Redigerer Slaget om Frankrike (avsnitt)

=== Tyske styrker ===

{{Tekstboks
|overskrift=Tysk initiativ
|Wehrmacht la vekt på initiativ, improvisasjon, og å utnytte fremdrift i angrepet (engelsk: momentum) såkalt [[oppdragstaktikk]] (tysk: Auftragstaktik), med bakgrunn i [[Stormsoldat (tysk stormtrupper)|stormtropper]] fra første verdenskrig. Før angrep var tyske ordrer generelle og korte, de anga hva som skulle oppnås, ikke hvordan det konkret skulle utføres. Typisk var general Heinz Guderians ordre for kryssingen av elven Meuse kun på tre sider. Sersjant Walter Rubarths innsats ved Sedan, hvor han bidro til å åpne for 10. panserdivisjons passering av Meuse, var et eksempel på Wehrmachts oppdragstaktikk. Samvirke mellom våpengrener var sentralt, infanteri og kavaleri kunne over radio tilkalle støtte fra Luftwaffe.<ref>Frieser 2012, s. 156, 164, 169–172</ref><ref name="Frieser2012_185–186"/><ref name="Frieser2012_336–339"/><ref name="Frieser2012_345–346"/><ref name="Bond2001_14–16"/><ref name="Davies2008_269–270">Davies 2008, s. 269–270</ref><ref>Peter Caddick-Adams, «The German Breakthrough at Sedan, 12–15 May 1940», i Bond og Taylor 2001, s. 23–25, 29</ref><ref>Jackson 2004, s. 216</ref> 

Tyske offiserer var også ofte tett på de fremrykkende styrkene. I kritiske situasjoner både bidro det til å høyne moralen blant styrkene, og at de som kommanderte kunne ta raske beslutninger, basert på fersk informasjon.<ref name="Bond2001_221">Mungo Melvin, «The German View», i Bond og Taylor 2001, s. 221</ref><ref>Jackson 2004, s. 221–222</ref>|align=right}}

Tyskland utplasserte rundt tre millioner soldater for felttoget. Grunnet [[Versaillestraktaten|Versailles-traktatens]] bestemmelser innførte ikke Tyskland verneplikt før i 1935, det var derfor kun 79 infanteridivisjoner av totalt 157 som hadde fullført sin trening. Totalt 135 [[Divisjon (forband)|divisjoner]] med tyske soldater ble disponert for felttoget i vest.<ref name="Jackson2004_33"/><ref name="Frieser2012_56"/> I tillegg til de 93 frontlinjedivisjonene (ti pansrede og seks motoriserte) var det også 42 reservedivisjoner i vest; om lag en tredjedel av dem ble holdt utenfor felttoget. Rundt en fjerdedel av de tyske styrkene besto av veteraner fra første verdenskrig, og var over 40 år gamle.<ref>Frieser 2012, s. 32–33, 35–36</ref> Av de totale tyske styrkene var kun rundt 10 % motorisert, resten måtte gå eller bruke hest.<ref>Ferris 2017, s. 292</ref>

{{Sitat|Våren 1940 kunne en godt beskrevet den tyske hæren som semimoderne. Et veldig lite antall med de best utstyrte og trente elitedivisjonene sto i motsetning til mange annen- og tredjerangs divisjoner.|note=<ref group="note">In the spring of 1940 one might well describe the German army as semimodern. A very small number of the best equipped and best trained elite divisions were offset by many second- and third rate divisions.</ref><ref>Frieser 2012, s. 31</ref>|Historikeren [[Karl-Heinz Frieser]] (1949–) i boken ''The Blitzkrieg Legend: The 1940 Campaign in the West''}}

De tyske styrkene i vest disponerte 2445<ref name="Umbreit2015_279"/>/ 2439<ref name="Frieser2012_56"/> [[stridsvogn]]er. Av feltartilleri hadde de 7710<ref name="Jackson2004_15"/>/ 7378<ref name="Frieser2012_56"/> med ammunisjon for seks ukers kamp. [[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]] hadde totalt 3530<ref name="Jackson2004_21"/>/ 3578-2589<ref name="Frieser2012_56"/> [[angrepsfly|jagerfly]], [[transportfly]] og [[Militære glidefly|glidefly]].

De tyske hærstyrkene ble delt i tre [[armégruppe]]r:

* [[Armégruppe A]] (i sentrum) under [[Gerd von Rundstedt]] besto av 45 divisjoner, av dem syv pansrede, og skulle utføre det avgjørende angrepet mot de allierte ved en offensiv gjennom Ardennene. Enheten besto av tre arméer, 4., 12. og 16. armé. Den hadde tre panserkorps, XV. panserkorps var avsatt til 4. armé, mens de to andre, XLI. (også kjent som XXXXI.) korps, sammen med XIX. korps opererte som pansergruppe Kleist ved gjennombruddet ved Meuse (også med to motoriserte infanteridivisjoner, som XIV korps). Etter at elven var vel passert ble de fordelt mellom 12. og 16. armé, og pansergruppe Kleist ble oppløst. Forholdet tyske og allierte styrker var 45:18.<ref name="Frieser2012_89-90">Frieser 2012, s. 89–90</ref>

* [[Armégruppe B]] (i nord) under [[Fedor von Bock]] besto av 29 divisjoner, av dem tre pansrede. Dens oppdrag var å trenge frem gjennom Nederland og Belgia og narre de allierte styrkene inn i en lomme, som så armégruppe A stengte. Armégruppe B besto av 6. og 18. armé. Skillet mellom de to armégruppene gikk langs en linje fra [[Liége]] til [[Namur (by)|Namur]]. Forholdet allierte og tyske styrker var 60:29.<ref name="Frieser2012_89-90"/>

* Armégruppe C (i sør) under [[Wilhelm Ritter von Leeb]] besto av 19 divisjoner og var avsatt for å møte eventuelle flankeangrep. Armégruppen skulle også gjennomføre avledende angrep mot Maginotlinjen, og besto av 1. og 7. armé. Forholdet allierte og tyske styrker var 36:19.<ref name="Frieser2012_89-90"/>