Redigerer Slaget ved Midway (avsnitt)

== Slagets umiddelbare etterspill ==

[[Fil:The Battle of Midway (1942).webm|miniatyr|Dokumentarfilm om slaget, av den kjente regissøren [[John Ford]]]]
[[Fil:Midway survivor on PBY.jpg|miniatyr|En såret amerikansk flyver evakueres fra en Catalina, fra dokumentarfilmen ''Slaget om Midway'']]

Etter å ha vunnet en klar seier, og da forfølgelse av den japanske styrken ble for risikabelt nær den japanskokkuperte øygruppen [[Wake Island]],<ref name=Blair247>{{Harvnb|Blair|1975|p=247}}</ref> trakk amerikanske sjøstridskrefter seg tilbake. Kontreadmiral Spruance seilte østover for å bunkre sine jagere, og møte hangarskipet «Saratoga» (CV-3), som fraktet nødvendige erstatningsfly. Kontreadmiral Fletcher overførte sitt kommandoflagg til «Saratoga» om kvelden den 8. juni, og tok igjen kommando over hangarskipsstyrken. Ut den dagen og neste dag fortsatte hangarskipsgruppen å sende ut rekognoseringsfly for å bekrefte at den japanske styrken ikke forsøkte å angripe Midway. Sent 10. juni beordret kontreadmiral Fletcher at området skulle forlates, og de amerikanske hangarskipene returnerte til Pearl Harbor.<ref>{{Harvnb|Lundstrom|2006|pp=293–296}}</ref>

Den amerikanske historikeren Samuel Eliot Morison skrev i 1949 at kontreadmiral Spruance ble utsatt for mye kritikk for å ha unnlatt å forfølge den japanske styrken når den trakk seg tilbake, og derved akseptere at deres overflateskip unnslapp.<ref>{{Harvnb|Morison|1949|pp=142–143}}</ref> Den amerikanske journalisten Clay Blair hevdet i 1975 at om kontreadmiral Spruance hadde forfulgt den japanske styrken, hadde han ikke kunnet få sine fly i luften etter mørkets frembrudd. Hans kryssere ville blitt overveldet av admiral Yamamotos sterke overflatestyrker, blant de slagskipet «Yamato».<ref name=Blair247/> Videre hadde de amerikanske hangarskipsbaserte flygruppene tatt betydelige tap, inkludert flesteparten av deres torpedofly. Dette gjorde det lite sannsynlig at de ville vært effektive i et luftangrep mot de japanske slagskipene, selv om de hadde klart å fange de mens det var dagslys.<ref>{{Harvnb|Parshall|Tully|2005|p=330}}</ref> Ved slagets slutt hadde kontreadmiral Spruance' jagere også kritisk lav beholdning av drivstoff.<ref>{{Harvnb|Parshall|Tully|2005|p=382}}</ref><ref name=Toll>{{harvnb|Toll|2012|p=471}}</ref>

Den 10. juni 1942 ga den japanske marinen et ufullstendig bilde av resultatet av slaget i en liasonkonferanse. Admiral Nagumos detaljerte rapport fra slaget ble oversendt hovedkvarteret den 15. juni. Rapporten var beregnet kun for det øverste skikt av den japanske marinen og regjeringen, og ble nøye beskyttet under krigen. I rapporten står følgende uttalelse fra sjef for den japanske mobile styrken, admiral Nagumo: «Fienden er ikke klar over våre planer (vi ble ikke oppdaget før tidlig på morgenen den 5. juni).»<ref>{{cite web|url=http://www.ibiblio.org/hyperwar/Japan/IJN/rep/Midway/Nagumo/ |author=Chūichi Nagumo|title=CINC First Air Fleet Detailed Battle Report no. 6|date=juni 1942}}</ref> Fakta var at hele operasjonen var avslørt fra begynnelsen ved amerikanernes knekking av japanske koder.<ref>{{Harvnb|Parshall|Tully|2005|pp=92–93}}</ref>

