Redigerer Svensk (avsnitt)

=== Fonotaks ===

Som i mange andre [[germanske språk]] pleier stavelser i svensk å være lukkede (slutter på en konsonant), og en relativt stor mengde konsonantopphopninger er mulig både i sluttstilling og i startstilling. Selv om disse ikke er like varierte som i visse [[slaviske språk]], finnes eksempler på opptil åtte konsonanter når visse fremmedspråklige ord kombineres med svenske bøyningsregler, og opphopningene kan være enda større om man regner med svenskens tendens til å danne lange sammensatte ord. Svenskens stavelsesstruktur kan beskrives med følgende formel:

:(K)(K)(K)V(K)(K)(K)

Dette betyr at et svensk [[morfem|enstavelsesmorfem]] kan ha opptil tre konsonanter foran og etter stavelseskjernen (som alltid er en vokal). Alle konsonanter utenom {{IPA|/ŋ/}} kan forekomme i begynnelsen av morfemer, og det finnes sammenlagt seks mulige konsonantkombinasjoner på tre bokstaver i forstilling, som alle begynner med {{IPA|/s/}}, og sammenlagt 31&nbsp;ulike konsonantkombinasjoner på to bokstaver. Alle konsonanter utenom {{IPA|/h/}} og {{IPA|/ŋ/}} forekommer i sluttstilling, og antall sluttkombinasjoner er sammenlagt 62. I enkelte tilfeller kan dette føre til ord som er vanskelige å uttale, som «västkustskt», som består av ordet «västkust» (vestkyst) med adjektivendelsen «-sk-» og intetkjønnsendelsen «-t» og det (for det meste teoretiske) eksempelet «herbstskts» med samme endelser som i forrige eksempel, men med enda en «-s» for å markere [[genitiv|eieform]].

Samtlige vokalfonemer, korte og lange, forekommer i trykksterke stavelser. Trykksvake stavelser kan kun være korte, og kort {{IPA|/e/}} samt {{IPA|/ɛ/}} sammenfaller derfor. I stavelser der det forekommer en trykksterk stavelse, er samtlige vokaler utenom {{IPA|/u/}} og {{IPA|/o/}} differensierte. Trykksvake stavelser etter trykksterk stavelse får suksessivt færre alternativer, og i den tredje trykksvake etter trykksterk forekommer kun {{IPA|[a]}}, {{IPA|[ɛ]}} og {{IPA|[ə]}}.