Redigerer Paus (avsnitt)

== Segl og våpen ==

Slektsmedlemmer har gjennom historien ført flere [[segl]]merker og [[heraldisk våpen|våpen]].

Sogneprest i Hjartdal [[Povel Pedersson Paus]] (1625–1682) var blant de 87 norske geistlige som undertegnet [[Enevoldsarveregjeringsakten]] – Danmark-Norges nye forfatning – i 1661, og hans segl på Enevoldsarveregjeringsakten viser et ovalt midtfelt med en speilvendt (dvs. vendt mot [[Heraldisk høyre og venstre|sinister]]), stående [[trane]] med kule i løftet klo, en «[[vaktsom trane]]». Han har i seglet det latiniserte navnet ''Paulus Petri Windius'', dvs. med patronymet og en latinisering av fødestedet [[Vinje]].<ref name=Tønnesen /> Det samme seglet gjenfinnes også i manntallet fra 1664 til 1666.<ref name=Paus1662 /> Motivet er et velkjent heraldisk [[symbol]] på årvåkenhet. [[Plinius den eldre]] skrev ned [[sagn]]et om at traner som stod sovende i vannet ville utpeke en til å stå vakt, og tranen ville ha en sten i en løftet klo. Dersom denne vaktposten sovnet, ville stenen falle i vannet og vekke de andre tranene. 

<gallery>
Paus seal on the 1661 Sovereignty Act.svg|Sogneprest i Hjartdal [[Povel Pedersson Paus|Povel Paus]] (1625–1682) førte i sitt [[segl]], bl.a. på [[Enevoldsarveregjeringsakten]], en speilvendt [[vaktsom trane]]. Moderne stilisert tegning.
Segl Povel Pedersson Paus manntallet 1664-1666.jpg|Povel Paus' segl i manntallet fra 1664.
</gallery>

To våpen ført av slektsmedlemmer er tatt med av [[Hans Krag]] i det første bindet av ''Norsk heraldisk mønstring 1699–1730''. Det ene våpenet, en [[villmann]] med klubbe, ble ført av Povels sønn, [[sorenskriver]] i Øvre Telemark [[Cornelius Povelsson Paus|Cornelius Paus]] (1662–1723); det samme våpenet ble ført av Cornelius' bror, [[kaptein (grad)|kaptein]] Mathias (Mads) Paus (1658–).<ref name=Hirsch2014 /> Det andre våpenet, en [[Due (symbol)|due]] med en [[olivenkvist]] i nebbet sittende på en kveilet [[slange]], ble ført av Cornelius' nevø og etterfølger som sorenskriver [[Peder Hansson Paus|Peder Paus]] (1691–1759).<ref name=Krag /> Due med olivenkvist har siden [[tidlig kristendom]] vært et kristent symbol på fred.

<gallery>
Cornelius Paus COA by Hans Krag 1699.png|Våpen som ført av sorenskriver i Øvre Telemark [[Cornelius Povelsson Paus|Cornelius Paus]] (1662–1723). Tegning av [[Hans Krag]] i ''Norsk heraldisk mønstring''.
Peder Paus COA by Hans Krag 1728.png|Våpen som ført av sorenskriver i Øvre Telemark [[Peder Hansson Paus|Peder Paus]] (1691–1759). Tegning av [[Hans Krag]] i ''Norsk heraldisk mønstring''.
</gallery>

Det slektsvåpenet som familiemedlemmer har brukt i moderne tid, [[blasonering|blasonert]] av [[Hallvard Trætteberg]] som «rød bunn, sølv oksehode med hals øverst til høire gullstjerne»,<ref name=Trætteberg /> ble tatt i bruk sent på 1800-tallet etter initiativ fra godseier [[Christopher Tostrup Paus]] (1862–1943) (tipp-tipp-tipp-oldebarn av Cornelius Paus nevnt over). Motivet er en tolkning av det første av to segl fra hhv. 1330 og 1344 for lagmannen [[Nikolas Sigurdsson Paus|Nikolas Paus]] i Oslo, mens [[tinkturer|tinkturene]] er nyvalgte. Skjoldtegninger basert på lagmannens to segl er gjengitt i ''Lexicon over Adelige Familier i Danmark, Norge og Hertugdømmerne'' (1782–1813). Der er det et skjold med et oksehode og et skjold med et [[griff]]hode.<ref name=LexiconAdeligeFamilier /> Finne-Grønn antok at den nåtidige slektens navn har en form for forbindelse med lagmannen og hans slekt, og bygården Pausen som antagelig var navngitt etter dem, men dette er ikke konkret påvist og bygger mer på generelle sannsynlighetsbetraktninger (jf. ovenfor).<ref name=Finne-Grønn1943a /> Det er nokså vanlig i heraldikken å ta våpen på grunnlag av navnelikhet (samme eller lignende navn), med og uten antatt slektskap. Våpenet som brukt av den moderne slekten ble senere nytegnet i [[heraldisk stil|moderne stil]] av [[Hallvard Trætteberg]] i boken ''Norske By- og Adelsvåben'' (1933).<ref name=Trætteberg /> Oksehodevåpenet ble også fastsatt ved det pavelige [[adelsbrev]]et (jf. ovenfor). I ''Sveriges Ointroducerade Adels Kalender'' (1924 og senere utgaver) av Tage von Gerber er våpenet blasonert på denne måten:<ref name=Gerber />

