Redigerer Perserkrigene (avsnitt)

===De siste fellesoperasjonene i Bysantium===

Oppmuntret av Xerxes nederlag, gjorde grekerne i Asia og på øyene igjen opprør. I [[478 f.Kr.|478]] seilte en flåte under [[Pausanias (general)|Pausanias]], bestående av 20 peloponnesiske og 30 athenske skip, til Kypros. Der lyktes de i å frigjøre de greske byene, men lyktes ikke helt i sine beleiringer av de fønikiske byene. Derfor forble Kypros en base for den persiske flåten. Den greske flåten seilte så til [[Bysantium]]. Det var svært viktig for Athen å kontrollere Hellespont og [[Bosporos]], siden Athen gjennom den klassiske alderen bare produserte 40&nbsp;% av maten som trengtes til å fø hennes befolkning. Resten ble importert fra de greske koloniene i [[Svartehavet]].

Byen Bysantium falt uten beleiring. Mange persere, inkludert adelen, ble tatt som fanger av de greske styrkene. Pausanias, som var fra kongeætten agis, ble så imponert av den nye livsførselen han var vitne til at han adopterte den. Han begynte å gå med persiske klær og holdt banketter i persisk stil. Han vanæret også de joniske delegantene. Hans persiske måte å oppføre seg på skandaliserte både jonierne og peloponneserne, og Pausanias ble tilbakekalt til Sparta. Der ble han anklaget for å ha drevet komplott sammen med den persiske kongen for å bli tyrann av Hellas. I tillegg ble han anklaget for hemmelig kommunikasjon med kongen og at han hadde bedt om å få gifte seg med hans datter. Han ble dømt for disse anklagene og funnet skyldig i å vanære individer i deres private affærer og dømt til ikke å lede felttog utenfor Sparta. Han var utålmodig og tok et krigsskip fra Hermion og reiste tilbake til Bysantium. Han var ikke velkommen der lenger og krysset i stedet Propontis til regionen Troas, hvor han ble værende en stund. Hva han gjorde der er ukjent. 

Pausanias ble kalt tilbake til Sparta av en spesialutsending hvor han ble anklaget for å drive komplott med kongenes konge og at han planla en helotrevolusjon. På vei tilbake, mens han fremdeles var innenfor den spartanske stats grenser, så han det valgte rådet på fem som hersket over Sparta nærme seg og en av dem signaliserte til ham at han var fortapt. Han søkte ly i et tempel i nærheten hvor han døde av sult flere dager senere. Noen moderne historikere<ref>Ιστορία του Ελληνικού Έθνους («Historien til den greske nasjon») bind Γ1, Athens 1972</ref> hevder at dette bare var en fabrikasjon fra hans politiske fiender i Sparta, noe de baserte på at han aldri ble fordømt og om han hadde vært i forbund med perserne, ville han søkt tilflukt hos dem og aldri returnert.

I mellomtiden sendte spartanerne i [[477 f.Kr.]] generalen Dorkis til Bysantium med en liten styrke. Jonierne ba dem dra siden minnet om Pausanias vanære av dem fremdeles var ferskt. Spartanerne som ikke lenger ønsket å fortsette kampene mot perserne, trakk seg lettet tilbake. Athen fylte gladelig vakuumet og dannet den første athenske alliansen, kjent som [[det athenske sjøforbundet]].