Redigerer Statistisk sentralbyrå (avsnitt)

== Historie ==
=== Norsk statistikk og statistikkproduksjon før 1876 ===
Allerede på 1700-tallet fantes det en organisert, offisiell statistikkproduksjon i dobbeltmonarkiet Danmark-Norge. Flere av regjeringskontorene i København samlet inn og bearbeidet statistiske oppgaver, som hovedsakelig ble brukt til administrative formål. Fra 1735 ble for eksempel arbeidet med befolkningsstatistikk systematisert. Det året ble det pålagt biskopene i Norge og Danmark ved hvert års utgang å innhente fra sokneprestene i byene og på landet oppgave over alle fødte og døde.<ref>Den offisielle statistikkens historie, bind 1,1970, side [https://www.ssb.no/a/histstat/ano/ano_ib70_01_b1.pdf 17]</ref> Dette dannet grunnlaget for statistikken om folkemengdens bevegelse. 

Den første folketellingen for Danmark - Norge ble gjennomført i 1769 i regi av [[Rentekammeret]] i København, som sendt ut skjemaer med tabeller som senere ble fylt ut av magistraten eller byfogden i kjøpstedene og av soknepresten i landdistriktene. <ref>Den offisielle statistikkens historie, bind 1, 1970, side [https://www.ssb.no/a/histstat/ano/ano_ib70_01_b1.pdf 15] </ref> Det første skritt til å sentralisere den offisielle statistikken ble tatt i 1797, da det under [[Rentekammeret]] ble opprettet et eget tabellkontor, som utarbeidet statistikk over folkemengdens bevegelse, handel og skipsfart, fabrikker og «manufakturer» med videre. 

Etter 1814, da Norge var kommet i union med Sverige, ble statistikken i Norge til å begynne med lagt inn under Finansdepartementets Kontor for det Indre. I 1832 ble det opprettet et eget tabellkontor i Finansdepartementet som i 1846 ble flyttet over til det nyopprettede Departementet for det Indre. I 1876 ble tabellkontoret skilt ut fra departementet og organisert som en selvstendig institusjon under navnet Det statistiske Centralbureau.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/a/histstat/tabeller/kap01.html|tittel=Historisk statistikk 1994: Innledning|besøksdato=2020-07-21|verk=www.ssb.no}}</ref> 

=== 1876–1940 ===
SSB ble opprettet 1. juli 1876 som Det statistiske Centralbureau, med [[Anders Nicolai Kiær]] (1838–1919) som byråets første direktør. Han hadde vært tilknyttet Tabellkontoret siden 1861. Kiær var SSBs øverste leder helt frem til 1913. 

SSB hadde like siden starten ansvaret for en betydelig del av den offisielle statistikken: folketellinger og folkemengdens bevegelse, statistikk for jordbruk og fiske, bergverks- og fabrikkdrift, utenrikshandel og skipsfart, kommunalstatistikk, statistikk over fast eiendom med videre. Ved utskillelsen som egen enhet hadde byrået 15 ansatte, et antall som steg relativt moderat for hver tiår frem mot annen verdenskrig<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/a/histstat/tabeller/kap01.html|tittel=Historisk statistikk 1994|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>  

I tiårene før grunnleggelsen av SSB hadde i tillegg forskjellige departementer etablert nye statistikker på en rekke områder. Her kan blant annet nevnes medisinalstatistikk, skolestatistikk, fattigstatistikk, rettsstatistikk, finansstatistikk, poststatistikk, telegrafstatistikk og jernbanestatistikk. En del av disse ble i løpet av 1880-årene overført til SSB. I tiden frem til århundreskiftet satte SSB også i gang ny statistikk på flere områder, blant annet undersøkelser over arbeids- og lønnsforhold, statistikk for privatbanker og forsikringsvirksomhet og valgstatistikk. 

