Redigerer Solsystemet (avsnitt)

== Det ytre solsystemet ==
Den ytre regionen i solsystemet er hjemmet til gasskjempene og deres satellitter som iblant er like store som de mindre planetene. Mange kortperiodiske kometer og [[kentaurer]] har sine omløpsbaner her. De faste objektene her består ofte av en større andel flyktig materiale (som vann, ammoniakk og metan) enn det de steinete himmellegemet i det indre solsystemet gjør.

=== De ytre planetene ===
[[Fil:Gas giants in the solar system.jpg|thumb|Ovenfra: Neptun, Uranus, Saturn og Jupiter (ikke i skala)]]
{{Utdypende|Gasskjempe}}
De fire ytre planetene (gasskjempene) utgjør 99 % av all masse som finnes i omløpsbane rundt solen. Jupiter og Saturn består hovedsakelig av hydrogen og helium, mens Uranus og Neptun har større andel is. Det har blitt antydet at de to sistnevnte tilhører en egen kategori, «iskjemper», men det er ennå ikke en allmenn definisjon.<ref name="Lissauer" /> Alle fire har [[Planetarisk ring|ringer]], men det er bare Saturns ringer som er lette å observere fra jorden.

==== Jupiter ====
{{Utdypende|Jupiter}}
Jupiter (5,2&nbsp;AU) er den femte planeten fra solen, og er den største planeten i solsystemet. Med sine 318&nbsp;jordmasser har den 2,5&nbsp;ganger så mye masse som alle de andre planetene til sammen. Jupiter består hovedsakelig av hydrogen og helium. Jupiters høye indre varme skaper en rekker halv-permanente innslag i dens turbulente atmosfære som for eksempel [[den store røde flekken]]. Jupiter har [[Jupiters måner|67 kjente måner]]. De fire største, [[Ganymedes (måne)|Ganymedes]], [[Callisto (måne)|Callisto]], [[Io (måne)|Io]] og [[Europa (måne)|Europa]], viser klare fellestrekk med steinplanetene, for eksempel vulkanisme og en varm kjerne.<ref name="Pappalardo" /> Ganymedes, den største av solsystemets måner, er større enn Merkur.

Jupiter har en relativt liten steinkjerne, omgitt av [[metallisk hydrogen]], flytende hydrogen, og til slutt hydrogen i gassform. Det er ingen tydelig grense mellom de forskjellige hydrogenfasene, overgangen er helt jevn. Kjernetemperaturen er på ca. 20&nbsp;000&nbsp;°C. Atmosfæren inneholder derimot cirka 75 % hydrogen og 24 % helium hvis man ser på massen, der 1 % er andre gasser. Atmosfæren inneholder spor av metan, vanndamp, ammoniakk, og steindamp eller -støv. Det finnes mindre mengder av [[Karbon (grunnstoff)|karbon]], [[etan]], [[hydrogensulfid]], [[neon]], [[oksygen]] og [[svovel]]. I den ytterste delen av atmosfæren finnes det krystaller av frossen ammoniakk.

==== Saturn ====
{{Utdypende|Saturn}}
Saturn (9,5&nbsp;AU) er den sjette planeten fra solen, og er lett å kjenne igjen på sitt karakteristiske [[Saturns ringer|ringsystem]]. Den likner i stor grad på Jupiter, særlig i sammensetningen av atmosfæren og dens [[magnetosfære]]. Selv om Saturn har 60 % av Jupiters volum så er dens 95&nbsp;jordmasser mindre enn en tredjedel av Jupiters masse, noe som gjør Saturn til den planeten i solsystemet med lavest tetthet. Saturn har [[Saturns måner|62 kjente måner]] (og tre som ennå er ubekreftet). To av månene: [[Titan (måne)|Titan]] og [[Enceladus (måne)|Enceladus]] viser tegn på geologisk aktivitet, selv om de hovedsakelig [[Isvulkan|består av is]].<ref name="Geological Survey" /> Titan er større enn Merkur og er den eneste månen i solsystemet med en betydelig atmosfære.

