Redigerer Sveits (avsnitt)

=== Etterkrigstiden ===
[[Fil:Palais des nations.jpg|thumb|''[[Palais des Nations]]'' i [[Genève]] var hovedkvarter for [[Folkeforbundet]] i mellomkrigstiden, og har siden 1950 vært brukt av [[FN]]. På tross av det sterke FN-nærværet i Sveits ble ikke landet selv medlem før i 2002.]]
Etter krigen var flere allierte land skeptiske til Sveits på grunn av handelen med Tyskland. I 1946 ble Sveits tvunget av de vestallierte, og USA spesielt, til å betale tilbake 250 millioner franc til de okkuperte sentralbankene. Sveits valgte å stå utenfor [[FN]], og beholdt linjen med streng nøytralitet.

I 1959 ble den såkalte [[Forbundsrådet (Sveits)|trylleformelen]] (''Zauberformel'') innført i sveitsisk politikk. I et kompromiss mellom de største politiske partiene ble man enig om at regjeringen heretter skulle ha to liberale medlemmer, to konservative medlemmer, to sosialdemokratiske medlemmer, og ett medlem fra bondepartiet ([[Schweizerische Volkspartei]]). Dette brede samarbeidet bestod helt til 2003, og gav regjeringen en unik arbeidsro til å gjennomføre en langsiktig politikk. Sveits har derfor hatt lav arbeidsledighet og jevn økonomisk vekst gjennom mesteparten av etterkrigstiden.

Utover på 70-tallet ble det sveitsiske samfunnet mer liberalt og moderne. I 1971 fikk kvinner stemmerett i føderale valg (men i kantonen [[Appenzell Innerrhoden]] fikk ikke kvinner stemmerett før i 1990). Samtidig ble den stivbente ekteskapslovgivningen myket opp, og fra 1981 garanterte et grunnlovstillegg like rettigheter for menn og kvinner.

Den sterke sveitsiske økonomien tiltrakk seg mange immigranter fra 1980-tallet og utover, blant annet fra [[Jugoslavia]] og [[Tyrkia]]. Dette har etter hvert ført til sterk motstand mot innvandring, og en tiltagende fremmedfrykt, der spesielt [[Schweizerische Volkspartei]] har vokst stort på innvandringsmotstanden.