Redigerer Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms (avsnitt)

== Frigjøring ==
{{Utdypende|Frigjøringen av Øst-Finnmark}}
[[Fil:Crown_Prince_Olav_Lt_Gen_Sherbakov_Col_Arne_Dagfin_Dahl.jpg‎|miniatyr| Middag i [[Kirkenes]] i juli 1945. [[Den røde armé|Sovjetiske tropper]] var gruppert i Øst-Finnmark fra oktober 1944 til 25. september 1945. Bak fra høyre oberst [[Arne Dagfin Dahl]], [[Olav V|kronprins Olav]] og øverstkommanderende for sovjetiske styrker i Øst-Finnmark generalløytnant Sjtsjerbakov (Владимир Иванович Щербаков, 1901–1981).{{Byline|type=Kilde|''Det organiserte forsvar i Nord-Norge og Distriktskommando Nord-Norge i 100 år'' (utgitt av [[Hæren]] 1997)}}]]
[[Fil:Soviets meet Norwegians.jpg|miniatyr|[[Den røde armé|Sovjetiske soldater]] møter norske ungdommer 1944.{{Byline|Fort Leavenworth Media Support Center }}]]
[[Fil:Frivillige under fanene i Finnmark (16766374934).jpg|miniatyr|Straks etter frigjøringen av Kirkenes meldte over 1000 frivillige seg til de norske styrkene som drev vakthold i de frie områdende. Bildet viser skytetrening. {{byline|NTBs krigsarkiv I Riksarkivet}}]]

Sovjetiske styrker befridde Kirkenes 25. oktober 1944 etter at de hadde krysset Pasvikelven flere steder 23 og 24. oktober.<ref name="ReferenceD"/> Da de tyske okkupantene i Norge endelig kapitulerte i mai 1945, var det bare omkring {{formatnum:3000}} norske soldater i Finnmark som sørget for norsk suverenitet i områdene og hjalp den hardt rammede lokalbefolkningen. Etter ordre fra [[Sovjetunionen]]s regjering forlot de siste sovjetiske tropper norsk territorium den 25. september 1945.<ref>{{Kilde bok| ref= | forfatter= | redaktør= Sven G. Holtsmark| utgivelsesår= 1995| artikkel=| tittel= Norge og Sovjetunionen 1917-1955| bind=| utgave= | utgivelsessted=Otta | forlag=J. W. Cappelen| side=367| isbn=82-02-14130-3| id=| språk=norsk| kommentar=| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010060103046}}</ref><ref>Det eksisterte en: ''Overenskomst om siviladministrasjon og jurisdiksjon i norske områder befriet ved en sovjetrussisk styrke'', undertegnet 16. mai 1945. ({{Kilde bok| ref= | forfatter= | redaktør= Sven G. Holtsmark| utgivelsesår= 1995| artikkel=| tittel= Norge og Sovjetunionen 1917-1955| bind=| utgave= | utgivelsessted=Otta | forlag=J. W. Cappelen| side=325-327| isbn=82-02-14130-3| id=| språk=norsk| kommentar=| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010060103046}}) Generalløytnant Sherbakov kjente ikke til denne avtale. Militærmisjonen ble derfor knyttet til 114. infanteridivisjon og ikke 14. arme. ({{Kilde bok| ref= vbn| forfatter= Andersen, Trygve| redaktør= | utgivelsesår= 1997 | artikkel=| tittel= Varanger bataljons historie 1898-1995| bind=| utgave= | utgivelsessted= Alta| forlag= Finnmark regiment| side= 220| isbn= 82-994523-0-9| id=| språk= norsk| kommentar=| url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008081200055 }})</ref> Den frie delen av Norge ble styrt fra [[Rørbua]] i Bjørnevatn under ledelse av Fylkesmann Peder Holt frem til resten av Norge ble fritt 8. mai 1945.