Japanere flest, og mye av den militære kommandostrukturen, ble holdt uvitende om rekkevidden av nederlaget. Japanske nyheter meldte om en stor seier. Bare keiser [[Hirohito av Japan|Hirohito]], og den japanske marinens overkommando var informert om tapene av hangarskip og flyvere. Følgelig trodde selv den japanske hæren, i det minste en tid fremover, at flåten var i god behold.<ref>{{Harvnb|Bix|2001|p=449}}</ref>

Da den japanske flåten den 14. juni returnerte til Hashirajima (et ankringsområde sør for Kure, Hiroshima) ble de sårede umiddelbart overført til marinens sykehus. De fleste ble klassifisert som «hemmelige pasienter»,  plassert i isolasjon, og holdt i karantene fra andre pasienter og deres egne familier for å holde det store nederlaget hemmelig.<ref>{{Harvnb|Parshall|Tully|2005|p=386}}</ref> Resten av offiserene og de menige ble raskt spredd til andre enheter i flåten. Uten å få treffe familie og venner, ble de sendt ut til ny tjeneste i det sørlige Stillehav, hvor flesteparten døde i kamp.<ref>{{Harvnb|Parshall|Tully|2005|pp=386–387}}</ref> Ingen av [[flaggoffiser]]ene eller staben i den kombinerte flåten ble straffet. Admiral Nagumo fikk senere kommando over den gjenoppbygde hangarskipsstyrken.<ref>{{Harvnb|Parshall|Tully|2005|p=388}}</ref>

Som en følge av nederlaget ble nye prosedyrer innført. Flere japanske fly ble tanket og lastet med våpen på flydekket, i stedet for i hangarene. Praksisen med å tømme alle ubrukte drivstoffslanger ble tatt i bruk. De nye hangarskipene som ble bygd ble endret så de kun hadde to heiser fra flydekket, og fikk nytt utstyr for bekjempelse av brann. Flere av besetningen ble trent i skadekontroll og brannslukking. Tapene senere i krigen av «Shōkaku», «Hiyō», og særlig «Taihō» antyder at de japanske hangarskipene fremdeles hadde utfordringer på dette området.<ref>{{Harvnb|Parshall|Tully|2005|pp=388–389}}</ref>

Nye flyvere ble presset gjennom et forkortet treningsprogram for å møte den japanske hangarskipsflåtens kortsiktige behov. Dette førte til en kraftig nedgang i flyvernes kunnskap. Disse uerfarne flyverne ble sendt til enheter ved fronten, mens veteranene etter Midway og kampene ved Salomonøyene måtte ta en stadig økende belastning, etter hvert som japanernes situasjon ble mer utsatt. Få marineflyvere fikk mulighet for å hvile eller ta permisjon og reise tilbake til Japan. Resultatet var at japanske hangarskipsbaserte flygruppers effektivitet i sin helhet ble stadig dårligere under krigen, mens deres amerikanske motstandere fortsatte å bli bedre.<ref>{{Harvnb|Parshall|Tully|2005|pp=390–391}}</ref>

