Redigerer Tamkatt (avsnitt)

== Inndeling av tamkatten ==
[[Fil:Norwegian forest cat.jpg|miniatyr|upright|[[Norsk skogkatt]]{{Byline|Anonym bruker}}]]
[[Fil:Sandypoints Chakri.jpg|miniatyr|upright|[[Siameser]] fikk sin første [[rasestandard]] i 1892.{{Byline|Francesca Pinto}}]]
[[Fil:Persialainen.jpg|miniatyr|upright|[[Perser]]{{Byline|Anonym bruker}}]]
[[Fil:Ocicat Rizzo moving.jpg|miniatyr|upright|[[Ocicat]]{{Byline|T. Bjørnstad}}]]
Tamkatter kan deles inn på mange måter. I dag er det mest vanlig å skille mellom såkalte ''alminnelige huskatter'' (katter som formerer seg mer eller mindre fritt) og ''rasekatter'' (katter som stort sett formerer seg med menneskelig assistanse). Videre deler man gjerne disse inn som ''korthårede'' og ''langhårede'' individer, samt [[kjønn]]. Rasekatter deles videre inn i [[Liste over katteraser|katteraser]] og [[genetisk variasjon|varianter]].

=== Huskatter ===
Huskatter er i realiteten [[bastard]]er, altså katter som oppstår ved naturlig seleksjon (altså tilfeldige paringer). Typen kalles huskatt og er den klart mest alminnelige tamkatten. For mange har huskatten opp gjennom historien vært et nyttig redskap, for eksempel i kampen mot små [[skadedyr]], som [[rotter]] og [[mus]], og det finnes vel knapt et [[gårdsbruk]] i landet som ikke har eller har hatt katt. I urbane strøk kan imidlertid huskatten bli er problem, dersom den fritt får formere seg og ferdes omkring. Katter som ikke har et hjem blir raskt forvillede løskatter, for katten er ikke like godt domestisert som hunden. Sandkasser på lekeplasser og lignende blir i så måte ofte utsatt for fornødne katter, noe som er lite hyggelig for både barn og voksne. Nå anbefales det derfor, at frittgående katter som ikke brukes i avl, blir [[sterilisering|sterilisert]], for å unngå ukontrollert løsavl. For katter som tilbringer tiden inne, finnes det spesielle kattedoer til å løse dette problemet. Disse fylles med [[kattesand]], som siden kan kastes.

=== Rasekatter ===
Rasekatter, slik man forestiller seg de mange ulike katterasene i dag, oppsto først sent på [[1800-tallet]]. Ved den første katteutstilling i [[Crystal Palace (London)|Crystal Palace]] i [[London]] i [[1871]] ble det vist fram 25 klasser med katter, men svært få rasekatter slik vi kjenner dem. [[Europeisk korthår]] og [[perser]] var med, samt en tidlig variant av [[burmeser (katt)|burmeser]]. Man kan derfor konkludere med at rasekatter er et resultat av den økte velstanden som oppsto i Europa på 1800-tallet, i likhet med de mange [[Liste over hunderaser|hunderasene]] som ble skapt på denne tiden.

Rasekatter pleier ikke å ferdes fritt omkring, fordi de ofte er svært kostbare. De er imidlertid like dyktige jegere som huskatten, selv om flere av rasene ikke har en pels som passer særlig bra i Norge. [[Norsk skogkatt]] er et eksempel på en rasekatt som passer inn i vår fauna og som tåler godt det [[Norden|nordiske]] [[klima]]et.

[[Norske Rasekattklubbers Riksforbund]] (NRR), som organiserer rasekattklubbene i [[Norge]], anerkjenner 37 [[Liste over katteraser|katteraser]], men disse må på ingen måte forveksles med en komplett liste over alle såkalte renrasede katter (rasekatter). NRR er tilsluttet [[Fédération Internationale Féline]] (FIFé), som er et internasjonalt forbund som organiserer en rekke nasjonale rasekattforbund. Det finnes imidlertid flere slike internasjonale rasekattforbund, der andre katteraser kan være representert.