Redigerer Søren Christian Sommerfelt (1794–1838) (avsnitt)

==== Høyere planer ====
* '''[[Russeburkne]]''' med latinsk navn ''Athyrium crenqtum''. Sommerfelt fant denne bregnen ved gården Kringelen i Gubrandsdalen.{{sfn|Eckblad|1995|p=55}}

* '''Smalstarr''' med latinsk navn ''Carex parallela''. Første gang ble denne [[Starrslekta|starrarten]] beskrevet av [[Lars Levi Læstadius]] som en underart av særbustarr, men ble av Sommerfelt beskrevet som en egen art. Senere har det vist seg at Sommerfelt hadde rett i at den er en egen art.{{sfn|Eckblad|1995|p=55}}

* '''Bleikrublom''' med latinsk navn ''Draba oxycarpa''. Sommerfelt beskrev denne i 1833 etter at han hadde fått et eksemplar funnet av Keilhau på Svalbard. Han nevner at Blytt hadde funnet eksemplarer ved [[Kongsvold Fjeldstue|Kongsvoll]] og ved [[Oppdal]] på [[Dovrefjell]]. Planten er svært vanskelig å skjelne fra andre arter, noe som skyldes stor variasjon og trolig [[Hybrid|hybrider]].{{sfn|Eckblad|1995|p=55–56}}

* '''Skogsøtgras''' med latinsk navn ''Glyceria lithuanica'', ble første gang oppdaget i Norge av Sommerfelt ved [[Neselva (Asker)|Stokkerelva]] i Bærum.{{sfn|Eckblad|1995|p=56}}

* '''Huldregras''' med latinsk navn ''Cinna latifolia'' ble oppdaget da Blytt og to studenter var på besøk hos Sommerfelt på Ringebu sommeren 1836. Blytt fant planten på nytt ved Bjørnstad Gård i Åmot i Østerdalen, og beskrev den da som en ny art for vitenskapen.{{sfn|Eckblad|1995|p=56–57}}

Sommerfelt beskrev svært mange planter som var nye for vitenskapen. Slektavgrensningen har i ettertiden blitt mye snevrere enn da han levde, dermed har mange av plantene han beskrev blitt flyttet til andre slektsnavn.{{sfn|Eckblad|1995|p=57}}