Redigerer Stavkirke (avsnitt)

== Svalganger ==
[[Fil:Spor etter svalgang Lom kirke.jpg|thumb|right|200px|Nordøstre hjørnestav i [[Lom stavkirke]] med innhugg for sperre fra revet svalgang.]]
Svalganger finnes eller fantes rundt ytterveggene i mange stavkirker. De var lett fornybare konstruksjoner som hadde til formål å beskytte veggene mot [[klima]]påkjenninger, og tjente som oppbevaringsrom for mennenes [[våpen]] under [[gudstjeneste]]n. De vernet kirkebyggets nederste stokker mot [[råte]] fra fukt, og i regnvær var det vanlig å stå i svalgangen før messen begynte. Før man gikk over [[terskel]]en inn i selve kirken, var det skikk å [[kyss]]e [[dørkarm]]en.<ref>[[Kåre Lunden]]: «Norge under [[Sverreætten]]», ''Norges historie'' bind 3 (s. 95), forlaget Cappelen, 1987, ISBN 82-574-0436-5</ref>

Svalgangene var stavkonstruksjoner, lukket eller med åpninger i form av [[arkade|dvergarkader]], som regel fundamentert på sviller uavhengig av selve kirken. De forfalt raskt, mange ble dårlig vedlikeholdt, og de fleste forsvant derfor etter hvert. Stavkirkene i [[Borgund stavkirke|Borgund]], [[Hopperstad stavkirke|Hopperstad]], [[Heddal stavkirke|Heddal]], [[Eidsborg stavkirke|Eidsborg]], [[Fantoft stavkirke|Fantoft (Fortun)]] og [[Gol stavkirke|Gol]] har opprinnelige eller rekonstruerte svalganger. På [[Urnes stavkirke]] er svalgangen bevart foran vestfronten. På flere andre stavkirker er spor etter forsvunne svalganger synlige i form av tapphull etter sperrer i ytterveggenes staver eller tiler. Tapphull etter svalgangene som ble revet før 1722 var synlige på Fantoft (Fortun) stavkirke, som brant i 1992.<ref>Dietrichson 1892 s. 259</ref> Kaupanger stavkirke har tapphull etter de revne svalgangene i toppen av tiler på alle yttervegger.<ref>Bjerknes, Kristian og Lidén, Hans-Emil: The Stave Churches of Kaupanger. Oslo, Fabritius 1975, s. 82–83.</ref>