Redigerer
Rock
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Andre halvdel av 1970-årene == === Hardrock og heavy metal === {{utdypende|Hardrock}} [[Fil:Judas Priest Sweden Rock 2008.jpg|mini|venstre|Judas Priest på [[Sweden Rock Festival]] i juni [[2008]].]] [[Fil:Iron Maiden - bass and guitars 30nov2006.jpg|mini|180px|[[Iron Maiden]] i november 2006.]] En ny bølge med britiske og amerikanske rockeband ble populære tidlig i 1970-årene. Band som [[Grand Funk Railroad]], [[The Rolling Stones]], [[Led Zeppelin]], [[Deep Purple]], [[Queen]], [[Alice Cooper]], [[Iron Maiden]], [[Judas Priest]], [[Status Quo]], [[Aerosmith]], [[Black Sabbath]], The Who og [[Uriah Heep]] spilte forsterket, gitarbasert [[hardrock]]. Hardrock ble en karikatur av seg selv sent i 1970-årene der mange av artister ga ut album som var nærmere [[progressiv rock]] eller [[disco]]. Noen få band som [[Kiss]], [[Black Sabbath]], [[Queen]], [[AC/DC]], [[Led Zeppelin]], [[Aerosmith]] og [[Rush]] klarte å opprettholde en stor tilhengerskare og innimellom klarte enkelte sanger å nå toppen av listene, som [[Blue Öyster Cult]]s «[[(Don't Fear) The Reaper]]». Musikkritikerne mislikte sjangeren. Dette begynte å endre seg i 1978 da [[Van Halen]] ga ut det selvtitulerte [[Van Halen (album)|debutalbumet]] sitt. Albumet førte til en større kommersialisering av sjangeren med base i [[Los Angeles]] i [[California]]. Etter at [[Glam metal|glam]]-siden av metal-rocken gikk mot slutten tok band som [[Metallica]], [[Megadeth]], [[Slayer]] og [[Anthrax]] over den opprinnelige metalbevegelsen. === Arenarock === {{utdypende|Arenarock}} [[Fil:LedZeppelinChicago75.jpg|mini|venstre|Led Zeppelin spiller på [[Chicago Stadium]] i januar 1975.]] [[The Beatles]], [[The Rolling Stones]], [[Grand Funk Railroad]] og The Who begynte å spille for store publikum på arenaer og stadioner. Den økende populariteten til metall- og progressive rockeband førte til at flere band klarte å selge ut store konsertsteder. Underholdningsselskaper markedsførte en rekke arenarockband som [[Journey (band)|Journey]], [[Boston (band)|Boston]], [[Styx (band)|Styx]], [[REO Speedwagon]], [[Heart]] og [[Foreigner]] sent i 1970-årene. Denne musikkstilen blir noen ganger også kalt «stadion rock», «klassisk rock» eller «gitarrock». Flere band var med på å drive frem ny teknologi for å avholde store konserter. Dette var band som [[The Who]], [[Led Zeppelin]], [[Peter Frampton]], [[Pink Floyd]] og [[Queen]]. Et annet arenarockband er [[U2]], som la ut på en av de mer overdådige arenarockturneene gjennom tidene med [[Zoo TV Tour]], som bestod av den nyeste teknologien som var tilgjengelig i tidlig 1990-årene med mange store TV-skjermer. Som musikkstil er den meget velproduserte, som omfattet dramatiske sanger og langsommere, sentimentale powerballader, med sterkt fokus på melodi og benyttet hyppig hymnelignende kor. Andre karakteristiske trekk er framtredende gitareffekter og stor bruken av tangentinstrumenter. === Punkrock === {{utdypende|Punkrock}} [[Fil:Clash 21051980 12 800.jpg|venstre|mini|[[The Clash]] spiller på [[Chateau Neuf]] i Oslo i 1980]] [[Fil:Punk fashion circa 1986.jpg|mini|Britiske pønkere, cirka 1986]] [[Pønkrock|Punkrock]], eller pønkrock, startet som en reaksjon på svulstig, produsentdrevet [[disco]] og kommersialiseringen av hardrock og stadionrock. Tidlig pønk lånte mye fra garageband-tida, der bandene ikke trengte å være eksperter på instrumentene sine. Pønk var forenklet musikk med tre akkorder som var lett å spille. Mange av bandene hadde også som mål og sjokkere samfunnet. [[Ramones]] har ofte blitt regnet som det første pønkbandet,<ref>{{Kilde www |url=http://www.mtv.com/music/artist/ramones/bio.jhtml#/music/artist/ramones/bio.jhtml |tittel=The Ramones på mtv.com |besøksdato=2013-11-21 |arkiv-dato=2007-04-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070410061325/http://www.mtv.com/music/artist/ramones/bio.jhtml#/music/artist/ramones/bio.jhtml |url-status=yes }}</ref><ref name="HallofFame">[http://www.rockhall.com/hof/inductee.asp?id=1775 Ramones på rockhall.com]</ref> men det var mange band som startet opp samtidig med dem i [[New York City|New York]]. Artister som [[Patti Smith]], [[The Heartbreakers]] og [[Television]] spilte den samme kjappe, enkle formen for rock og holdt ofte konserter sammen med the Ramones på klubben [[CBGB]]. Den tidlige pønkbevegelsen hørtes noe annerledes ut enn senere pønkband og [[Velvet Underground]] var en stor inspirasjonskilde. I 1976 reiste the Ramones, sammen med det britiske pønkbandet [[Sex Pistols]], på