=== Japanske krigsforbrytelser mot amerikanske fanger ===

[[Fil:Survivors of Hiryu USNA 80 G 79974 1.jpg|miniatyr|Japanske overlevende fra «Hiryū» reddet av USS «Ballard» {{Byline|US Navy}}]]
Tre amerikanske flyvere ble tatt til fange av japanske styrker under slaget. Fenrik Wesley Osmus,<ref>[https://navy.togetherweserved.com/usn/servlet/tws.webapp.WebApp?cmd=ShadowBoxProfile&type=Person&ID=436566 "Navy.togetherweserved: Osmus, Wesley, ENS"]</ref> fra «Yorktown»; fenrik Frank O'Flaherty,<ref>[https://navy.togetherweserved.com/usn/servlet/tws.webapp.WebApp?cmd=ShadowBoxProfile&type=Person&ID=398258 "Navy.togetherweserved: O'Flaherty, Frank Woodrow, ENS"]</ref> fra «Enterprise»; og flymaskinist Bruno Peter Gaido,<ref>[https://navy.togetherweserved.com/usn/servlet/tws.webapp.WebApp?cmd=ShadowBoxProfile&type=Person&ID=557720 "Navy.togetherweserved: Gaido, Bruno Peter, PO1"]</ref> O'Flahertys radiomann og skytter.<ref>{{Kilde www |url=https://www.pacificwar.org.au/JapWarCrimes/TenWarCrimes/WarCrimes_Jap_Navy.html |tittel="War crimes of the Imperial Japanese Navy" |besøksdato=2020-10-20 |arkiv-dato=2021-03-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210307092639/http://pacificwar.org.au/JapWarCrimes/TenWarCrimes/WarCrimes_Jap_Navy.html |url-status=yes }}</ref><ref>[http://www.cv6.org/company/pow.htm "''Enterprise'' pilots and aircrewmen taken POW"]</ref> Osmus ble tatt om bord på «Arashi», O'Flaherty og Gaido på krysseren «Nagara» (eller jageren «Makigumo», kildene er sprikende). O'Flaherty og Gaido ble forhørt og ble deretter drept ved å bli bundet til vannfylte parafinkanner, og kastet over bord for å drukne.<ref>{{harvnb|Barde|1983|pp=188–192}}</ref> Osmus var påtenkt samme skjebne, men han gjorde motstand, og ble drept om bord på «Arashi» med en brannøks, deretter ble liket kastet på havet.<ref>{{Cite web|title=War crimes of the Imperial Japanese Navy|url=https://www.pacificwar.org.au/JapWarCrimes/TenWarCrimes/WarCrimes_Jap_Navy.html|access-date=2020-08-21|website=www.pacificwar.org.au|archive-date=2021-03-07|archive-url=https://web.archive.org/web/20210307092639/http://pacificwar.org.au/JapWarCrimes/TenWarCrimes/WarCrimes_Jap_Navy.html|url-status=yes}}</ref> Rapporten som ble levert av admiral Nagumos stab nevner kort at fenrik Osmus «...døde 6. juni og ble begravd i havet».<ref>{{Harvnb|Parshall|Tully|2005|p=583}}</ref> O'Flaherty og Gaidos skjebne ble ikke nevnt i Nagumos rapport.<ref>{{Harvnb|Parshall|Tully|2005|p=566}}</ref> Henrettelsen av fenrik Wesley Osmus ble tilsynelatende beordret av «Arashi»s skipssjef, Watanabe Yasumasa. Han omkom da jageren «Numakaze» sank i desember 1943, men om han hadde overlevd, ville Yasumasa sannsynligvis blitt tiltalt som krigsforbryter.<ref>{{Harvnb|Parshall|Tully|2005|p=584}}</ref>

=== Japanske stridende tatt til fange av amerikanerne ===

To menige fra «Mikuma» ble 9. juni reddet fra en flåte, av USS «Trout» (SS-202), og brakt til Pearl Harbor. Etter å ha fått medisinsk behandling samarbeidet minst én av de menige under forhør, og ga informasjon.<ref name="Naval History and Heritage Command, Interrogation of Japanese Prisoners">{{cite web | url=http://www.history.navy.mil/research/archives/digitized-collections/action-reports/wwii-battle-of-midway/interrogation-of-japanese-prisoners.html | title=Naval History and Heritage Command, Interrogation of Japanese Prisoners | access-date=2020-10-20 | archive-date=2020-10-17 | archive-url=https://web.archive.org/web/20201017235604/http://www.history.navy.mil/research/archives/digitized-collections/action-reports/wwii-battle-of-midway/interrogation-of-japanese-prisoners.html | url-status=yes }}</ref> 35 besetningsmedlemmer fra «Hiryū» ble 19. juni reddet fra en livbåt av USS «Ballard» (DD-267), etter å ha blitt oppdaget av et amerikansk rekognoseringsfly. De ble tatt med til Midway, og deretter overført til Pearl Harbor med USS «Sirius» (AK-15).<ref name="Naval History and Heritage Command, Battle of Midway">{{cite web | url=http://www.history.navy.mil/research/library/online-reading-room/title-list-alphabetically/b/battle-of-midway-4-7-june-1942.html | title=Naval History and Heritage Command, Battle of Midway}}</ref><ref name="Naval History and Heritage Command, Survivors of Hiryu">{{cite web | url=http://www.history.navy.mil/our-collections/photography/wars-and-events/world-war-ii/midway/80-G-79982-24.html | title=Naval History and Heritage Command, Survivors of Hiryu}}</ref>