Redigerer Sveriges historie (avsnitt)

== Gustavianske tid (1772–1809) ==
{{utdypende|Den svenske forfatningen av 1772}}
Gustaviansk tid er knyttet særlig til [[Gustav Ⅲ av Sverige|Gustav IIIs]] regjeringstid.{{Sfn|Jensen|1962|s=151-152}} Den svenske forfatningen av 1772, også kalt den gustavianske forfatningen er den [[grunnlov]] som Gustav III la fram og fikk vedtatt av [[Sveriges riksdag|riksdagen]] [[21. august]] [[1772]], etter hans statskupp to dager tidligere.{{Sfn|Jensen|1962|s=151-152}} Dette vedtaket kom etter at flere av hans politiske motstandere og medlemmer av [[riksrådet]] hadde blitt arrestert. Denne var gjeldende rett i Sverige fram til forfatningen av 1809 og i [[Finland]] fram til selvstendigheten i [[1919]].

Gustav III opprettholdt trykkefriheten, styrket [[Religionsfrihet|religionsfriheten]], mildnet straffene og avskaffet tortur. Gustav gikk i 1788 til angrep på Russland og det ble sluttet fred i 1790 uten at noe var oppnådd. I 1805 gikk [[Gustav IV Adolf]] i et stort forbund mot Frankrike og Napoleon. Etter 
[[freden i Tilsit]] (1807) gikk Russland og Frankrike i allianse og Sverige ble truet fra tre kanter. I 1809 ble Finland overtatt av Russland. Misnøye med det eneveldige kongestyret og med utenrikspolitikken ført til at offiserene gjør statstkupp og avsatte Gustav IV Adolf i 1809. [[Karl XIII]] ble innsatt som konge og landet fikk en fri forfatning med grenser for kongens makt. Den danske prins [[Christian August]] ble valgt til tronfølger etter den barnløse Karl XIII; Christian August døde året etter mens adoptivfaren Karl XIII fortsatt regjerte.{{Sfn|Jensen|1962|s=151-152}}