I forbindelse med Folke- og boligtellingen i 1900 anskaffet SSB seg, som et av de første europeiske statistikkbyråer, en [[Hullkort|hullkortmaskin]] til bruk i bearbeidingen av statistikken. <ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/a/histstat/tabeller/kap01.html|tittel=Historisk statistikk 1994|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>  

Det rettslige grunnlaget for innhenting av statistiske opplysninger ble kodifisert gjennom egen statistikklov («Lov om tilveiebringelse af opgaver til den officielle statistikk»), som ble vedtatt i 1907.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/a/histstat/tabeller/kap01.html|tittel=Historisk statistikk 1994: Innledning|besøksdato=2020-07-23|verk=www.ssb.no}}</ref> Loven ga hjemmel for å hente inn opplysninger for statistiske formål fra privatpersoner og næringsdrivende. Loven slo samtidig fast at opplysningene ikke kunne brukes til andre formål enn til statistikkproduksjon, og at tallene ikke skulle offentliggjøres på en slik måte at det kunne skade den enkelte oppgavegiver. 

Fra århundreskiftet til slutten av første verdenskrig ble ansvaret for enkelte statistikker flyttet fra SSB til andre etater. Så svingte pendelen kraftig tilbake; frem mot annen verdenskrig ble statistikkansvaret sentralisert i SSB. Dette gjaldt statistikker som sosialstatistikken, industristatistikken, brann- og jaktstatistikken, medisinalstatistikken, statistikken over statskassens finanser, elektrisitetsstatistikken og likningsstatistikken.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/a/histstat/tabeller/kap01.html|tittel=Historisk statistikk 1994: Innledning|besøksdato=2020-07-24|verk=www.ssb.no}}</ref> 

=== 1940–1945 ===
SSB hadde planlagt en folketelling for 1940. Den umiddelbare følgen av [[Den tyske okkupasjonen av Norge|den tyske okkupasjonen av Norge 9. april 1940]], var at SSB måtte skrinlegge denne folketellingen. Generelt var okkupasjonen en passiv tid for SSB; utviklingen av ny statistikk stoppen opp, og etter hvert oppstod adskillig forsinkelser i statistikkproduksjonen. Administrativt fortsatte stort sett alt som før. De tyske okkupasjonsmyndigheter blandet seg i liten grad inn i SSBs daglige drift, men fulgte med på Byråets arbeid via en representant fra Rikskommissariatet. <ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/a/histstat/sos/sos_028.pdf|tittel=SSB 100 år 1876 - 1976|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>

Forholdet til okkupasjonsmakten og NS-regimet var imidlertid ikke problemfritt. Etter 1942 stoppet for eksempel utgivelsen av ''Statistisk årbok'' opp. Okkupasjonsmakten ønsket at fransk tekst i tabellene skulle byttes ut med tysk, noe byrået ikke ville medvirke til. Utgivelse av årboken ble derfor sabotert resten av krigen; først i januar 1946 gav SSB ut en samleutgave for årene 1943-1945.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/a/histstat/sos/sos_028.pdf|tittel=Statistisk årbok 1943-1945|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> Fra mars 1943 bestemte okkupasjonsmyndighetene at statistikker ikke lenger skulle offentliggjøres, men bare brukes internt i sentraladministrasjonen. Det ble gjort unntak for engrospris- og leveomkostnadsindeksene, som fortsatt ble publisert.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/a/histstat/tabeller/kap01.html|tittel=Historisk statistikk 1994: Innledning|besøksdato=2020-07-28|verk=www.ssb.no}}</ref> 

Ved tyskernes invasjon av Norge var [[Gunnar Jahn]] direktør i SSB. Han ble sittende i stillingen inntil slutten av 1944, da han ble arrestert og senere avskjediget på grunn av sin deltagelse i illegalt arbeid. I stedet ble Gudbrand Thesen beskikket som direktør, men han tiltrådte aldri stillingen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/a/samfunnsspeilet/utg/9804/1.shtml|tittel=SSP9804: - Jødeforfølgelsene under den annen verdenskrig: Et mørkt kapittel i statistikkens historie?|besøksdato=2020-07-28|verk=www.ssb.no}}</ref>

Under krigen hadde NS-regimet et eget statistikkontor, [[Nasjonal Samlings statistiske kontor|Nasjonal samlings statistiske kontor]], som ivaretok partiets politiske behov for statistikk og som spilte en sentral rolle i planleggingen av den norske jødedeportasjonen. 

