Redigerer Pergamonalteret (avsnitt)

== Forholdet til andre kunstverk ==
[[Fil:Laocoön and his sons group.jpg|thumb|''[[Laokoon-gruppen]]'' i [[Vatikanmuseene]].]]
Mange steder i ''Gigantomakia''-frisen kan andre greske kunstverk gjenkjennes som å ha fungert som modeller. For eksempel minner Apollon med sin idealiserte holdning og flotte utseende tilbake til en klassisk statue av billedhuggeren Leokares, produsert rundt 150 år før frisen og berømt allerede i antikken; en romersk kopi har overlevd og er nå i Vatikanmuseene (''[[Apollo di Belvedere]]''). Den viktige gruppen som omfatter Zevs og Athene som beveger seg i motsatte retninger, minner om scenen som viser kampen mellom Athene og Poseidon på den vestlige [[fronton]]en av [[Parthenon]]. Slike hentydninger er ikke tilfeldige ettersom Pergamon anså seg for å være noe i retningen av det gjenfødt Athen.<ref>Staatliche Museen zu Berlin. Preußischer Kulturbesitz. Antikensammlung, red. (1992): ''Die Antikensammlung im Pergamonmuseum und in Charlottenburg. Auch Antikensammlung Berlin'', Mainz: von Zabern, 1992, ISBN 3-8053-1187-7; s. 35f.</ref>

Frisen på sin side påvirket også senere verk fra den klassiske antikken. Det mest kjente eksemplet er [[Laokoon-gruppen]], som ble opprettet omtrent tjue år etter Pergamonalterets relieffer og skulpturer, og som allerede i antikken ble erklært som et «mesterverk som overgår alle andre malerier og skulpturer»,<ref> [[Plinius den eldre]]: ''Naturalis Historia'' 36, 37:
 ''opus omnibus et picturae et statuariae artis praeferendum''.</ref>  kan være basert på en original som også kom fra et skulpturverksted i Pergamon og ble skapt omtrent samtidig med alteret.<ref name="Andreae">Andreae, Bernard (1988): ''Laokoon oder die Gründung Roms'', Mainz: von Zabern, ''Kulturgeschichte der Antiken Welt'', bind 39.</ref> Det er bemerkelsesverdig at motstanderen til gudinnen Athene på siden av gigantene, Alkyoneus, ligner sterkt på Laokoon i holdning og framstilling. Da frisefragmentet i sin tid ble funnet, hørtes et rop: «Nå har vi en Laokoon også!»<ref>Sitert hos Kunze, Max; Kästner, Volker (1990): ''Antikensammlung II. Der Altar von Pergamon. Hellenistische und römische Architektur''. Berlin: Henschelverlag, 2. opplag, ISBN 3-362-00436-9; s. 33.</ref> Kunstnerne som produserte statuegruppen var i direkte tradisjon fra skaperne av Pergamonalterets relieffer, eller kan faktisk til og med ha deltatt i å lage frisene.<ref name="Andreae"/>