Redigerer Tacitus (avsnitt)

=== Prosastil ===
Tacitus’ latinske stil er høyt verdsatt.<ref> Dudley, Donald R. (1966): Introduction to: ''The Annals of Tacitus''. NY: Mentor Book,. s. xiv. Sitat: «No other writer of Latin prose—not even Cicero—deploys so effectively the full resources of the language.»</ref> Selv om hans stil har en storslagenhet og veltalenhet, takket være hans retoriske utdannelse, er den meget konsis og kortfattet, selv epigrammatisk — setningene er sjelden blomstrende eller vakre, men deres punkter er alltid klare. 

Hans historiske verker fokuserte på de indre motiver av dets karakterer, ofte med gjennomtrengende innsikt, skjønt det er diskutabelt hvor mye av hans innsikt som er korrekt, og hvor mye som er overbevisende grunnet hans retoriske dyktighet.<ref>Taylor, John (1998): ''Tacitus and the Boudican Revolt''. Dublin: Camvlos, s. 1 ff</ref> Han er på sitt beste når han gjennomgår hykleri og forstillelser, eksempelvis følger han en fortellende redegjørelse av Tiberius’ som avslo tittelen ''pater patriæ'' ved å minne om en lov som la ned forbud mot enhver «forrædersk» tale eller skrift — og den overfladiske forfølgelse som fulgte.<ref>''Annaler'', 1,72</ref> Andre steder sammenlignet han Tiberius’ offentlige distribusjon av brannhjelp<ref> ''Annaler'', 4,64–66</ref> til hans forsømmelse i stoppe pervertering og misligheter av rettsvesenet som han hadde påbegynt. Selv om denne formen for innsikt har gitt Tacitus lovprisning, har han også blitt kritisert for å overse den større sammenheng.

Tacitus’ litterære gjeld, både i språk og i metode, er først og fremst [[Gaius Sallustius Crispus|Sallustius]] (død 34 f.Kr.), og [[Ammianus Marcellinus]] (død ca. 391–400) er den senere historikeren som fulgte ham nærmest i stil.