==== SSB og jødeforfølgelsene under krigen ====
Forfatter [[Espen Søbye]] har vist at tabeller over antall medlemmer i det mosaiske trossamfunn som ble publisert i forbindelse med folketellingen i 1930, trolig ble brukt under [[Wannsee-konferansen]] i 1942, da den endelige utryddelsen av jødene ble besluttet og planlagt av styresmaktene i Tyskland. Når det gjelder registreringen, arrestasjonene og deportasjonen av norske jøder ble verken tall eller navnelister fra folketellingen i 1930 benyttet. Listene som ble brukt til dette formålet, var utarbeidet av det norske politiet. SSB var en av flere høringsinstanser da tyske myndigheter tok initiativ til opprettingen av et nasjonalt folkeregister februar 1942. Dette ble innført 1. mars 1943, det vil si etter deportasjonene høsten 1942, men okkupasjonsmyndighetene klarte aldri å få systemet til å fungere.<ref>Espen Søbye, Et mørkt kapittel i statistikkens historie, Samfunnsspeilet nr. 4/98</ref>

Jødiske [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Herman_Jaffe Herman Jaffe] arbeidet i SSB inntil 1942, da han måtte flykte til Sverige.

=== 1945–2000 ===
Så snart krigen var slutt, tok SSB fatt på det statistiske arbeidet igjen med full kraft. I fredsåret 1945 talte SSBs personalstab 123 medarbeidere, men tallet øket betydelig utover i etterkrigstiden i takt med nye statistikker og oppgaver ble tillagt institusjonen. Rundt 1990 var omtrent 850 i arbeid i SSB.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/a/histstat/tabeller/kap01.html|tittel=Historisk statistikk 1994|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>  

Den første store etterkrigsoppgaven var å bringe statistikken á jour etter forsinkelsene i krigsårene. Etter hvert som dette ble oppnådd, kunne innsatsen rettes mot den andre hovedoppgaven: å bygge ut og modernisere statistikken så den kunne tilfredsstille de sterkt økte kravene som ble stilt i etterkrigstiden. De største kravene til ny eller utvidet statistikk lå i de første etterkrigsårene på det økonomiske området, særlig knyttet til utviklingen av nasjonalregnskapet og bedret konjunkturovervåkning. <ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/a/histstat/tabeller/kap01.html|tittel=Historisk statistikk 1994: Innledning|besøksdato=2020-08-03|verk=www.ssb.no}}</ref>

Allerede i 1946 ble det gjennomført en ekstraordinær folke- og boligtelling, til delvis erstatning for tellingen som ikke ble gjennomført i 1940. Opplysningene var svært viktige i gjenoppbygningsarbeidet etter krigen, slik at det ikke ble ansett som hensiktsmessig å vente til den ordinære tellingen 1950.<ref>Den offisielle statistikkens historie, 1970, bind [https://www.ssb.no/a/histstat/ano/ano_ib72_01.pdf 4]</ref>  

I 1946 ble også [[Lov om folkeregistrering]] vedtatt, og [[Det sentrale folkeregister]] ble opprettet i 1964, med basis i [[folketellingen 1960]]. Folkeregisteret lå i Statistisk sentralbyrå frem til 1991, da ajourføringen ble overtatt av Skattedirektoratet. Etableringen av folkeregisteret og andre statlige registre banet vei for å bruke registre som datagrunnlag for å produsere statistikk, benevnt av [[Svein Nordbotten]]  som "[[det arkivstatistiske system]]", i dag kjent som registerbasert statistikk. Fra 1960-tallet og fremover har registerbasert statistikk blitt et stadig viktigere innslag i det norske statistikksystemet. 

i 1959 fikk SSB sin første datamaskin, DEUCE Mark II, etter Stortinget året før hadde bevilget de nødvendige midler.Prosessen fra ide til anskaffelse av datamaskinen tok syv år.  SSB ble dermed et av de første statistikkbyråene med datamaskin. Maskinen ble riktignok delt med Norsk Regnesentral de første årene. Den første datamaskinen ble særlig benyttet til beregninger og revisjon i nasjonalregnskapet. <ref>Svein Nordbotten 80 år, Bjerkholt og Gåsemyr, 2008 (Utrykt publikasjon)</ref>  Nesten 25 år senere, i 1983, fikk byrået den første PC-en.  

