Redigerer RMS «Titanic»s forlis (avsnitt)

=== Mediadekning og populærkultur ===
{{Utdypende artikkel|RMS «Titanic» i populærkulturen}}

[[Fil:Evening sun 15 04.jpg|thumb|''[[The New York Sun|The Evening Sun]]'' skrev 15. april 1912: «Alle reddet fra Titanic etter kollisjon». Dette var en av flere feilmeldinger etter forliset.]]

Det tok ikke lang tid før pressen begynte å skrive om hendelsen.{{Sfn|Lord|1976|pp=196–7}}{{Sfn|Lothe & Sebak|2012|s=137-139}} Informasjonstilgangen var imidlertid begrenset.{{Sfn|Barczewski|2006|p=47}} Nyheten om et forlis kom på trykk allerede på ettermiddagen den 15. april, og ble bekreftet dagen etter, men detaljene var få og motstridende.{{Sfn|Lord|1976|pp=196–7}}{{Sfn|Lothe & Sebak|2012|s=137-139}} [[RMS «Carpathia»]] ankom New York med de overlevende først 18. april, og inntil da hadde skipets telegrafister i praksis munnkurv overfor pressen.{{Efn|[[RMS «Carpathia»]]s kaptein [[Arthur Rostron]] forklarte til [[Den amerikanske havarikommisjonen etter RMS «Titanic»s forlis|den amerikanske havarikommisjonen]] etter forliset at han hadde beordret skipets telegrafist til å kun sende ut meldinger han [kapteinen] hadde godkjent. Etter å ha sendt ut noen få offisielle meldinger, blant annet til det amerikanske nyhetsbyrået [[Associated Press]], ble navnene på de overlevende, samt private meldinger fra disse, prioritert. Rostron tillot ikke mer kontakt med pressen før ankomsten til New York 18. april.<ref name="Rostron" group="R" />}} Det kom heller ikke noen uttalelser fra skipets rederi eller private meldinger fra de overlevende. Dette bidro til at pressen kunne overtolke og i noen tilfeller nesten dikte opp egne historier om forliset.{{Sfn|Lothe & Sebak|2012|s=137-139}}{{Sfn|Barczewski|2006|p=47}}

De første overskriftene sa at alle passasjerene hadde blitt reddet av RMS «Virginian», og at «Titanic» var under slep til [[Halifax, Nova Scotia|Halifax]].{{Sfn|Lothe & Sebak|2012|s=137-139}}{{Sfn|Barczewski|2006|p=47}} ''[[Morgenavisen]]'' i Bergen hadde en lignende sak 16. april 1912: «Kjæmpedamperen „Titanic“ kollideret med et isbjerg – Damperen synkende – Alle passagerer reddet.»{{Sfn|Lothe & Sebak|2012|s=137-139}} ''[[Aftenposten]]'' hevdet også at skipet kolliderte med et isfjell, men at det likevel holdt seg flytende.{{Sfn|Lothe & Sebak|2012|s=140}}

«Titanic»s forlis har fascinert kunstnere, filmregissører, forfattere, komponister, musikere og dansere verden over.{{Sfn|Foster|1997|p=14}} Kort tid etter katastrofen ble det skrevet flere bøker, sanger og dikt som omhandlet forliset.{{Sfn|Lothe & Sebak|2012|s=9}} Filmen ''[[Saved from the Titanic]]'' ble vist på kinoer i USA bare en måned etter hendelsen.{{Sfn|Lothe & Sebak|2012|s=288}} I hovedrollen var [[Dorothy Gibson]], som var en av passasjerene ombord på «Titanic», og i filmen brukte hun den samme kjolen som hun brukte da skipet sank.{{Sfn|Lothe & Sebak|2012|s=288}}{{Sfn|Bottomore|2000|p=109}}

Interessen for «Titanic» fikk en ny oppsving med [[Walter Lord]]s bok ''[[A Night to Remember (bok)|A Night to Remember]]'' i 1955.{{Sfn|Butler|1998|p=209}}<ref name="Bakke" group="R" /> Den solgte 60 000 eksemplarer bare i USA i løpet av det første året, og fikk sitt 50. opptrykk i 1988.{{Sfn|Lothe & Sebak|2012|s=9}} Boken ble utgitt i Norge i 1956.{{Sfn|Lothe & Sebak|2012|s=9}} To år senere økte interessen ytterligere da boken ble [[A Night to Remember (film)|filmatisert]] av [[Roy Ward Baker]].{{Sfn|Butler|1998|p=209}}<ref name="Bakke" group="R" />

I 1962 ble det markert at det var femti år siden forliset.{{Sfn|Lothe & Sebak|2012|s=9}} Mange av de overlevende stilte da for første gang til intervjuer i lokalaviser, radio og i noen tilfeller fjernsyn. Fascinasjonen rundt «Titanic» ble igjen vekket da [[Robert D. Ballard]] fant vraket på havbunnen i september 1985.{{Sfn|Bartlett|2011|p=332}}{{Sfn|Lothe & Sebak|2012|s=9}}

[[Fil:Titanic wreck bow.jpg|thumb|[[RMS «Titanic»]]s vrak, fotografert i juni 2004 av [[Fjernstyrt undervannsfarkost|ROV]] «Hercules».]]

Interessen for «Titanic» eksploderte i kjølvannet av [[James Cameron]]s ''[[Titanic (1997)|Titanic]]'' fra 1997.{{Sfn|Lothe & Sebak|2012|s=9}} Den ble den første filmen i historien til å tjene inn én milliard dollar på verdensbasis,{{Sfn|Parisi|1998|p=223}} og i Norge er ''Titanic'' den mest besøkte filmen på kino noen gang.<ref name="MedieNorge" group="R" /> Med et salg på over 30 millioner eksemplarer har også [[Titanic: Music from the Motion Picture|filmmusikken]] blitt et av [[Liste over verdens mestselgende album|verdens mestselgende album]], og det er tidenes mest solgte album med hovedsakelig orkestral filmmusikk.{{Sfn|Parisi|1998|p=223}} Selv om det finnes ulike vurderinger av filmen, er den det mest innflytelsesrike enkeltbidraget til historien om skipet og forliset.{{Sfn|Lothe & Sebak|2012|s=310}} Miniseriene ''[[Titanic (miniserie)|Titanic]]'' og ''[[Titanic: Blood and Steel]]'' ble utgitt i forbindelse med skipets 100-årsmarkering i 2012.<ref name="Lloyd" group="R" />