Saturn er tydelig flatere ved polene enn ved ekvator; denne fasongen kalles en flattrykt [[sfæroide]]. De ekvatoriale og polare diametrene varierer med nesten 10 % (120&nbsp;536 km mot 108&nbsp;728 km), dette skyldes den raske rotasjonen og den relativt lette sammensetningen. Saturn er den eneste planeten i solsystemet som har mindre gjennomsnittstetthet enn vann.

[[Saturns ringer]] kan være rester av en eller flere måner som har gått i oppløsning. Ringene består også mye av gasser. Man tror at mange [[meteor]]ioder kommer fra beltet, når deler av det går i oppløsning. Ringsystemet består av minst 5 ringer – Ring A, B, C, D og F. Ringene kommer i rekkefølgen DCBAF.

==== Uranus ====
{{Utdypende|Uranus}}
Uranus (19,6&nbsp;AU) er den syvende planeten fra solen, og er med sine 14&nbsp;jordmasser den letteste av de ytre planetene. Ulikt de andre gasskjempene kretser den rundt solen liggende på siden. Planetens [[aksehelling]] er over 90&nbsp;grader mot [[ekliptikken]], slik at den «ruller» rundt solen. Den har en mye kaldere kjerne enn de øvrige gasskjempene og gir fra seg svært lite varmestråling.<ref name="Hawksett" /> Uranus har [[Uranus' måner|27 kjente måner]] hvorav [[Titania]], [[Oberon (måne)|Oberon]], [[Umbriel (måne)|Umbriel]], [[Ariel (måne)|Ariel]] og [[Miranda (måne)|Miranda]] er de største.

Uranus har en kjemisk sammensetning som likner Neptuns. De to skiller seg fra sammensetningen til de langt større gasskjempene Jupiter og Saturn. Som en følge av denne forskjellen plasserer astronomer i visse tilfeller de to førstnevnte i en egen kategori, «[[iskjempe]]ne». Mens Jupiters og Saturns atmosfære hovedsakelig består av hydrogen og helium, har Uranus en større mengde isdannende stoffer som blant annet vann, ammoniakk og metan i sin atmosfære. I tillegg har man funnet spor etter [[hydrokarbon]]er i planeten.<ref name="Lunine1993" /> Uranus har den kaldeste planetariske atmosfæren i hele solsystemet med en minimumstemperatur på −224&nbsp;[[Celsius|°C]] (49&nbsp;[[kelvin|K]]). Den har en sammensatt og lagdelt oppbygning av skyer, det antas at vann danner de laveste skyene og metan de øvre skylagene.<ref name="Lunine1993" /> Uranus’ indre står i kontrast til atmosfæren ettersom det for det meste består av is og stein.<ref name="Podolak1995" />

==== Neptun ====
{{Utdypende|Neptun (planet){{!}}Neptun}}
Neptun (30&nbsp;AU) er den åttende planeten fra solen. Til tross for at den er noe mindre enn Uranus veier den mer med sine 17&nbsp;jordmasser og har en markant høyere tetthet. Den gir også fra seg mer stråling fra sitt indre, dog ikke like mye som Saturn og Jupiter.<ref name="Podolak1990" /> Neptun har [[Neptuns måner|14 kjente måner]]. Den største, [[Triton (måne)|Triton]], er geologisk aktiv med [[Geysir (geologi)|geysirer]] som spruter flytende [[nitrogen]] i stedet for vann som, på jorda.<ref name="Duxbury" /> Triton er den eneste større månen med en [[retrograd bevegelse]]. Neptun er fulgt av flere [[småplanet]]er i samme omløpsbane, såkalte trojanske asteroider, i 1:1 resonans med planeten.

