Redigerer Ritestriden i Kina (avsnitt)

===Kangxi-keiserens toleranseedikt (1692)===
[[Fil:Portrait of the Kangxi Emperor in Court Dress.jpg|thumb|[[Kangxi-keiseren]] (1661–1722)]]
Mot slutten av 1600-tallet hadde særlig jesuittenes arbeid ført til svært mange konvertitter, som tusenvis av dem tilhørte den velutdannede embedsstanden, mange av den tilknyttet det keiserlige hoff.  [[Kangxi-keiseren]] (1661–1722), en av de mest fremstående av alle de kinesiske keisere opp gjennom historien, var med tiden blitt mer og mer vennlig innstilt overfor de jesuitter som virket som misjonærer i Kina. Det gjaldt både deres dype forståelse av kinesisk kultur, og deres fremragende vitenskapelige innsats, ikke minst på astronomiens område der de ved sine forutsigelser av [[Solformørkelse|sol-]] og [[måneformørkelse]]r assisterte keiseren stort i hans oppgave som varsler av slike begivenheter. Keiseren hadde også personlig gjennomgått pater Riccis  verk ''Tiānzhǔ Shiyi'', og satte pris på den lære som her ble fremlagt.

Det brøt nå ut en stor kristenforfølgelse i kystprovinsen [[Zhejiang]], og hoffjesuittene ved pater [[Thomas Pereyra]] henvendte seg til keiseren for hjelp. Det munnet ut i Kangxi-keiserens generelle toleranseedikt av [[22. mars]] [[1692]]:
{{sitat|Europeerne er meget rolige. De ansporer ikke til uro i provinsene, de er ikke til skade for noen, de begår ingen forbrytelser, og deres lære har intet til felles med de falske sekter som finnes i riket, heller ikke tenderer de mot noen anstiftelse til separatisme...}}
{{sitat|Derfor bestemmer Vi at alle de templer som er viet til Himmelens Herre, hvor enn de måtte være, bør bevares, og at det må være enhver som ønsker det tillatt å tilbe denne Gud og tre inn i disse templer, ofre røkelse til Ham og utføre de seremonier som praktiseres i henhold til de kristnes gamle sedvaner. La derfor fra nå av ingen yte dem noen motstand.<ref>S. Neill: ''A History of Christian Missions'', Harmondsworth: Penguin Books, 1964, s. 189-l90.</ref>}}