Redigerer Srebrenica-massakren (avsnitt)

=== Massehenrettelsene ===
==== Morgenen 13. juli 1995: Henrettelsene ved Jadarelven ====

En mindre henrettelse fant sted på formiddagen ved Jadarelven 13. juli 1995. Sytten menn ble transportert en kort distanse til en plass ved bredden av Jadarelven. Mennene ble stilt opp og skutt. En mann klarte å unnslippe etter han ble skutt i hoften. Han hoppet i elven og ble tatt med strømmen.<ref>Jfr. paragraf 196 i dommen av [[Radislav Krstić]] foretatt av «Tribunalet»</ref>

==== Kvelden 13. juli 1995: Henrettelsene ved Cerskadalen ====

Den første henrettelsen i større omfang fant sted på ettermiddagen 13. juli 1995. Mellom 1&nbsp;000 og 1&nbsp;500 bosnjakiske menn, fra rekken som forsøkte å trenge igjennom serbiske linjer, ble fanget og oppholdt i Sandici-engen. De ble fraktet til Kravica-lageret på ettermiddagen 13. juli. Rundt kl. 18.00 da lageret var fullt begynte soldatene å kaste granater og skjøt direkte inn i folkemengden. En overlevende har uttalt:

{{Sitat|Plutselig var det masse skyting i lageret, og vi visste ikke hvor det kom fra. Det var rifler, granater, lyden av skudd og det var så mørkt at vi ikke kunne se noe som helst. Folk begynte å skrike, å rope om hjelp. Det ble stille og så plutselig begynte det igjen. Og de fortsatte å skyte slik til natten falt på. Vakter rundt lageret drepte fanger som forsøkte å rømme.<ref>Jfr. paragraf 205 i dommen av [[Radislav Krstić]] foretatt av «Tribunalet»</ref>|}}

Soldater stod vakt rundt bygningen og skjøt alle som forsøkte å rømme.<ref>Jfr. paragraf 206 i dommen av [[Radislav Krstić]] foretatt av «Tribunalet»</ref>

Analyser av hår, blod og kruttslam samlet i Kravica ble brukt som beviser på drapene. Det ble funnet spor av kuler, eksplosiver, menneskeblod, bein og hudrester på veggene og gulvet i varehuset. Disse drapene ble forbundet med massegravene Glogova 2 og Zeleni Jadar 5.<ref>Jfr. paragraf. 201 og 209 i dommen av [[Radislav Krstić]] foretatt av «Tribunalet»</ref>

Radislav Krstic ble tiltalt for forbrytelsene, men har hele tiden hevdet sin uskyld.<ref>[http://www.womenwarpeace.org/bosnia/docs/icty_krstic_ruling.pdf Dommen av Radislav Krstic] {{Wayback|url=http://www.womenwarpeace.org/bosnia/docs/icty_krstic_ruling.pdf |date=20060717210829 }}</ref> Han fikk en straff på 46 år, og var den første som ble dømt for folkemord ved Tribunalet. Han har anket.<ref>[https://web.archive.org/web/20010825160401/http://www.un.org/icty/pressreal/p609-e.htm Tribunalets pressemelding]</ref>

==== 13.–14. juli 1995: Tišca ====

Bussene med kvinner, barn og eldre på vei fra Potočari til Kladanj ble stoppet ved Tišca, gjennomsøkt og alle bosnjakiske menn som ble funnet om bord ble fjernet fra bussene. Bevisene avslører en velorganisert operasjon i Tišca.

Et vitne ble tatt fra ''checkpointen'' til en nærliggende skole hvor et antall andre fanger også ble holdt. En offiser dirigerte soldaten som fulgte vitnet til en annen skole hvor enda flere fanger ble holdt. Ved den skolen var det en soldat med en felttelefon som åpenbart sendte og mottok ordre. En gang rundt midnatt ble vitnet lastet opp på en lastebil med 22 andre fanger som hadde hendene bundet på ryggen. På et tidspunkt stoppet lastebilen og en soldat sa: 

:''«Ikke her. Ta dem med opp dit, hvor de tok den andre før dem.»'' 

Lastebilen ankom dette stedet og soldatene kom på baksiden av lastebilen og begynte å skyte fangene.<ref>Jfr. paragraf 216 i dommen av [[Radislav Krstić]] foretatt av «Tribunalet»</ref>

==== 14. juli 1995: Grbavci-skolen og Orahovac-henrettelsene ====

En stor gruppe av fangene som hadde blitt holdt over natten i Bratunac ble sendt med en konvoi av 30 busser til Grbavci-skolen i Orahovac tidlig på morgenen 14. juli 1995. Da de ankom var skolens gymsal allerede halvfull med fanger som hadde begynt å ankomme veldig tidlig om morgenen, og innen et par timer var bygningen helt full. Overlevende anslår at det var mellom 2&nbsp;000 og 2&nbsp;500 menn der, noen av dem veldig unge og noen eldre, men Tribunalet mener dette kan ha vært en overestimering og anslår det korrekte antallet til å være nærmere 1&nbsp;000. Noen fanger ble tatt på utsiden og drept. Et vitne har fortalt at General Mladić på et tidspunkt ankom skolen og sa til mennene: 

{{Sitat|Vel, regjeringen deres vil ikke ha dere, og jeg må ta hånd om dere.<ref>Jfr. paragraf 220 i dommen av [[Radislav Krstić]] foretatt av «Tribunalet»</ref>|}}