I 1961 ble det opprettet en punche-gruppe i Kongsvinger i forbindelse med bearbeidingen av skjemaene fra folketellingen i 1960. Dette var starten på utflytting av oppgaver fra Oslo og oppbygning av miljøet i Kongsvinger til dagens delte lokalisering. I dag utgjør Kongsvinger det organisatoriske tyngdepunktet for befolkningsstatistikk, næringsstatistikk, areal- og miljøstatistikk, samt datainnsamling.  

I 1967 etablerte SSB et eget intervjukontor, som skulle sette byrået i stand til å gjennomføre sporadiske intervjuundersøkelser raskt og effektivt og til lavere kostnader enn det som ellers var mulig. Hensikten var både å bygge ut byråets statistikk på nye områder og å utføre samfunnstjenlige oppdrag for andre.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/a/histstat/ano/ano_ib72_01.pdf|tittel=Den offisielle statistikkens historie, bind 4, 1972, s. 261|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> Før intervjukontoret så dagens lys, ble intervjuere og feltarbeidere rekruttert for hver enkelt undersøkelse. Dette gjaldt for eksempel til Forbruksundersøkelsen 1958, hvor SSB blant annet fikk hjelp av ordførere til å skaffe lokale medarbeidere. <ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_a007.pdf|tittel=Forbruksundersøkelsen 1958, hefte 1, 1960|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> Intervjuenheten i SSB har idag ansvaret for datainnsamlingen til sentrale intervjundersøkelser, som [[Arbeidskraftundersøkelsen]], [[Levekårsundersøkelsene (EU-SILC)]], Norsk [[kulturbarometer]] og [[Norsk mediebarometer]].  

I løpet av 1960- og 1970-årene la SSB etter hvert større vekt på statistikken om menneskelige og sosiale forhold, etter at de økonomiske statistikkene hadde dominert i de første etterkrigstiårene. På 1970- og 1980-tallet ble det i tråd grønne strømninger i samfunnet gjennomført en sterk utbygging av ressurs- og miljøstatistikken. I tillegg til utvikling av nye statistikkområder fortsatt sentraliseringsprosessen av statistikkproduksjonen etter krigen. Blant statistikkene som ble overført fra andre instanser til SSB etter krigen var: Bankstatistikk, samferdselsstatistikk, reiselivsstatistikk, skole- og undervisningsstatistikk, fangestatistikk, statistikk om stortingsvalget, sysselsettingsstatistikk, byggeareal, samt lakse- og sjøaurestatistikk. <ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/a/histstat/tabeller/kap01.html|tittel=Historisk statistikk 1994: Innledning|besøksdato=2020-08-03|verk=www.ssb.no}}</ref>

Rekrutteringen til ny administrerende direktør i SSB i 1980 er antagelig den mest spennende i historie. [[Svein Nordbotten]], [[Juul Bjerke]] og [[Arne Øien]] var alle tre søkere til stillingen. Øien ble til slutt foretrukket til jobben.<ref>Bjerkholt og Gaasemyr (2008) Svein Nordbotten 80 år, upublisert artikkel.</ref>

I 1981 fikk SSB eget styre, med [[Hermod Skånland]] som første styreleder. Styret ble avløst av Rådet for SSB i 2019.  I 1989 vedtok Stortinget en ny statistikklov, som blant annet fastsatte en taushetsplikt på 100 år for statistisk grunnlagsmateriale om personlige forhold og på 60 år for drifts- og forretningsforhold.

Da EØS-avtalen trådte i kraft 1. januar 1994, ble Norge og SSB innlemmet i det europeiske statistikksamarbeidet i [[Den europeiske union|EU]], gjennom [https://www.ssb.no/omssb/samarbeid/internasjonalt-statistikksamarbeid/det-europeiske-statistiske-system Det europeiske statistiske system] og [[Eurostat]]. Samme år flyttet SSB-Oslo fra Dronningens gate/Skippergata til nyrestaurerte lokaler i Kongensgt. 6 (Sjøfartsbygningen).   

I 1995 lanserte SSB hjemmesider på internett som en av de første offentlige myndigheter i Norge. Samme år ble det internasjonale utviklingssamarbeidet - bistand til statistikkutvikling - organisert som egen enhet i SSB. <ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/omssb/om-oss/historie/ssbs-historie/ssbs-historie-1971-2007|tittel=SSBs historie 1971-2007|besøksdato=2020-08-07|språk=no|verk=ssb.no}}</ref>    

=== 2000– ===
Fra år 2000 ble [[KOSTRA]] gjort permanent og alle norske kommuner og fylkeskommuner ble omfattet av informasjonssystemet. Før dette var [[KOSTRA]] en prøveordning, som ble etablert i 1994. 

