Redigerer Ringerike (avsnitt)

==== Ådal prestegjeld ====
<div style="float:right; width:100px">
</div>
[[Ådal prestegjeld]] ble eget prestegjeld ved kgl. resolusjon i 1857, utskilt fra Norderhov, med Viker kirke som hovedkirke. Bare Viker kirke omtales i skriftlige kilder fra middelalderen, men før [[reformasjonen]] hørte Viker til Nes anneks, som da lå under [[Hole prestegjeld]]. I dag er det imidlertid Hval kirke på Hallingby som er hovedkirke i gjeldet.

* [[Viker kirke]] i [[Ådal|Vestre Ådal]] er den eldste trekirka på Ringerike. Det er ei langkirke bygget i laftet tømmer og den sto ferdig i [[1702]]. Det finnes også referanser til ei tidligere kirke der, blant annet fra et gammelt diplom fra [[1462]] (D.N.V. 610). Det var nok ei stavkirke. Viker kirke var i sin tid anneks under Hole kirke, men den ble hovedkirke da ''Aadalen Prestegjæld'' kom i stand fra [[2. februar]] [[1857]]. Kirka har plass til ca. 150 personer.
* [[Hval kirke]] i [[Ådal|Ytre Ådal]] (Hallingby) er ei [[oktogon]]formet [[kirke|sentralkirke]] i laftet tømmer fra 1862. Den har plass for ca. 250 personer og ble tegnet av arkitekt Christian Heinrich Grosch. Altertavllen er en kopi av Adolph Tidemands «Oppstandelsen» fra 1879, gitt i gave til kirka i 1890. og var klar til innvielsen. På gården Hval sto det tidligere ei lita stavkirke, men sporene etter denne er borte for lengst. Stavkirken på Hval blir imidlertid omtalt i 1744 av sorenskriver Palludan, og må trolig vært reist på 1200-tallet.
* [[Nes kirke (Ringerike)|Nes kirke]] på Nes i Ådal er ei oktogonformet sentralkirke i laftet tømmer fra 1860. Opprinnelig var den ei annekskirke til Viker kirke, som ble hovedkirke i Ådal på den tiden. Kirka har plass for ca. 250 personer og ble tegnet av arkitekt Christian Heinrich Grosch, viss tegninger også ble benyttet til byggingen av Hval kirke et par år senere.