Redigerer Skottlands historie (avsnitt)

=== Biskopenes krig ===
[[Image:Riot against Anglican prayer book 1637.jpg|thumb|right|300px|Opptøyene i 1637 mot bruken av den obligatoriske bønneboken]]
Selv om både Skottland og England hadde avvist pavemakten utviklet reformasjonen seg forskjellig i de to landene. England opprettholdt store deler av den gamle katolske praksisen, inkludert en formell [[liturgi]] og dagsorden. Skottene innførte på sin side en langt friere [[kalvinisme]]. Selv om kong Jakob hadde forsøkt å få den skotske kirken til å akseptere deler av den høykirkelige [[Den anglikanske kirke|anglikanisme]] fra England oppnådde han lite eller ingenting. Hans sønn og etterfølger, [[Karl I av England|Karl I]], gikk videre og introduserte en engelskstilet [[Book of Common Prayer|bønnebok]] i den skotske kirke i [[1637]]. Dette resulterte i stor motstand i Skottland, noe som senere utviklet seg til et fullt opprør. Det fortelles at opprøret startet med en viss Jenny Geddes som kastet en klappstol i [[St. Giles' katedral]] i [[Edinburgh]] mot presten i protest ved den første bruken av bønneboken.<ref>[http://www.fpcr.org/blue_banner_articles/jgeddes.htm Jenny Geddes]   {{Wayback|url=http://www.fpcr.org/blue_banner_articles/jgeddes.htm |date=20041016160919 }}, 1999 First Presbyterian Church of Rowlett</ref>

Representanter for ulike fraksjoner i det skotske samfunnet trakk opp «Den nasjonale pakt» (engelsk ''National Covenant'') i [[1638]]. Denne tok til orde mot kongens liturgiske nyvinninger, og disse og tilhengerne av den samme saken ble siden kalt for [[Covenanters|kovenantene]]. I november samme år rullet konflikten videre da de skotske biskopene formelt ble utvist fra kirken, som deretter ble etablert på fullt [[Presbyterianisme|presbyteriansk]] grunnlag. Karl I gjorde seg klar til å forsvare ro og orden med militærmakt, men da ingen av sidene ønsket å utløse en full militær konflikt ble midlertidig avtale undertegnet i [[Berwick]].

Konflikten forble uløst, og i [[1640]] kom det til nye fiendtligheter i det som senere ble kjent som «biskopenes krig». Karls styrker i nord ble beseiret av skottene ved [[Newburn]] vest for [[Newcastle]], og som erstatning for de tapte troppene forsøkte kongen å rekruttere en hær blant de irske katolikkene. Dette førte til en storm av protester i både Skottland og England, noe som gjorde at Karl måtte gi opp forsøket. Dette provoserte på sin side frem et opprør i Irland, og Karl ble tvunget til å gå til det engelske parlamentet for økonomisk hjelp. Parlamentet krevde på sin side reformer, noe som utløste i [[den engelske borgerkrigen]]. Denne serien med intern urolighet og borgerkriger i England på [[1640-tallet|1640-]] og [[1650-tallet]] har siden blitt kalt [[trekongedømmekrigene]]. I mellomtiden fikk konvenantene ansvaret for å styre Skottland, der de samlet en stor hær mot de episkopale og romersk-katolske kreftene nord i landet.