Redigerer Preben von Ahnen (avsnitt)

==== Krigsforberedelser etter Ahnens tid som amtmann i Nordlandene ====
[[Fil:Cristian V.jpg|mini|På slutten av Ahnens liv var det Kong [[Christian V av Danmark og Norge|Christian V]] som regjerte og fortsatte krigene mellom Danmark-Norge og Sverige.<br /><small>Kunstner: Jacques d’Agar</small>]]

Samtidig som Ahnen ødela Nasa sølvverk var det fredsforhandlinger mellom Europas stormakter. Fredstraktat ble inngått i mai 1660. Imidlertid hadde ikke Danmark-Norge vunnet tilbake de landområdene som var tapt under Hannibalfeidene, derfor ville Kongen være forberedt på en gunstig anledning for nye erobringer. Den såkalte ''legdsordningen'' der flere gårder sammen skulle ha ansvar for å utruste en soldat ble opprettholdt. Prester og fogder satte i 1665–1666 opp [[manntall]] for å kartlegge tilgangen på soldater. Disse ble utskrevet til tjeneste i marine eller hær, men de ble ikke kalt inn til eksersis.<ref name=EAHA95/> For øvrig var Ahnen med på de foregående vurderingene av hvorledes hæren i Nordland skulle organiseres.<ref name=F/>

Krigene hadde gitt den dansk-norske staten finansielle problemer, noe som ble en anledning for Kong Fredrik III til å begå statskupp i 1660. Fra da av var Kongen i Danmark-Norge eneveldig. Overgang til [[enevelde]] betydde en omlegging av statsadministrasjonen, som igjen betydde en svekkelse av embetsmennenes selvstendighet. Samtidig førte omleggingen til en profesjonalisering av statsadministrasjonen.<ref name=EAHA93/>

Etter Ahnens tid som amtmann i 1672, angrep Frankrike Nederland og allierte seg samtidig med Sverige. Kong [[Christian V av Danmark og Norge|Christian V]] så muligheter for ny revansje, dermed ble nye krigsforberedelser satt i gang og et kompani på 200 mann fra Helgeland ble sendt til Trondhjem i 1675. Ytterligere 100 mann ble utskrevet til tjeneste i marinen. Det kom til kamphandlinger våren 1676, samt at svenskene angrep Trøndelag i 1677.<ref name=EAHA95/> En fred mellom stormaktene ble inngått i 1679, men [[Christian V av Danmark og Norge|Christian V]] som da var konge var ikke fornøyd med utfallet. Etter dette fulgte 20 år med opprustning, samtidig som det også var økonomiske krisetider. Så i 1711 under [[den store nordiske krig]] ble hele 1000 nordlendinger utskrevet til tjeneste på krigsskip.<ref>[[#EAHA|Elstad og Hutchinson: ''I amtmandens dager'' side 96.]]</ref> I tillegg til det store antallet utskrevne unge menn, ble skattene også økt betraktelig. Det kom til protester blant befolkningen i hele Norge. Etter krigssluttningen i 1720 var det mange, noen mener de fleste fra Nordland, som hadde dødd på grunn av sykdommer på orlogskipene. For mange av de som overlevde åpnet det seg nye muligheter i utlandet, noen slo seg derfor ned i København, andre i Bergen og Trondhjem. Sverige var etter dette ikke lenger noen stormakt, noe som ga fred mellom de skandinaviske landene i mange tiår etterpå.<ref>[[#EAHA|Elstad og Hutchinson: ''I amtmandens dager'' side 98.]]</ref>