Redigerer Sulitjelma gruber (avsnitt)

==== Første verdenskrig forårsaker store problemer ====
Første verdenskrig skapte store problemer for internasjonal handel som Sulitjelma var en del av. Etterspørselen etter kobber økte, men verket var avhengig av kull og koks som ble produsert av de krigførende partene. Mangel på kull og koks skapte problemer ikke bare for smeltehytten, men også for [[damplokomotiv]]ene, fraktebåtene, [[heisekran]]ene på kaiene, samt for husholdningene. De elektriske smelteovnene som egentlig var på eksperimentstadiet, ble brukt mer og mer i den ordinære driften. Etter en tid ble det også problemer å få tak i kullelektroder, og dermed måtte disse ovnene stoppes.<ref name="KLO" />

Det oppsto så store problemer med tilgang på brensel at direktøren ved hovedkontoret i Helsingborg skrev i et brev: ''«Vore det icke möjligt att i större utsträkning äfven upptaga och tillgodogöra sig alla de trädstubbar, som ju i otalig mängd förekomma i våra skoger?».'' For vinteren 1916-1917 ble det innført rasjonering av kull for alle husstander i Sulitjelma. Hver familie fikk kun en bøtte kull per dag. I februar 1917 ga direktør Andreas Quale ordre til avdelingssjefene: ''«Paa grund af det knape kulforraad og de yderst smaa udsikter til foreløpig at erholde ny tilførsel af denne vare, meddeles herved, at den størst mulige indskrænkning strax skal foretages i alt forbruk af kul».'' Verket som på denne tiden hadde egen skogforvalter satte i gang med planer for forsert vedhugst, stubbebryting og torvuttak. En fant ut at myrene i området var av god kvalitet, dermed bestiltes to store elektriske maskiner for torvdrift. Flere fikk kurs i utnyttelse av torv.<ref name="KLO" />

Torvdriften ble ingen stor suksess, og situasjonen ble ikke bedre. Det ble sett på andre energikilder. Ingeniørene fikk i oppdrag å bygge om smeltehytten til kun elektrisk kobbersmelting. Styret besluttet å bevilge 44&nbsp;000 kroner til ny elektrisk smelteovn. Det ble også bestemt at det skulle bygges et kraftverk på 3&nbsp;500 hk ved Gjertruddammen for å skaffe elektrisk kraft til smelteovnen. Imidlertid var det mange problemer med å få realisert disse planene. Lønnsomheten i fiskeriene var stor, mange ville heller foretrekke å delta på [[Lofotfiske]]t enn å arbeide i Sulitjelma. Arbeidsforholdene i smeltehytten var på denne tiden viden beryktet for den forferdelige svovelrøyken. De få som ble rekruttert til bedriften i denne tiden sa at om de ble overført til smeltehytten, ville de si opp øyeblikkelig.<ref name="KLO" />

Første verdenskrig sluttet i november 1918, mens den nye elektriske ovnene og mye annet avansert utstyr var under montering. Verden ble kastet ut i økonomisk kaos, noe som slo inn over Sulitjelma på nyåret 1919. All produksjon stanset for en tid opp, og enkelte gruver ble aldri satt i drift. Smeltehytten ble stanset den 21. februar. Arbeidet fortsatte med å sette opp den elektriske ovnen, men ovnen ble ikke satt i drift. I de ti påfølgende år ble det nemlig ikke framstilt kobber i Sulitjelma.<ref name="KLO" /> Årsaken var finansielle problemer og dramatiske arbeidskonflikter.