:''I rödt fält ett silfverne oxhofvud, växande ur vänstra sköldranden, samt i öfre högra hörnet en gyllene sexuddig stjärna; två hjälmer, på den högra två buffelhorn, växelvis delade i silfver och rödt, på den vänstra en vinge i silfver och svart; hjälmtäcken till höger i silfver och rödt, till vänster i silfver och svart.''

Våpenet er også gjengitt som bare skjold med [[rangkrone]] for greve med fem blader, eksempelvis på maleri. Videre er våpenet gjengitt i [[frimurer]]stil, som våpen for [[Nikolai Nissen Paus]] og hans sønner, [[stormester]] i Frimurerordenen [[Bernhard Paus]] og [[Vilhelm Paus]]. Bernhard Paus' våpen har kronede løver som skjoldholdere, [[ordenskjede]] og andre [[insignier]] som stormester, og er plassert over et logeskjold med [[Hermelin (pels)|hermelin]], i likhet med andre våpen for stormestre i ordenen. Våpenet henger i Den Norske Frimurerordens Stamhus i Oslo. Våpenet er også gjengitt i et portrett av Bernhard Paus av [[Agnes Hiorth]] som henger i Armigeralsalen i stamhuset. Bernhard Paus' riddernavn var «Eques (a) Juvenci et Stellae» (ridder av oksen og stjernen, etter familievåpenet).

Våpenet med oksehodet er gjengitt i forordet i [[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]]s bok ''Norske slektsvåpen'' (først utgitt i Oslo 1969) og omtalt med at figuren i de to seglene fra middelalderen også kan tolkes som å være et fuglehode, og at slektens medlemmer på 1600-tallet førte andre våpen.<ref name=Cappelen />

<gallery>
Seal-c-paus-1862.svg|Våpen med oksehode og stjerne som brukt av godseier [[Christopher Tostrup Paus]] (1862–1943), tegnet i eldre stil som [[ex libris]] formet som et [[segl]] med latinsk omskrift
File:Coat of arms of the Paus family of Norway.png|Medaljong med våpen
Paus COA (comital).svg|Skjold med grevelig [[rangkrone]] med fem blader som brukt av Christopher Paus etter utnevnelsen til greve, eksempelvis i maleriet ovenfor
Bernhard Paus våpen som stormester for Frimurerordenen.jpg|[[Bernhard Paus]]' våpen som [[stormester]] i [[Den Norske Frimurerorden]]. Det samme våpenmerket ble brukt av hans far, [[Nikolai Nissen Paus]], som [[Den_Norske_Frimurerorden#Ordenens_H.C3.B8ye_R.C3.A5d|stormesterens stattholder]] i Frimurerordenen. I denne utformingen er også Bernhard Paus' [[ordenskjede]] og andre [[insignier]] som stormester med.<ref name=Tallhaug />
Paus våpen med oksehode og stjerne og med griff i Lexicon over Adelige Familier i Danmark, Norge og Hertugdømmerne.jpg|Skjoldtegninger med oksehode og stjerne og med griff i ''Lexicon over Adelige Familier i Danmark, Norge og Hertugdømmerne'' (1782–1813).
</gallery>

I ''Heraldisk nøkkel'' av [[Herman L. Løvenskiold]] er navnet Paus ført opp med fire figurer, herunder duevåpenet, villmannvåpenet og oksehodevåpenet.<ref name=Løvenskiold1978 />