Redigerer Samisk historie i tidlig moderne tid (avsnitt)

==== Økt befolkning og nyryddinger i Norge ====
Gjennom 1700-tallet var det en kraftig befolkningsvekst i Norge, noe som førte til at nytt jordbruksland måtte ryddes. Myndighetene støttet etablering av nye gårder, og ved en forordning i 1752 fikk nybrotsmenn fritak fra skatt, landskyld, tiende, skyssplikt og andre avgifter. Fritakene kunne vare fra 10 til 20 år. Staten ville med dette sikre befolkningen utkomme, men også sikre sine interesser i tynt befolkede områder.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=99–102}} Også kvener fikk fra 1750 støtte for å flytte til Nord-Norge.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=99–102}} De gamle gårdene lå på de beste stedene, slik at nybrott måtte skje på mindre attraktive steder. Derimot fantes det i innlandsdalene i Troms og Finnmark store områder som egnet seg for nyetableringer. Myndighetene oppmuntret til innvandring og kolonisering av slike områder, der både jord- og skogsressurser kunne utnyttes. Ved disse nyetableringene oppstod konflikter med samene som holdt i områdene fra før.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=99–102}}

Konfliktene mellom samer og andre innbyggere dreide seg også om kulturell avstand og ujevnt maktforhold. I 1740-årene var den samiske sagmesteren Thomas Sivertsen i Namdalen interessert i å gifte seg med en bondedatter. Imidlertid mente hennes slekt at dette ikke var noe godt parti for henne. Sagmesteren henvendte seg til kongen for å få et brev på at siden han var vokst opp blant norske bønder var å anse som bonde. Kong Christian VI ville ikke utstede en slik erklæring, men skrev til sin amtmann i Trøndelag at Sivertsen og andre «finner [skulle] agtes og ansees lige med andre.»{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=99–102}} Uenigheter som eskalerte til vold mot samene, skal også ha forekommet. Ved [[Dalbusjøen]] i Os i Hedmark ble samene jaget og reinen enten skutt eller stjålet i 1811. Bøndene var da bevæpnet med gevær og ljåer. Konflikten ble tatt opp i rettssystemet, hvor samene fikk tilkjent en stor erstatning. Lignede voldsbruk skjedde rundt [[Røros]] på slutten av 1700-tallet og på 1800-tallet,{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=99–102}} samt i Tromsø- og Balsfjordområdet, der nordmenn skjøt samenes reinsdyr og samene deretter tok hevn.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=102–104}}