Redigerer Pluto (avsnitt)

== Atmosfære ==
[[Fil:ESO-L. Calçada - Pluto (by).jpg|thumb|CRIRES modellbasert datagenerert bilde av den plutonske overflaten, med atosfærisk dis, og Charon og solen på himmelen.]]
Plutos [[atmosfære]] består av en tynn kappe av [[nitrogen]]-, [[metan]]- og [[karbonmonoksid]]gasser som er avledet fra iser av disse substansene på overflaten.<ref name="Croswell1992" /> Overflatetrykket går fra 6,5-24&nbsp;μbar.<ref name="atmosphere2009" group="L" /> Plutos elongerte banen er forutsagt å ha en stor påvirkning på atmosfæren. Siden Pluto beveger seg bort fra solen, vil atmosfæren gradvis fryse og falle ned på bakken. Når Pluto er nærmere solen, øker temperaturen på Plutos faste overflate og forårsaker at isene [[sublimasjon|sublimerer]] til gass. Dette skaper en [[antidrivhuseffekt]]; akkurat som [[svette]] kjøler kroppen når den fordamper fra overflaten av huden, kjøler denne sublimasjonen overflaten av Pluto. Forskere som bruker [[Submillimeter Array]] har nylig oppdaget at Plutos temperatur er ca. 43&nbsp;[[Kelvin|K]] (-230&nbsp;°C), 10&nbsp;K kaldere enn hva som ellers var forventet.<ref name="KerThan2006-CNN" />

Tilstedeværelsen av metan, en kraftig [[klimagass]], i Plutos atmosfære fører til en [[temperaturinversjon]] med gjennomsnittlige temperaturer 36&nbsp;K høyere 10&nbsp;km over overflaten.<ref name="atmosphere2009" group="L" /> Den lavere atmosfæren inneholder en høyere konsentrasjon av metan enn den øvre atmosfæren.<ref name="atmosphere2009" group="L" />

De første bevisene for Plutos atmosfære ble første antydet av N. Brosch og H. Mendelseon ved Wise-observatoriet i Israel i 1985,<ref name="IAUC 4097" group="L" /> og den ble definitivt påvist av [[Kuiper Airborne Observatory]] in 1988 fra observasjoner av [[okkultasjon]]er av [[stjerne]]r ved Pluto.<ref name="USNO" /> Når et objekt uten atmosfære beveger seg inn foran en stjerne vil stjernen plutselig forsvinne; i tilfellet med Pluto ble stjernen gradvis dimmet bort.<ref name="IAUC 4097" group="L" /> Ut fra mengden dimming ble det atmosfæriske trykket fastsatt til 0,15&nbsp;[[pascal]], omtrent 1/{{Formatnum:700000}} av jordens.<ref name="Johnston2006" />

I 2002 ble en annen okkultasjon av en stjerne ved Pluto observert og analysert av lag ledet av Bruno Sicardy ved [[Parisobservatoriet]],<ref name="Sicardy 10.1038/nature01766" group="L" /> [[James L. Elliot]] ved [[Massachusetts Institute of Technology|MIT]],<ref name="MIT2002-Pluto global warming" /> og [[Jay Pasachoff]] ved [[Williams College]].<ref name="WilliamsEdu2003" /> Overraskende ble det atmosfæriske trykket estimert til å være 0,3&nbsp;pascal, selv om Pluto var lengre fra solen enn i 1988 og dermed skulle ha vært kaldere og hatt en mindre tett atmosfære. En forklaring på dette avviket er at i sørpolen kom ut av skyggen for første gang på 120&nbsp;år i 1987, og at dette førte til at ekstra nitrogen sublimerte fra polkappene Det vil ta tiår for dette overskytende nitrogenet å fordampe ut av atmosfæren siden det fryser på iskappene på nordpolen som nå befinner seg i kontinuerlig mørke.<ref name="britty" /> Topper i dataene fra den samme studien avslørte hva som kan være de første bevisene for vind i Plutos atmosfære.<ref name="britty" /> En annen stjerneokkultasjon ble observert av et MIT-Williams College-lag bestående av James Elliot og Jay Pasachoff sammen med et lag fra [[Southwest Research Institute]] ledet av Leslie Young fra steder i Australiea 12. juni 2006.<ref name="Elliot_2006" group="L" />

I oktober 2006 annonserte Dale Cruikshank fra NASA/Ames Research Center (en medforsker på ''New Horizons'') og hans kolleger den spektroskopiske oppdagelsen av [[etan]] på Plutos overflate. Denne etanen produseres fra [[fotolyse]] eller [[radiolyse]] (det vil si kjemisk konvertering drevet av [[sollys]] og ladede partikler) av frossen metan på Plutos overflate og suspendert i atmosfæren.<ref name="Stern2006" />