helliges, kamp med sjøormen i [[Storfjorden (Sunnmøre)|fjorden]]. Til slutt får Olav slengt den i fjellveggen av [[Syltefjellet]]. Den dag i dag kan man se [[Sylteormen]] i den bratte sørvendte veggen av [[Syltefjellet]]. Rett ovenfor sentrum i Valldal, Sylte finner man [[Olavsstøtta]] den er reist der det sies at Olav den hellige satt og så på båtene sine brenne, slik at fienden ikke skulle kunne nyttiggjøre seg av disse, før han satte avgårde fram over Valldalen. Lenger fremme i dalen finner man ''Olavskilda'' som sies å ha helbredende effekt. Helt fram til vår tid har man gitt vannet til husdyr som ikke var friske. Under Olavs vandring oppover dalen fikk han hjelp av folkene som bodde på gården Grønning for å komme seg gjennom Skjærsurda, og som takk for hjelpen sa Olav at kornet aldri skulle fryse, noe det ifølge de lokale innbyggerne heller aldri har gjort.

Den ligger om lag 17 km fra kommunesenteret [[Sylte (Norddal)|Sylte]], mellom [[Gudbrandsjuvet]] og Langdal. [[Fylkesvei 63]] fra [[Romsdal]] og [[Trollstigen]] passerer gjennom bygda.

Fra [[Heimskringla|Snorres saga]] om [[Olav den hellige]], reisen gjennom Valldal til [[Lesja]] (nr 179):<ref>Asphjell, Turid mfl. (red): ''Til seters - setrar i Norddal''. Valldal bygdekvinnelag, 2012.</ref> 
{{sitat|Så gikk kongen og alle andre til måltid, da kongen var mett spurte han om det var en seter i dalen ovenfor uren og nær fjellet som de kunne bo i om natten. Bruse sier: 'Det er en seter der som heter Grønningene, men der kan ingen være om nettene på grunn av herjing av troll og vonde vetter som er der på seteren.' Siden sa kongen at de skulle gjøre seg klare, og at han ville være natta over der på setra. Da kom den mannen som stod for kosten til ham og sa at det var fullt opp av mat 'og jeg vet ikke hvor den er kommet fra.' Kongen takker Gud for denne sendinge, og lot lage bører med mat til de bøndene som dro ned dalen, sjøl ble han på setra om natta.|Snorre: Olav den helliges saga (vers 179)<ref>Snorre Sturluson: Norges kongesagaer; språklig bearbeidet av Kjeld-Willy Hansen, John Larsen og Dyre Vaa. Libri Art 1995, s.36.</ref>}}