I kampene i Norge fra 18.oktober 1944 mistet, i henhold til den sovjetiske generalstabens data, som ble lagt frem for den norske regjeringen i januar 1945, 611 soldater og offiserer livet, mens 1501 ble såret.<ref>{{Kilde bok|tittel=Operasjon asfalt|etternavn=Soleim|fornavn=Marianne Neerland|utgiver=Orkana akademisk|år=2016|isbn=9788281042780|utgivelsessted=|side=27|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

I operasjon Crofter ble Force 138 som bestod av Den norske militærmisjonen til Sovjetunionen, representanter for Civil affairs, Avsnittskommando Finnmark, Marineavsnitt Finnmark og 2. Bergkompani, fraktet til [[Liinakhamari]] om bord på britiske krigsskip<ref name="LR2" />.
En liten militær norsk styrke (280 mann i [[Brigaden i Skottland|2. Bergkompani]]) kom 10. november fra Murmansk til Finnmark, denne styrken var under sovjetisk kommando til februar 1945 og var den eneste norske styrken som deltok i frigjøringen. Norsk deltakelse i frigjøringen av Finnmark var mest symbolsk og var dels politisk motivert.<ref name="Bergkompaniet" /> Ved nyttår kom også en del av den norske [[Reservepolitiet|politistyrken]] fra Sverige og det ble rekruttert vernepliktig i landsdelen, til sammen var den norske styrken i Finnmark på {{formatnum:3000}} mann våren 1945. I den norske styrken inngikk også mannskaper som hadde deltatt ved Gratangsfronten i 1940.<ref name="Petterson94" /> Det var ingen regulære kamper mellom norske og tyske styrker, bare mindre tilfeldige sammenstøt med tyske patruljer.<ref name="Bull 1995"/> De norske styrkene trakk i november og desember vestover, noen til Hopseidet og Sørøya, andre opp Tanadalen og til Kautokeino. I februar var det trefninger i Indre Billefjord og Sortvik, fem norske falt.<ref name="Petterson94" /> Den norske styrken i Finnmark sto først under sovjetisk kommando.<ref name="KK241014"/> Bergkompaniet patruljerte vest for Tana i det nedbrente Finnmark. Den norske styrken ble overført til Distriktskommando Finnmark i februar 1945. Fire mann fra kompaniet falt og tolv ble tatt til fange av tyske styrker.<ref name="Bergkompaniet" /> To dager før tysk kapitulasjon angrep en tysk styrke den norske observasjonsposten på Hopseidet der [[Drapene på Hopseidet|seks sivile ble drept]].<ref>NRK: [http://www.nrk.no/finnmark/_-tragedien-ligger-som-ei-klam-hand-over-fjorden-1.12313773  – Tragedien ligger som ei klam hånd over fjorden], publisert 16. april 2015.</ref> Omkring 80 ungdommer utrustet med lette våpen dannet en liten geriljagruppe på [[Sørøya (Finnmark)|Sørøya]] og skulle blant annet forberede [[Børfjord]] som base for båter og fly.<ref>[http://www.nrk.no/fordypning/ungdomsgeriljaen-mot-tyskerne-1.7580543 Norske tenåringssoldater kjempet mot tyskerne], NRK, publisert 5. april 2011. lest 2. november 2014.</ref> I månedsskiftet februar-mars 1945 var det flere trefninger mellom den norske styrken på Sørøya og tyske patruljer med båt. Den norske styrken ble også bombet. Seks nordmenn falt og fjorten ble tatt til fange. Marinens skøyte «Kvalsund» var bevæpnet og patruljerte vestover fra Kirkenes.<ref name="ReferenceH">[[#refDagbok|''Krigens dagbok'' (1984)]], s. 506</ref>

Etter tysk tilbaketrekking forekom det skamklipping av norske jenter som hadde vært sammen med tyske soldater.<ref>[http://www.nrk.no/fordypning/skamklipt-av-norske-soldater-1.11236441 Ble skamklipt av norske soldater], NRK, 13. september 2014.</ref> Det er uklart om det var soldater fra det norske kompaniet fra Skottland eller lokale frivillige soldater som sto for tvangsklippingen.<ref>[http://www.nrk.no/nordnytt/_-ble-skamklipt-av-lokale-soldater-1.12051896 – Ble skamklipt av lokale soldater] NRK, 19. november 2014, lest 26.11.2014.</ref>