turne i [[Storbritannia]]. Turneen har fått æren for å inspirere til starten på den første bølgen av engelske pønkband som [[The Clash]], [[The Damned]] og [[Buzzcocks|The Buzzcocks]]. I England ble musikken mer voldelig med et politisk uttrykk, noe som var representert med de to første singlene til Sex Pistols, «[[Anarchy in the U.K.]]» og «[[God Save the Queen (Sex Pistols)|God Save the Queen]]». Til tross for at de ble bannlyst på [[BBC]] klatret platene raskt til toppen av salgslistene i Storbritannia. Mange i pønkmiljøet var kritiske til at pønkrocken skulle toppe listene og dermed ble kommersialisert, og dette var opphavet til uttryket «Punk's Not Dead». [[The Exploited]] skrev en sang med denne tittelen og hevdet at nå som om pønkrock ble mer populært skulle [[hardcore punk]] oppstå med et nytt aggresjonsnivå og ta musikkstilen til undergrunnsmiljøet igjen. Andre band som The Clash var ikke like nihilistiskf og var mer åpent politiske og idealistiske. Da Sex Pistols turnerte i Amerika spredte de musikken sin til vestkysten. Før dette hadde pønk stort sett vært et østkystfenomen i USA. Sent i 1970-årene startet en pønkbevegelse i California med band som [[Dead Kennedys]], [[X (band)|X]], [[Fear (band)|Fear]], the [[Germs]], [[Circle Jerks]] og [[Black Flag]]. Pønk utviklet seg i undergrunnsbevegelsen til hardcore pønk, en undersjanger som startet i Nord-Amerika rundt 1980. Lydbildet var generelt tykkere, tyngre og raskere enn tidligere pønkrock. kjente band innen denne sjangeren var [[Black Flag]], [[Minor Threat]] og [[Bad Brains]]. Sangene var vanligvis korte, raske og larmende med tema som apati, kedsomhet, politikk, personlig frindh, vold, krig og underkulturen i seg selv. Hardcore pønk spredte seg videre til andre undersjangre som [[skate punk]], [[melodisk hardcore]] og [[metalcore]]. === New Wave === {{utdypende|New Wave|Nyveiv}} Punkrock tiltrakk seg mange fra kunst- og studentverden og etter hvert dukket det opp band med en noe mer kunstnerisk tilnærming til musikkstilen, som [[Talking Heads]] og [[Devo]]. Enkelte begynte å skildre disse lettere pønkbandene som [[New Wave]] for å skille dem fra de tyngre pønkebandene. Om pønkrock var et samfunns- og musikalt fenomen ble dette ikke reflektert i platesalget og små selskaper som spesialiserte seg på pønk, som [[Stiff Records]], hadde gitt ut det meste av pønkmusikken. Musikken ble heller ikke mye spilt på radio, som fremdeles var dominert av [[disco]] og albumrock. Platedirektørene som ikke hadde hoppet på pønkbevegelsen så derimot et potensial i de mer tilgjengelige new wave-bandene og begynte og gi kontrakter og markedsføre alle band som kunne knyttes til pønk eller New Wave. Mange av disse bandene, som [[The Cars]] og [[The Go-Go's]] var i hovedsak popband kledd opp som New Wave-band. Andre, som [[The Police]] og [[The Pretenders]], klarte å dra nytte av den økende populariteten til New Wave-bevegelsen og skapte seg langvarige og kritikerroste karrierer. Mellom 1982 og 1985 tok band påvirket av [[Kraftwerk]], [[David Bowie]] og [[Gary Numan]] new wave i nye retninger som [[new romantic]] med band som [[Duran Duran]], [[A Flock of Seagulls]], [[Culture Club]], [[Talk Talk]] og the [[Eurythmics]]. Noen av disse bandene lot [[synthesizer]] erstatte alle andre instrumenter. Denne perioden oppstod samtidig med at [[MTV]] ble dannet og førte til at denne musikkstilen ble mye markedsført og fikk stempelet [[synthpop]]. Enkelte rockeband endret musikalsk retning og fikk også mye spilletid på MTV, som for eksempel [[Golden Earring]] som opplevde ny suksess med sangen «Twilight Zone», men i hovedsak var tiden for gitarbasert rock over. Selv om mange «new wave-samlinger» inneholder sanger fra denne perioden omfatter new wave egentlig tidligere band som [[the Knack]] eller [[Blondie (band)|Blondie]]. === Post-pønk === {{utdypende|Post-pønk}} I lag med New Wave utviklet [[Post-punk|post-pønk]] seg ut fra pønkrock. New Wave og post-pønk blir innimellom brukt om hverandre, men post-pønk var typisk mer utfordrende, kunstnerisk og slitende. Bevegelsen startet med bandene [[Public Image Ltd.]], [[The Psychedelic Furs]] og [[Joy Division]] og flere band som [[Siouxsie and the Banshees|Siouxsie & the Banshees]], [[The Fall]], [[Gang of Four]] og [[Echo & The Bunnymen]] fulgte snart etter. Dette var hovedsakelig et britisk fenomen, men det mest suksessfulle bandet som dukket opp fra post-pønk var [[Irland|irske]] [[U2]], som sent i 1980-årene hadde blitt et av de største bandene i verden.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon