Redigerer Russland (avsnitt)

=== Sovjetunionen ===
{{Utdypende artikkel|Sovjetunionen}}
Gjennom andre trinn i [[Den russiske revolusjonen]] kom [[kommunisme|kommunistene]] under ledelse av [[Vladimir Lenin]] til makten 7. november 1917 (oktober etter datidens ortodokse kalender). De sluttet øyeblikkelig fred med Tyskland i [[Freden i Brest-Litovsk|Brest-Litovsk]], en fred som innebar at store deler av det vestlige Russland midlertidig kom under tysk kontroll. Etter at kommunistene seiret i [[den russiske borgerkrigen]] fra 1918 til 1922, ble [[Sovjetunionen]] etablert. Etter revolusjonen erklærte [[Finland]] seg uavhengig og kontrollen over landet gikk tapt, sammen med [[randstatene]] [[Estland]], [[Latvia]] og [[Litauen]], som i 1918 også erklærte selvstendighet. 

En [[Den polsk-sovjetiske krig|krig med Polen]] i årene 1919 til 1921 ble avsluttet med [[Riga-freden]], og fastsatte landets nye grenser i vest. De delene av det gamle tsarriket som var dominert av andre folkegrupper enn russere, fikk nå status som egne sovjetrepublikker, formelt likestilt med [[Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk]] (RSFSR), men reelt avhengige av og fullt underlagt den russisk-dominerte Sovjetunionen fra 1923. RSFSR utgjorde {{Brøk|2|3}} av folketallet og over 70 prosent av landarealet i Sovjetunionen, og russere hadde de fleste lederposisjoner i partiet.

I årene omkring 1930 klarte kommunistpartiets generalsekretær [[Josef Stalin]] i den interne maktkampen etter Lenins død (1924) å utmanøvrere mulige konkurrenter blant partifellene. En storstilt industrialisering gjennom femårsplanene forvandlet landet raskt til en industrimakt. Landbruksreformen (kollektivisering) ble gjennomført med tilbakeslag på grunn av tørke og organisatoriske feilgrep. Et system av tvangsarbeids- og fangeleirer ble i 1930 formalisert i [[Gulag]], som inntil Stalins død i 1953 hadde 14 millioner fanger i leirer og 4-5 millioner i kolonier.<ref>Robert Conquest in Victims of Stalinism: A Comment, ''Europe-Asia Studies'', årg. 49, nr. 7, 1997, s. 131: «We are all inclined to accept the Zemskov totals (even if not as complete) with their 14 million intake to Gulag 'camps' alone, to which must be added 4-5 million going to Gulag 'colonies', to say nothing of the 3.5 million already in, or sent to, 'labour settlements'. However taken, these are surely 'high' figures.»</ref> Under [[Moskvaprosessene]] i 1937–39 ble all opposisjon ryddet av veien, og Stalin etablerte et personlig [[diktatur]].

I august 1939 undertegnet Sovjetunionen og Tyskland en ikke-angrepspakt ([[Molotov–Ribbentrop-pakten]]) som også delte Sentral- og Øst-Europa i innflytelsessfærer. Etter at Tyskland angrep Polen i september 1939 gikk Sovjetunionen inn i østpolske områder med belarusisk og ukrainsk befolkning som ble gjenforenet med sovjetiske Belarus og Ukraina. Sovjetunionen angrep i slutten av november 1939 [[Finland]], som etter [[vinterkrigen]] måtte avstå territorium. I juni 1940 ble [[Estland]], [[Latvia]] og [[Litauen]] innlemmet i Sovjetunionen. [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]] brøt i juni 1941 ikke-angrepspakten og [[Operasjon Barbarossa|gikk til angrep]] på Sovjetunionen. Kampene mot Tyskland under [[andre verdenskrig]] ble en veldig påkjenning på Sovjetunionen, med et samlet tap på [[Dødsfall under andre verdenskrig|nesten 27 millioner]] mennesker,<ref name="tapstall-ww2" group="n" /> men seieren over [[aksemaktene]] gjorde landet til en av verdens to [[supermakt]]er.

I etterkrigstiden var store deler av verden delt mellom amerikansk og sovjetisk innflytelse, i det som ble kjent som [[den kalde krigen]]. Sovjetunionen var det førende land i [[østblokken]], militært gjennom [[Warszawapakten]], økonomisk gjennom [[COMECON]]. Forsøk på å bryte den sovjetiske dominans, som ved oppstandene i [[Folkeoppstanden 17. juni 1953|DDR i 1953]] og i [[Oppstanden i Ungarn|Ungarn i 1956]], og under [[Prahavåren|Prahavåren i Tsjekkoslovakia i 1968]], ble slått ned.

Det sovjetiske samfunnet var basert på [[planøkonomi]] og [[kommunisme]]. På [[1980-tallet]] begynte sprekkene i sovjetsystemet å vise seg, og vanlige borgere kunne føle problemene på kroppen. På slutten av 1980-tallet innførte Sovjetunionens leder [[Mikhail Gorbatsjov]] store økonomiske og politiske reformer i landet, kjent som ''[[perestrojka]]'' og ''[[glasnost]]''. Han fikk brakt den kalde krigen til en fredelig avslutning gjennom forhandlinger med USA om drastiske reduksjoner i de [[kjernevåpen|kjernefysiske våpenlagrene]] og ved å trekke de sovjetiske troppene tilbake fra satellittstatene i [[Øst-Europa]]. Da landene i øst ett for ett vendte seg bort fra kommunismen og åpnet seg for [[demokrati]] og [[markedsøkonomi]], unnlot Gorbatsjov å gripe inn, men han ønsket ikke at det samme skulle skje med Sovjetunionen.

I 1991 ble det tydelig at Gorbatsjovs økonomiske reformer ikke fungerte etter hensikten. Prisene på varer steg, og levestandarden sank. De politiske reformene var også mislykkete, sett fra kommunistpartiets synspunkt. I løpet av 1991 gikk [[Oppløsningen av Sovjetunionen|Sovjetunionen i oppløsning]].