Neptun er svært lik Uranus i atmosfære og kjemisk sammensetning &ndash; begge består hovedsakelig av hydrogen, helium og metan. Neptun tar imot mindre enn halvparten så mye sollys som Uranus. Varmen som stammer fra dens indre gjør likevel at Neptun er noe varmere enn Uranus.<ref name="EBN_1" />
Neptun ligger lengre unna solen enn Uranus, men har likevel en mye livligere atmosfære. Vindene kan komme opp i {{Formatnum:2500}}&nbsp;kilometer i timen, som er den høyeste vindhastigheten i solsystemet. Den [[Neptuns mørke flekker|«store mørke flekken»]] på Neptun hadde en diameter på omtrent {{Formatnum:16000}}&nbsp;kilometer<ref name="Philip's" group=s /> da den ble oppdaget i 1989. I 1994 var den forsvunnet, men er erstattet av en ny flekk på den nordlige halvkule. Flekkene ligner veldig på Jupiters store røde flekk.<ref name="Exploration" />

=== Kometer ===
{{Utdypende|Komet}}
[[Fil:Comet c1995o1.jpg|right|thumb|Kometen [[Hale-Bopp]]]]
Kometer er mindre legemer i solsystemet, vanligvis bare noen kilometer i diameter. De består hovedsakelig av is av vann og forskjellige gasser. Der har ofte kraftig eksentriske omløpsbaner med et perihelium blant de indre planetene og et aphelium utenfor Pluto. Når kometen når det indre av solsystemet så gjør nærheten til solen at den isete overflaten [[Sublimering|sublimeres]] og [[Ionisering|ioniseres]], noe som gir opphav til en [[kometkoma]] og en lang hale som ofte er synlig fra jorden med det blotte øyet.

Kortperiodiske kometer som har [[Omløpstid|omløpstider]] på mindre enn 200 år antas å ha sin opprinnelse i Kuiperbeltet. Langperiodiske kometer som har omløpstider på flere tusen år, for eksempel [[Hale-Bopp]], antas å ha sin opprinnelse i Oorts sky. Mange grupper av kometer som [[Kreutz-gruppen]] har blitt dannet ved at et større objekt har brutt sammen.<ref name="Sekanina" /> Enkelte kometer med [[hyperbol]]isk, ikke-periodisk, omløpsbane kan ha sin opprinnelse utenfor solsystemet, men det er vanskelig å bestemme deres eksakte omløpsbane.<ref name="hyperbolic" /> Eldre kometer som har mistet det meste av sitt flyktige materie, fordi solen har varmet dem opp, blir ofte kategorisert som asteroider.<ref name="Whipple" />

=== Kentaurer ===
{{Utdypende|Kentaurer}}
Kentaurene er isete, kometlignende legemer med en gjennomsnittlig avstand mellom Jupiter (5,5&nbsp;AU) og Neptun (30&nbsp;AU). Den største kjente kentauren, [[10199 Chariklo]], har en diameter på rundt 250&nbsp;km.<ref name="spitzer" /> Den første kentauren som ble oppdaget, var [[2060 Chiron]] den 18. oktober 1977. Den har også blitt klassifisert som en komet ([[95P/Chiron]]) ettersom den viser en koma på samme måte som kometer gjør når de nærmer seg solen.<ref name="Vanouplines" /> Deres omløpsbaner tar dem ofte nær de store planetene, noe som på lengre sikt gjør at deres omløpsbaner blir ustabile og de faller nærmere mot solen eller kastes ut av solsystemet.<ref name="Horner" />

=== Damokloider ===
{{Hoved|Damokloide{{!}}Damokloider}}
Damokloider er en kategori av asteroider som har omløpsbaner som ligner de som [[Halleys komet]] eller andre langperiodiske kometer har. Deres omløpsbaner [[banehelling|heller]] kraftig eller er retrograde og er kraftig [[Eksentrisitet|eksentriske]]. De betraktes derfor ofte som gamle kometer hvor alt flyktig materiale som gir en koma og hale har dunstet bort. Damokloider er noen av de mørkeste objektene i solsystemet.<ref name="Damocloids" /> [[5335 Damocles]] var den første damokloiden som ble oppdaget.