Redigerer Strilekrigen (avsnitt)

==Andre protester mot ekstraskatten==
Strilekrigen var ikke den eneste uroen som kom som følge av ekstraskatten, men ingen andre steder ble det like store hendelser som det som skjedde i Bergen. Allerede før disse hadde det ulmet på ulike steder rundt i kongeriket. I Danmark gikk det stort sett greit å innføre skatten, men på [[Fyn]] og [[Falster]] forsøkte [[Husmann|husmennene]] å stoppe innkrevingen med vold, og på [[Bornholm]] gjorde bøndene så sterk motstand at skatten for deres del ble halvert.<ref name="toåtteni"/> 

I Norge ble det fra Ryfylke, [[Hardanger]], [[Sunnhordland]], [[Setesdal]], [[Solør]], [[Odalen]] og [[telemark|Øvre Telemark]] sendt delegasjoner med klagemål til kongen, og i Gudbrandsdalen hadde man prøvd å organisere en lignende utsending.<ref name="toåtteni"/><ref>Slettebø, s. 46</ref> I [[Lom]] ble futen truet til å betale tilbake ekstraskatten og på [[Nordmøre]] ble skatteinnkrevingen blokkert på tingene. I [[Romsdal]] ble en fut jagd fra tinget mens bygdene i [[Sunnfjord]] nektet å betale. Fra [[Sogn]] sendte man først en rekke søknader om å få slippe skatten, før man møtte opp på tinget med økser og sabler og fortalte futen at de var villige til å sloss for å slippe skatten. Bøndene i Sogn gav futen beskjed om å fortelle kongen at de nektet å betale. På [[Bjerkreim]] i [[Dalane]] gikk lederen for bøndene enda lenger i kongemotstand da de nektet å betale og han uttalte at «Fredrik er konge i Danmark, men eg er konge i Bjerkrei.»<ref>Koht, s. 290-291</ref>

Ryktet om hendelsene i Bergen spredde seg raskt på [[Vestlandet]]. Gardisten Greis Bjerkeli dro rundt i områdene mellom Nordfjord og Nordhordland og oppildnet folk til motstand, men det var særlig i [[Rogaland]] strilekrigen fikk ringvirkninger.<ref name="enseksåtte"/><ref>Koht, s. 299</ref>

===Oppstanden på Finnøy===
[[Fil:Kongsgård-hovedbygning.JPG|thumb|Kongsgården i Stavanger. Her møtte rundt 200 bønder fra Karmsund opp og krevde å slippe å betale ekstraskatten.]]
30. mai 1765 møtte rundt 200 bønder fra de fire skipreidene i [[Karmsundet]] opp på [[Kongsgård (Stavanger)|kongsgården]] i [[Stavanger]], hjemmet til amtmannen. Bøndene sa at de ikke lenger ville betale ekstraskatten, og at om de ikke fikk det slik de ville, skulle de gjøre som strilene i Bergen, og ikke en stein skulle bli stående igjen på kongsgården. Amtmannen ble skremt, og lovte at også bøndene i Ryfylke skulle få skattepengene tilbake, slik de hadde fått det på Strilelandet.

Dagen etter fikk han et brev fra en av lensmennene sine. Lensmannen skrev, til tross for at han stod i amtmannens tjeneste, på vegne av allmuen. Han sa at de fjorten andre skipreidene ville samles på [[Finnøy]] 4. juni, og bad om at amtmannen og futen møtte opp for å gjøre rede for seg ovenfor bøndene. Amtmannen ante hva som var i gjære, og hadde allerede fått soldater til byen. Da han dro til Finnøy hadde han med seg 36 soldater, men opplevde det myndighetene i Bergen hadde fryktet. Flere av soldatene nektet å bruke våpen mot sine egne landsmenn, og sa at de ikke var deres fiender og at de ikke hadde sett noen ordre fra kongen om å angripe dem.

På Finnøy ble amtmannen møtt av 1500 mann ledet av bonden Hans Viggnes. Han la fram et klageskriv for amtmannen. Det som gjaldt futen ble tatt hånd om der og da, mens amtmannen fikk noen dager på seg til å sette opp et brev til kongen. 8. juni var brevet ferdig og det ble deretter godkjent av bøndene. Situasjonen løste seg dermed uten at det kom til sammenstøt.<ref>Koht, s. 299-300</ref>