Redigerer Romersk kunst (avsnitt)

=== Portrett ===
[[Fil:Augustus as pontifex maximus.jpg|thumb|left|upright|Augustus avbildet og portrettert som [[Pontifex maximus]], som den øverste religiøse leder.]]
[[Fil:Colonna di Traiano.jpg|thumb|left|upright|Trajansøylen.]]

Portrettskulpturen fra [[Den romerske republikk|den republikanske tiden]] tenderte til å være mer beskjeden, realistisk og naturalistisk sammenlignet med de tidligste verkene fra keiserriket da portrettene i den ytre [[anatomi]]ske form kunne være realistiske, men fungerte i en [[propaganda]]hensikt i positur, utrustning, og attributter. Ettersom de fleste keisere fra [[Augustus]] ble guddommeliggjort er deres avbildninger til dels idealisert.<ref>Janson, side 197; Piper, side 255</ref> Romerne ble avbildet som krigere eller heroiske eventyrere i gresk ånd.

I tjeneste hos de romerske herskerne avspeilet den romerske kunsten både herskernes personlige smak og den allmenne stiltrendene. Eksempelvis ble [[Augustus]]' ''Ara Pacis'' fra år 9 f.Kr. avbildet i den strenge, gresk [[klassisismen]]s prosesjoner for gi den romerske fredens velsignelser en [[allegori]]sk og verdig form.

Omkring årene [[50]]-[[75]] e.Kr. skjedde en stilforandring da [[Egypt]] ble en ny inspirasjonskilde. Motiv fra [[Nilen]] og [[egyptisk mytologi|den egyptiske mytologien]] fikk til sammen med en ny livlig fargeskala erstatte den klassiske enkeltheten. Innen portrettkunsten ble idealiseringen erstattet av påtagelig realisme uten forskjønnelse.

Med keiser [[Hadrian]] omkring [[120]] e.Kr. kom [[klassisismen]] tilbake med alvorstung tone i billedkunsten. Hadrian var en stor beundrer av den greske kunsten og forlot sin residens til fordel for [[Athen]]. Han anla også helskjegg som de greske filosofene.

Med [[Marcus Aurelius]] omkring [[180]] e.Kr. hadde klassisismen i skulpturen igjen blitt erstattet av en ny stil som ble viktig for den offisielle propagandakunsten og i den private gravkunsten: [[marmor]]ens konkrete egenskaper ble løftet fram gjennom blankpolering, fine, manierte detaljer skapte vakre lys- og skyggeeffekter, og [[relieff]]ens dybde ble kunstferdig variert slik at det oppsto romillusjoner og maleriske effekter.