=== Sovjetisk strategi ===
De sovjetiske styrkene krysset ikke [[Tana (elv)|Tana]] som de nådde 8. november 1944.<ref name="urn.nb.no"/> I den sovjetiske generalstaben var det mange som mente at Sovjet av strategisk hensyn burde ta kontroll over deler av Nord-Norge, men det er lite som tyder på at synet ble støttet av [[Stalin]] og [[Vjatsjeslav Molotov|Molotov]]. Dette ifølge historikerne Stian Bones og Jens-Petter Nielsen. Stalin aksepterte at Norge tilhørte den britiske [[interessesfære]]n. I både generalstaben og utenriksdepartementet var det konkrete forslag om å skyve grensen til Tana samt å kreve sovjetisk militær tilstedeværelse i Tromsø, Hammerfest og Vadsø.<ref>Aftenposten, 24. oktober 2014.</ref> Et radikalt forslag i det sovjetiske utenriksdepartementet og generalstaben gikk ut på å flytte den sovjetiske grensen til Tana samtidig som Sovjet og Norge skulle ha et felles ansvar for forsvar av Nord-Norge ellers. Noe slikt forslag ble aldri fremmet overfor norske myndigheter (det ble imidlertid fremmet forslag om å endre Svalbards status). Finnmark var militærstrategisk lite viktig for Sovjet, det som betydde noe var å innta Tyskland og Berlin og dermed få slutt på krigen. Ifølge Holtsmark var nordområdene i periferien av Sovjetunionens strategiske interesser, sammenlignet med ordningen av Sentral-Europa etter krigen. De politiske omkostningene med sovjetisk tilstedeværelse i Nord-Norge ville trolig vært store. I 1946 godtok Sovjetunionens ledelse en felles grensekommisjon som skulle foreta en ny demarkering av den nye norsk-sovjetiske grensen basert på den finsk-norske grensen fra før krigen.<ref name="Holtsmark">Holtsmark, Sven G.: Nord-Norge i sovjetisk planlegging 1944–1945. ''Ottar'', nr 4/1994 (hefte nr 202), utgitt av Tromsø Museum.</ref>

=== Tysk patruljering===
[[Fil:A-Norwegian-guard-watching-the-movements-of-the-Germans-142341996011.jpg|miniatyr|Norsk soldat holder øye med tyske styrkebevegelser i 1945.]]

Etter at de tyske styrkene hadde trukket seg tilbake ble det plassert eller sendt ut såkalte jaktkommandoer eller jaktpatruljer (tysk: ''winterbewegliche Jagdkommandos''). Disse små tysk styrkene opererte i området mellom Lyngen og Tana på jakt etter nordmenn som hadde gjemt seg. I et par tilfeller kom disse i kamp med de norske styrkene som patruljerte i området. I Kistrand lå det helt fram til april 1945 en styrke på 30 mann.<ref name="2B" /> Riksveg 50 var til dels ødelagt og minelagt, og snøoverbyggene var nedbrent. Jaktkommandoene i evakuert område hadde dermed kontakt med hovedstyrken bare sjøveien. Den mest fremskutte posisjonen var «Adlerhorst» ved [[Porsangerfjorden]]. Hauglid skriver at det gjentatte ganger var sammenstøt mellom jaktkommandoene og norske streifpatruljer som beveget seg inn i ingenmannsland. Noen nordmenn falt eller ble tatt til fange i disse trefningene. De tyske jaktkommandoene besto til dels av SS-soldater forsterket med norske frontkjempere som også fungerte som kjentmenn. De omkring 1000 overvintrerne på [[Sørøya (Finnmark)|Sørøya]] ble jaget fra sted til sted av tyske patruljer. En tropp norske soldater under ledelse av kaptein Johan Godø ble landsatt på Sørøya for å hjelpe befolkningen. General Rendulic skal ha oppfattet soldatene på Sørøya som forberedelse til alliert landgang i Finnmark.<ref name="Hauglid">{{ Kilde bok | forfatter = Hauglid, Anders Ole | utgivelsesår = 1985 | tittel = Til befolkningen!: brannhøsten 1944 : gjenreisingen etterpå | isbn = 8200057852 | utgivelsessted = Tromsø | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080304039 | side = }}</ref> Tyske skip fortsatte å patruljere kysten av Finnmark etter tilbaketrekkingen.<ref name="ReferenceA"/> Lasteskipet «Iddefjord» ble angrepet i Kirkenes havn av tysk ubåt 9. februar 1945.<ref name="ReferenceG"/>