Redigerer Studentersamfundet i Trondhjem (avsnitt)

=== 1918–1940 ===
I 1918 solgte Samfundet Cirkus til Trondheim kommune. Studentene hadde bruk for midlene, kommunen hadde bruk for tomten, så Samfundet fikk en god pris. Studentene fikk deretter leie huset av kommunen på svært gode vilkår, helt til deres eget runde, røde hus sto ferdig på den andre siden av Nidelva i 1929.{{Sfn|Bratberg|1996}}{{Efn|Cirkus ble beslaglagt av tyskerne under [[andre verdenskrig]], og brukt som lagerlokale. Etter krigen var huset i dårlig forfatning, og det ble revet i 1951.{{Sfn|Bratberg|1996|s=130}}}}

I 1922 ble Norges lærerhøgskole opprettet på Lade i Trondheim. Skolen ble opprinnelig etablert for å gi lærere mulighet til å få tilleggsutdannelse, gjennom kurs på rundt 8 måneder. Det krevdes ikke [[Examen artium|artium]] for å komme inn, elevene var dermed ikke studenter, etter tidens definisjon,{{efn| ''Under Dusken'' vår 1930, nr. 8: En student er et individ som har tatt artium, hvorved det har oppnådd, visstnok ofte, et minimum av landets høyeste almendannelse, og som så, immatrikulert ved universitet eller høiskole, efter en del forberedende prøver velger et spesialstudium og sysler med dette i en årrekke hvoretter eksamen avlegges, som regel efter fullført og godkjent vitenskapelig arbeide, hovedoppgave eller diplom. […] Kan elevene på lærarhøgskulen ute på Lade kalles studenter? Dette spørsmål må vi besvare med et absolutt nei. Der kreves ikke artium for å bli optatt der, ikke foregår det noen immatrikulering, ikke drives der spesialstudium i en årrekke. Det hele er et kursus på 8 til 9 måneder for folkeskolens lærere for å gi dem anledning til å skaffe sig større almendannelse og utvide deres pedagogiske kvalifikasjoner. Et aldeles fortreffelig kursus således, men studium kan det ikke kalles og elevene da heller ikke studenter.}} og de fikk ikke medlemsrett i Studentersamfundet i Trondhjem før flere tiår senere.[[File:F-II-Digital-7253.tif|thumb|Samfundsbygningen i Elgesetergate 1 ble trolig gulmalt i 1939 og senere rødt igjen ca. 1962<ref>{{cite web|url=|title=Studentersamfundet i Trondhjem|website=WikiStrinda|publisher=Strinda historielag|access-date=18. februar 2020|quote=}}</ref>]][[Fil:Studentersamfundet Trondheim 02.jpg|thumb|Samfundet sett fra luften før «Nybygg» var oppført. {{Byline|Trondheim Havn}}]]

==== 1920-årene og politikk ====
I 1920- og 1930-årene begynte Samfundet å merke at det var store forandringer på gang i samfunnet utenfor. [[1920-årene]] var til dels preget av økonomisk nedgang i det norske samfunnet.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Norges historie fra 1905 til 1939|url=https://snl.no/Norges_historie_fra_1905_til_1939|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2025-02-13|besøksdato=2025-03-11|språk=no|fornavn=Knut Are|etternavn=Tvedt}}</ref> 

Allerede i de første 1920-årene oppsto den [[Kommunisme|kommunistiske]] organisasjonen [[Mot Dag]] i Oslo, og den fikk ganske snart kontroll over [[Det Norske Studentersamfund]] i Oslo. På denne tiden hadde studenttallet i Trondheim økt kraftig, og på grunn av dette, var ikke samholdet mellom studentene så tett som før. Studentene var redde for at noe lignende som det som hadde skjedd i Oslo skulle skje i Trondheim. Studentersamfundet i Trondhjem holdt seg mest mulig unna politikken. Det hadde vært opprop i ''Under Dusken'' allerede i 1919 om å starte en radikal studentforening, og deretter en oppfordring om å starte en akademisk Høyreforening. Disse politiske grupperingene var ikke særlig synlige i Samfundet. Studentene samlet seg om kampen for eget hus, arbeidet gikk fremover og i 1929 var målet nådd.{{Sfn|Lind|1986|s=41}}

==== 1929: Det runde, røde huset innvies ====

Da det runde, røde huset i [[Elgeseter gate]] 1 sto ferdig og kunne innvies 1. oktober 1929, på Samfundets 19-årsdag, var det en av de første bygninger av armert betong i Norge. Det er i sin helhet eid av Studentersamfundet i Trondhjem, og det er i dette huset mesteparten av Samfundets virksomhet foregår. Bygningen har en gulvflate på rundt 6&nbsp;000&nbsp;m², og inneholder omlag 300 rom fordelt på omtrent 40 ulike gulvnivåer. Lind (1986) gjengir fasade- og plantegninger av bygget.{{sfn|Lind|1986|s=24–31}}

Studentersamfundets eget nettsted, samfundet.no, har en detaljert gjennomgang av lokalene i huset, med informasjon om lokalets beliggenhet, bruk og historie.<ref>{{Kilde www|url=https://www.samfundet.no/informasjon|tittel=Studentersamfundet i Trondhjem|besøksdato=2025-02-19|språk=no|verk=www.samfundet.no}}</ref> Noen av dem er også omtalt i artikkelen [[Studentersamfundet i Trondhjem (bygning)]]. (se Nettsider som viser plantegninger over lokalene under «Eksterne lenker» nederst i artikkelen). 

==== 1938: politiske resolusjoner og reaksjoner ====
Høstsemesteret 1938 var det skarpe resolusjoner mot Hitler-Tysklands jødeforfølgelser, med etterspill i form av brevveksling mellom norske og skandinaviske studentforeninger i Tyskland. Neste semester fikk saken stor aktualitet da det var visse tilløp til [[Antisemittisme|antisemittiske]] reaksjoner i forbindelse med Samfundets festprogram, da NTHI skulle arrangere de 6. Internasjonale Akademiske Vinterleker i Norge i februar.{{sfn|Rønneberg|1945|s=379–380}}