Den ettermiddagen ble mennene ledet ut i små grupper for å bli henrettet etter å ha blitt holdt i gymsalen i flere timer. Hver fange fikk bind for øynene og ett glass vann da de forlot gymsalen. Fangene ble fraktet i lastebiler til henrettelsesplassen mindre enn en kilometer unna. De ble stilt opp på linje og skutt i ryggen, de som overlevde de første skuddene ble skutt med enkeltskudd etterpå. To tilstøtende enger ble brukt; når den var full av lik flyttet soldatene seg til den andre. Mens henrettelsene pågikk har vitner fortalt at det ble det gravd graver med store maskiner. Et vitne som overlevde ved å late som han var død, har beskrevet at General Mladić ankom i en rød bil og fulgte noen av henrettelsene.<ref>Jfr. paragraf 221 i dommen av [[Radislav Krstić]] foretatt av «Tribunalet»</ref>

De rettslige bevisene støtter viktige aspekter av overlevendes vitnemål. Flyfoto av området viser at bakken i Orahovac ble forstyrret mellom 5. og 27. juli 1995 og igjen mellom 7. og 27. september 1995. To hovedmassegraver ble funnet i området og fikk navnene «Lazete-1» og «Lazete-2» av etterforskerne. «Lazete-1» ble gravd opp av Tribunalet mellom 13. juli og 3. august 2000. Alle av de 130 individene i graven, hvor kjønn kunne avgjøres, var menn. 138 av de som ble funnet i graven hadde hatt bind for øynene. Identifikasjon for 23 individer som ble meldt savnet som følge av erobringen av Srebrenica ble funnet i graven. Graven «Lazete-2» ble delvis gravd opp mellom 19. august og 9. september 1996 og ble ferdiggjort i 2000. Samtlige av de 243 ofrene i «Lazete-2» var menn og en stor majoritet av dem døde som følge av skuddskader. 147 med bind for øynene ble funnet, et offer hadde også bena bundet sammen.<ref>Jfr. paragraf 222 i dommen av [[Radislav Krstić]] foretatt av «Tribunalet»</ref>

Juridiske analyser av jordbunn, bind, ligaturer, hylser og flyfoto av området beviste at lik fra «Lazete-1» og «Lazete-2» ble gravd opp igjen og begravd igjen i gravene som heter: «Hodžići Road» 3, 4 og 5. Flyfoto viser at disse gravene ble gravd mellom 7. september og 2. oktober 1995, og alle ble gravd opp for undersøkelser i 1998.<ref>Jfr. paragraf 223 i dommen av [[Radislav Krstić]] foretatt av «Tribunalet»</ref>

==== 14.–16. juli 1995: Pilica-skolen og Branjevo-henrettelsene ====

14. juli 1995 ble flere fanger fra Bratunac fraktet nordover til en skole i landsbyen Pilica, rett nord for Zvornik. Som ved de andre forvarningsbygningene var det verken mat eller vann, og flere av mennene døde i gymsalen som følge av heten og dehydrering. De ble holdt i Pilicaskolen i to netter. 16. juli 1995 ble mennene (som ved de andre henrettelsene) lastet opp på busser med hendene bakbundet. De ble deretter kjørt til militærområdet Branjo, stilt opp på rekker av ti og henrettet.<ref>Jfr. paragraf 233 i dommen av [[Radislav Krstić]] foretatt av «Tribunalet»</ref>

Dražen Erdemović var en del av VRS 10. sabotasje avdeling og deltok i massehenrettelsene. Erdemović vitnet for påtalemyndighetene og sa følgende: 

{{Sitat|Mennene foran oss ble beordret til å snu ryggen til oss. Da de snudde seg, skjøt vi dem i ryggen. Vi fikk ordre om å skyte.|}}

Erdemović sa at alle bortsett fra en hadde sivile klær, og bortsett fra en viste ingen tegn til motstand før de ble skutt. Noen ganger var bødlene spesielt grusomme. Da noen av soldatene kjente igjen bekjente fra Srebrenica, ble de slått og ydmyket før de ble skutt. Erdemović måtte overtale sine medsoldater til å stoppe å bruke maskinpistoler for å drepe. Det såret ofrene dødelig, men forårsaket ikke en umiddelbar død og gjorde at de led lenge før de døde.<ref>Jfr. paragraf. 234 og 238 i dommen av [[Radislav Krstić]] foretatt av «Tribunalet»</ref>

Erdemović bevitnet at etter han og hans medsoldater fra den 10. sabotasjeavdelingen var ferdig med henrettelsene ved Branjevo, ca. kl. 15.00 16. juli 1995, fikk de beskjed om at en gruppe på 500 bosnjaker forsøkte å rømme ikke langt fra dem. Erdemović og hans medsoldater nektet å utføre flere drap. De ble så beordret til å delta på et møte med oberstløytnanten på en kafé i Pilica. Erdemović og hans medsoldater dro til kaféen som beordret, og mens de ventet hørte de skudd og granater som ble detonert. Det fortsatte i ca. 15-20 minutter hvorpå en soldat fra Bratunac kom inn i kaféen og informerte alle som var der at «alt var over».<ref>Jfr. paragraf 244 i dommen av [[Radislav Krstić]] foretatt av «Tribunalet»</ref>

Mellom 1&nbsp;000 og 1&nbsp;200 menn ble drept i løpet av denne dagen i dette området. Flyfoto tatt 17. juli 1995 av et område rundt Branjevo viser et stort antall lik som ligger på en slette nær leiren så vel som gravmaskiner som samler kroppene.<ref>Jfr. paragraf 237 i dommen av [[Radislav Krstić]] foretatt av «Tribunalet»</ref>

Progresjonen med å finne ofre i Srebrenica-regionen, ofte i massegraver, grave dem opp og til sist identifisere dem gikk relativt langsomt. I 2002 var 5&nbsp;000 lik gravd opp, men bare 200 var identifisert. Men i 2005 var 6&nbsp;000 lik gravd opp og 2&nbsp;000 var identifisert.