Redigerer Slanger (avsnitt)

=== Virkning på kroppen og behandling ===
Virkningen av et giftslangebitt varierer avhengig av mange faktorer, som slangeart, hvor mye gift som ble injisert, hvilken kroppsdel som ble bitt, og helsetilstanden til offeret. Frykten som kommer av at en er blitt bitt, fører til [[kvalme]] og [[svimmelhet]]. Giften kan også utløse et [[anafylaktisk sjokk]].

Slangegift er alltid en blanding av en rekke ulike stoffer, og det er vanskelig å sette opp generelle regler for hvordan virkningen varierer mellom ulike grupper av giftslanger. En kan likevel si at bittet til de fleste giftsnoker virker sterkest på nervesystemet. Musklene lammes, og i verste fall stopper pusten, slik at offeret kveles. Bitt fra disse artene medfører som regel lite [[smerte]] og opphovning. Giften virker så raskt at mange dør før de har fått medisinsk behandling. Spyttekobraenes gift kan føre til [[blindhet]], om en får den på øynene.

Artene i hoggormfamilien har derimot et bitt som fører til sterk smerte, og hevelse og misfarging av huden. Giften virker på blodet slik at [[Blodplater|blodplatene]] ikke koagulerer, og offeret kan hoste opp blod, blø neseblod, og ha blod i urin og avføring. Andre giftstoffer fører til [[nekrose]], som kan gjøre det nødvendig med [[amputasjon]] av kroppsdelen som er bitt. Det tar lengre tid å dø av et farlig bitt, så pasienten har større sjanse til å komme seg tidsnok til lege. Rester av nekrotisert vev i blodet kan føre til akutt [[nyresvikt]], som må behandles med [[dialyse]].

Hvis en blir bitt av en slange, må en alltid oppsøke lege. Førstehjelp består hovedsakelig av å holde pasienten i ro, spesielt den legemsdelen som er blitt bitt. En må ikke prøve å fjerne giften ved å skjære i såret, eller suge på bittstedet. Det er uenighet blant fagfolk om en trykkbandasje kan begrense spredning av giften.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=B.J. Currie, E. Canale og G.K. Isbister
| tittel=Effectiveness of pressure-immobilization first aid for snakebite requires further study
| publikasjon=Emergency Medicine Australasia
| utgivelsesår=2008
| bind=20
| nummer=3
| side=267&ndash;270
| doi=10.1111/j.1742-6723.2008.01093.x
| issn=1742-6731}}</ref> Den eneste effektive behandling er å raskest mulig injisere [[antiserum]] intravenøst. [[Allergi]]ske reaksjoner på grunn av antiserumet er vanlig, og kvalifisert medisinsk personell må utføre behandlingen.