Redigerer Skytebaner i Norge (avsnitt)

== Skytebaner i Forsvaret ==
Både sivil og militære skytebaner må ha en skytebaneinstruks som fastslår regler og ansvar for gjennomføringen av skytingen. I Forsvaret gjelder dessuten [[Forsvarets sikkerhetsbestemmelser for landmilitær virksomhet (UD 2-1)]], mens selve den militære skytevirksomheten organiseres etter «Skytebanetjeneste UD 5-10» som gir opplysninger om skytetabeller, veiledning av skytterne, sikte- og skytejustering, vindtabell og valg av baneavstand utfra kulebanen til de ulike våpenene. På militære skytebaner er det normalt ingen adgang for sivile, uavhengig om det pågår skyting eller ikke.

Når skyting pågår skal skytebane markeres med rødt flagg, rød ballong, eller rød lykt. Når et diagonalt inndelt, kvadratisk flagg med to røde og to hvite triangler heises, skal all skyting opphøre.<ref>''UD 2-1'', kapitel B, 1998–1999, side 67.</ref> [[Blindgjenger]]e i militære skyte- eller øvingsfelt merkes med en ca 1,5 meter høy merkestikke som er malt rød eller oransje i et 20 cm bredt felt i toppen av stikken.<ref>''UD 2-1'', kapitel B, 1998–1999, side 79.</ref>

De største av Forsvarets øvingsfelt, eksempelvis på Dombås og Rena hvor det skytes i områder over flere kilometer fra artilleri, stridsvogner eller fly, snakker man ikke lenger om skytebane i ordets egentlige forstand, men bruker betegnelsen [[øvingsfelt]].

På forsvarets skytebaner, som ofte ligger i større øvingsfelt i tilknytning til militærleirer, skytes det med følgende utstyr og rekkevidder:
* Kortholdsbane (7–30 m) for øving med pistol og [[Heckler & Koch MP5|MP5]] maskinpistol
* Nærstridsbane (30 m) for skyting mot hel- eller halvfigurer
* Normal bane (30–200 m) for skyting med MP5, [[AG-3]] [[automatgevær]], [[MG-3]] maskingevær, eller [[skarpskytter]]våpen
* Feltskytebane (ulike avstander) for skyting under feltmessig forhold, gjerne mot ulike, oppdukkende mål, eller skyting under bevegelse
* Skytefelt for skyting med større avdelingsvåpen, f.eks bærbare rakettvåpen og [[artilleri]]