Fra og med 2007 overtok SSB finansmarkedstatistikkene og rundt 30 medarbeidere fra [[Norges Bank]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/omssb/om-oss/historie/ssbs-historie/ssbs-historie-1971-2007|tittel=SSBs historie 1971-2007|besøksdato=2020-08-07|språk=no|verk=ssb.no}}</ref> 

[[Folketelling|Folke- og boligtellingen]] i 2011 ble gjennomført som en ren registerbasert telling uten bruk av skjemaer. Ved tellingen i 2001 ble folketallsdelen hentet fra registre, mens boligdelen støttet seg på skjemaer.  

I 2014 flyttet SSB i Oslo til dagens lokaler i Akersveien 26, etter å ha holdt hus i Kongens gate 6 siden 1994. 

Våren 2019 vedtok Stortinget en ny statistikklov, som skal avløse statistikkloven fra 1989. Lov trer trinnvis i kraft frem til 1.1.2021.  Behovet for en ny lov ble drevet frem av store samfunnsendringer, som for eksempel globalisering og teknologi, i tiårene etter at den forrige loven ble vedtatt.  Den nye statistikkloven hjemlet etableringen av Rådet for SSB, Utvalget for offisiell statistikk og det nasjonale statistikkprogrammet. I tillegg fastsetter den nye loven økt deling av data med andre offentlige myndigheter og et større SSB-ansvar for kvalitet i all offisiell statistikk. I desember 2019 avholdt Utvalget for offisiell statistikk sitt første møte, mens Rådet for SSB møttes for første gang i februar 2020.

I 2020 lanserte SSB en [https://www.ssb.no/sdg faktaside] for Norges utvikling i forhold til [[FNs mål for bærekraftig utvikling|FNs bærekraftsmål/bærekraftsindikatorer.]] 

==== «Meyer-saken» ====
[[Christine B. Meyer]] ble 12. juni 2015 utnevnt til administrerende direktør i SSB for et åremål som skulle vare til 2021.<ref>{{Kilde www|url=http://www.ssb.no/omssb/om-oss/nyheter-om-ssb/christine-meyer-ny-ssb-sjef|tittel=Christine Meyer ny SSB-sjef|besøksdato=|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150615034101/http://www.ssb.no/omssb/om-oss/nyheter-om-ssb/christine-meyer-ny-ssb-sjef|arkivdato=2015-06-15|forfattere=|dato=12.06.2015|url-status=død|forlag=}}</ref> Som følge av en konflikt med Finansdepartementet valgte Meyer å fratre sin stilling natt til 13. november.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/ORMmk/Christine-Meyer-fratrer-som-SSB-sjef-ved-midnatt|tittel=Christine Meyer fratrer som SSB-sjef ved midnatt|besøksdato=|forfattere=Inger Lise Hammerstrøm, Sigurd Bjørnestad|dato=12.11.2017|forlag=Aftenposten. NTB.}}</ref> Den 13. november 2017 besluttet styret i SSB at byråets administrasjonsdirektør, [[Bjørnar Gundersen]], skulle ta over som midlertidig sjef.<ref>{{Kilde avis|tittel=Bjørnar Gundersen blir midlertidig sjef i SSB|avis=Dagens Næringsliv (DN.no)|url=https://www.dn.no/nyheter/2017/11/13/1551/Politikk/bjornar-gundersen-blir-midlertidig-sjef-i-ssb|etternavn=Takla|fornavn=Einar|dato=13. november 2017|side=|sitat=}}</ref> Den 16. november 2017 ble [[Birger Vikøren]] midlertidig ansatt for en periode på seks måneder fra og med 23. november 2017.<ref>{{Kilde avis|tittel=Birger Vikøren midlertidig ansatt som SSB-direktør|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/norge/birger-vikoren-midlertidig-ansatt-som-ssb-direktor-1.13781032|besøksdato=2018-01-14|etternavn=NRK|språk=nb-NO}}</ref> Den 4. mai 2018 ble [[Geir Axelsen]] utnevnt til ny direktør.<ref name="GeirAxelsen" />