Redigerer Sosiale konsekvenser av global oppvarming (avsnitt)

=== Menneskelig sikkerhet ===
[[Fil:Queuing for registration in the heat of the sun (5977577531).jpg|mini|Det forventes en betydelig økning av antall flyktninger i en varmere verden. Bildet viser flyktninger på grunn av tørke i [[Somalia]] som ankommer Dolo Ado-leiren i [[Etiopia]]. {{byline|UK Department for International Development (DFID)}}]]

Menneskelig sikkerhet kan relatert til klimaendringer defineres som en tilstand der vitale livsforhold er sikret, der en kan leve i frihet og et verdighet. Til dette inngår både universelle og kulturspesifikke forhold, så vel som materielle og ikke-materielle verdier for å kunne ivareta egeninteresser.<ref name=FCB759>[[#FCB|Field, Christopher B. m.fl.: ''Impacts, Adaptation, and Vulnerability.'' side 759.]]</ref>

Trygghet for mennesker vil bli stadig mer truet etter som klimaet endres (robuste belegg, stor overensstemmelse). Usikkerhet har nesten aldri enkeltårsaker, men er avhengig av samvirke mellom flere. Klimaendringer er en viktig faktor blant trusler mot menneskers sikkerhet gjennom:<ref name=FCB7273>[[#FCB|Field, Christopher B. m.fl.: ''Impacts, Adaptation, and Vulnerability.'' side 72–73.]]</ref>
* svekket levebrød,<ref name=FCB7273/> 
* utfordre kultur og identitet,<ref name=FCB7273/>  
* økende migrasjon (flukt) som folk helst vil unngå<ref name=FCB7273/>  og 
* utfordrer staters evne til å gi forhold som er nødvendig for trygghet.<ref name=FCB7273/>

Klimaendringene vil kunne skade kulturelle verdier som er viktige for samfunn og individ (medium belegg, stor overensstemmelse). Effekten av klimaendringer på kultur vil variere mellom forskjellige samfunn og over tid, avhengig av kulturell motstandskraft og mekanismene for å opprettholde og overføring av kunnskap. Endring av værforhold og klimatiske forhold truer kulturelle praksiser som er del av menneskers levebrød og uttrykt i fortellinger, verdensbilder, identitet, samhørighet («limet i samfunnet») og stedstilhørighet. For eksempel er det erfaringer med at tap av land og forflytning fra små øyer og kystsamfunn får negative kulturelle effekter.<ref name=FCB7273/>

Klimaendringer gjennom det 21. århundre forventes å gi økt forflytning av mennesker (medium belegg, stor overensstemmelse). Risiko ved forflytninger øker når befolkninger som mangler ressursene for planlagt migrasjon utsettes for ekstreme værhendelser, særlig i utviklingsland. Forbedret mulighet for mobilitet kan redusere sårbarhet for slike befolkninger. Nye migrasjonsmønstre kan være en respons på ekstreme værforhold eller at klimaet blir mer variabelt. På den annen side kan folkeforflytninger også være en effektiv tilpasningsstrategi.<ref name=FCB7273/>

Ofte vil migrasjon på grunn av ekstremevær skje som forflytning over kort avstand og for begrenset tid. Migrasjon til helt nye steder og over lange avstander krever store menneskelige ressurser og penger. Det vil derfor være de mest ressurssterke som kan migrere på en global skala.<ref name=FCB767768>[[#FCB|Field, Christopher B. m.fl.: ''Impacts, Adaptation, and Vulnerability.'' side 767–768.]]</ref>

Klimaendringer kan indirekte øke risikoen for voldelige konflikter i form av borgerkrig og gruppevold ved forsterkning av drivkrefter for konflikter som fattigdom og økonomisk sjokk (medium konfidens). Det finnes flere beviser for at økt klimavariabilitet leder til konflikter.<ref name=FCB7273/>

[[Fil:Natural disasters caused by climate change.png|mini|Kart som viser hvor i verden fremtidige naturkatastrofer på grunn av [[global oppvarming]] kan forventes å oppstå.<br /><small> Rosa: områder utsatt for [[Tropisk syklon]].<br /> Gul: områder utsatt for tørke eller forørkning.<br /> Blå prikker: øyer utsatt for ekstremvær og flodbølger, oversvømmelse ved stigende havnivå.<br /> Blå ringer: deltaområder utsatt for ekstremvær og flodbølger.</small> ]]

Virkningen av klimaendringer på kritisk infrastruktur og mange staters territorielle sikkerhet forventes å påvirke nasjonal sikkerhetspolitikk (medium belegg, middels overensstemmelse). For eksempel oversvømmelse på grunn av økning av havnivået utgjør en risiko for territorial sikkerhet for små øystater og stater med omfattende kystlinjer. Det finnes flere grenseoverskridende virkninger av klimaendringer, for eksempel endret utbredelse av sjøis, påvirkning av vannressurser som deles mellom flere stater og [[Pelagisk fisk|pelagiske fiskebestander]]. Denne typen endringer har potensial til å øke rivaliseringen blant stater, men robuste nasjonale og mellomstatlige institusjoner kan styrke samarbeidet og forvaltningen av slike ressurser.<ref name=FCB7273/>