Redigerer Sjøsamer (avsnitt)

=== Nedgangstid og uår på 1600-tallet ===
==== Endrede markedsforhold for tørrfisk ====
På grunn av reformasjonen ble ikke lenger faste en viktig del av nordeuropeisk kultur. I fastetiden kunne folk ikke spise kjøtt, men fisk var tillatt. Når denne tradisjonen ble borte etter reformasjonen ble markedene for fisk fra Nord-Norge redusert. En annen hendelse var at Hansaforbundet brøt sammen i løpet av 1600-tallet. Dette førte til at transporten og omsetningen av fisk fra Norge til Europa fikk store problemer. Ytterligere vansker oppstod på grunn av mye uvær og svart hav (feilslått fiske). Kystbefolkningen i Nord-Norge fikk i denne tiden store problemer med å livnære seg av fiske. Folk forflyttet seg sørover og folketallet sank kraftig i fiskeværene nordpå.<ref name=Å1920>[[#Å|Årseth: ''Rikspolitisk sammenheng'' side 19–20.]]</ref>

En del nordmenn flyttet inn i fjordene for å finne nytt livsgrunnlag i landbruket. Dermed gikk de i næringen til samene som hadde vært nesten alene i fjordene nord for Salten.<ref name=Å1920/> I en del fjorder ble sjøsamene fortrengt og det kom til konflikter mellom dem og nordmenn. Rettssaker der samer anklages for trolldom på 1600-tallet forteller om uvennskapet som oppstod. Historikeren [[Jens Petter Nielsen]] har beskrevet interessekonfliktene i Altafjorden der sjøsamene ble fortrengt. Nordmennene overtok først samiske boplasser, senere ble samenes rett til den tilhørende utmarken fratatt dem.<ref name=Nie439444>[[#Nie|Nielssen m.fl.: ''Fangstmenn'' side 439–444.]]</ref>

==== Finneodel ====
Selv om det oppstod konflikter mellom samer og nordmenn utover på 1600-tallet, gjorde myndighetene tiltak for å få samenes lojalitet. I den vanskelige krigstiden på begynnelsen av 1600-tallet fikk sjøsamene fra Salten til Malangen en spesiell rettighet (privilegium) til dyrkningsjord. Dette var plasser som de hadde ryddet i allmenningene, men som ikke var innført i matrikkelen. Systemet var kjent som ''finneodel'', og skulle etter tradisjonen ha blitt til under [[Håkon IV Håkonsson]] på 1200-tallet. Disse jordlappene betalte de ikke noe avgift for, bare andre indirekte skatter, som fra 1600-tallet ble utvidet til en liten avgift til forsvaret (''finneleidang''). Finneodelen ble en beskyttelse av livsformen sjøsamene hadde. I nedgangen som fulgte på 1600-tallet var dette til hjelp for å takle vanskene.<ref name=Nie439444/><ref name=Å26>[[#Å|Årseth: ''Rikspolitisk sammenheng'' side 26.]]</ref><ref>[[#Nie|Nielssen m.fl.: ''Fangstmenn'' side 313–314.]]</ref>

Samtidig med den dårlige utviklingen i fiskeriene la samene om sine næringsveger på 1500- og 1600-tallet. Pelsdyr minker i antall og pelsmarkedene i Europa får innført pels fra Sibir og Nord-Amerika. I kyststrøkene økte den samiske befolkningen. Samenes tradisjonelle veidekultur går på 1500- og 1600-tallet over til mer spesialiserte næringsveger. Tamreindrift fikk en større plass, fiske både i sjøen og innlands ble viktigere og husdyrhold utvikles også. Sør for Malangen startet samene dyrking av korn på nybrottsplasser. Utviklingen fører til flere kulturelle grupperinger kjennetegnet at geografisk tilhørighet og næringsveger. Rundt 1600 avvikles veidekulturen gradvis og samene driver kombinasjonsbruk mellom flere nærigner.<ref name=Å1920/>
Historikeren Einar Niemi har konkludert med at samene i Varanger begynte med småfe rundt 1600 og storfe rundt 1650. Jakt på rein og annet vilt var da i nedgang.<ref name=Nie439444/>

==== Ganding og trolldom ====
Samene var kjent for å kunne [[ganding]], det vil si kaste forbannelser over folk. Hekseforfølgelser tok til utover 1600-tallet, og i 1609 fikk lensherre for Nordlandene [[Hartvig Knudssøn Bille]] en instruks fra kongen om at samene spesielt måtte følges opp. To konkrete saker fra Nordland dreier seg om en same fra Tysfjord og en annen fra [[Sørfold]] som ble henrettet i henholdsvis 1612 og 1615. Begge disse var menn. En kjenner til to norske kvinner som ble brent på bål i Finnmark på grunn av trolldomskunster de hadde lært av samer. Dette uten at en kjenner til noen reaksjon mot de samiske kvinnene.<ref name=Huk8285>[[#Huk|Hutchinson og Elstad: ''I amtmandens dager'' side 82–85 .]]</ref>

For kirken var det et mindre problem at de hedenske samene drev med trolldom, men ikke akseptabelt at de kristne drev med slikt. Således kan det se ut som om samene ble forfulgt for trolldom i mindre grad enn ha som kunne ha vært forventet. På slutten av 1600-tallet sluttet hekseforfølgelser helt.<ref name=Huk8285/>