Redigerer Papirets historie (avsnitt)

== Papirproduksjon i Norge ==
[[Fil:Norway- Valley view from Stalheim.jpeg|thumb|Naturlige vilkår for papirproduksjon i Norge: nok råvarer i form av trær, vannkraft i form av fosser – og arbeidskraft.]]
Før slutten av [[1600-tallet]] ble alt papir i [[Norge]] innført fra utlandet. I [[1744]] nedla kong [[Christian VI av Danmark og Norge|Christian VI]] forbud mot import av papir til landet, og de som brøt forbudet, ble straffet med bøter eller straffearbeid. Forbudet ble imidlertid etter noen år erstattet av [[toll]]regler. Likevel var tilgangen begrenset, og norske papirmøller hadde vanskeligheter med å dekke etterspørselen. Lenge eksporterte Norge store mengder kluter, tauverk, fiskegarn og andre råemner til land som produserte papir, men etter hvert trengte landet det selv, og det ble innført eksportforbud. Mens forbruket av papir økte, ble filler mangelvare. I 1844 ble det oppdaget hvordan man kunne produsere papir fra tre, men de første forsøkene var av dårlig kvalitet. Papiret var sprøtt og gulnet raskt. Ved å sette til kjemikalier ble kvaliteten noe bedre. Mot slutten av 1800-tallet ble trevirke som råstoff etter hvert enerådende.<ref name="Byarkiv"/>

Ved begynnelsen av [[1700-tallet]] var det antagelig mer enn hundre møllehjul langs Akerselva. Den første som produserte papir i Norge, var Ole Bentzen (1654–1734) på [[Bentse Brug]]. Han hadde studert i både [[Nederland]] og [[England]]. Med [[Gerhard Treschow]] som investor og nederlandske arbeidere kom produksjonen i gang i [[1696]]. Bentse Brug var opprinnelig navnet på ei kornmølle som lå mellom Bjølsenfossen og Bentsebrua, på vestsiden av [[Akerselva]], den gang i Aker utenfor [[Kristiania]]. Bentzen og Treschow røk uklar, og Treschow fortsatt alene, etter at Bentzen var presset ut. Han solgte papirmølla i [[1717]] og siden skiftet anlegget eiere en rekke ganger, noe som kan bevitnes i de forskjellige [[vannmerke]]ne.<ref>[http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Bentse_Brug Bentse Brug], Lokalhistoriskwiki</ref><ref>Fageraas, Knut Bech et al. (2006): ''Masse Papir. Norske papir- og massefabrikker gjennom 150 år'', Norsk skogmuseum, Elverum. ISBN 82-90660-28-6. s. 110-112</ref>

[[Fil:Bentse Brug 1902.jpg|thumb|Bentse Brug i 1902.]]
Norges første [[papirmaskin]], produsert i [[London]], ble installert av Bentse Brug i [[1838]]. Det ble den tredje papirmøllen i [[Norden]], etter papirfabrikkene i [[Helsingør]] i Danmark og [[Falun]] i Sverige. I 1863 etablerte Bentse Brug det første tresliperiet i Norge. Samtidig hadde Norge blitt en av verdens største eksportører av slipemasse og cellulose. Det var god tilgang på råvarer i Norge, etablert infrastruktur og nok av arbeidskraft. Bentse Brugs papirmølle hadde i 1880 rundt to hundre ansatte. Vanligvis var det tretti hester som fraktet varer til og fra anlegget. Ved storfrakt ble det tidvis benyttet opptil hundre hester. Papirproduksjonen langs Akerselva var over da Bentse Brug ble nedlagt i [[1898]]. Vannkraften var begrenset, muligheten for utvidelser begrenset og transport uten jernbane eller havn vanskelig. Likevel eksisterte det i 1896 rundt tyve papirfabrikker i Norge. Noen tiår senere var det rundt hundre, men fra 1970-tallet har utviklingen gått mot stadig færre og større fabrikker.<ref name="Byarkiv"/>

En av papirprodusentene var [[Vestfos Cellulosefabrik]] ved tettstedet Vestfossen i [[Øvre Eiker]]. Den ble anlagt alt i 1886, men de første 25 årene ble det bare produsert cellulose for salg, hovedsakelig norsk tremasse som råvare for engelske papirfabrikker. Først etter [[1905]] kom det store gjennombruddet for papirindustrien i Norge. I [[1912]] sto den nye papirfabrikken ved Vestfos Cellulosefabrik ferdig, og tusenvis av tonn med papir ble produsert der fram til [[1970]].<ref>[http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Vestfos_Cellulosefabrik Vestfos Cellulosefabrik], Lokalhistoriewiki.no</ref><ref>[http://www.eiker.org/Linker/KMR/KMR-nytt-2011-08-01-Vestfos.html Papirfabrikken ved Vestfos Cellulose] {{Wayback|url=http://www.eiker.org/Linker/KMR/KMR-nytt-2011-08-01-Vestfos.html |date=20120828144620 }}, Øvre Eiker Kulturminneråd august 2011</ref>

[[Fil:Follum oversikt.JPG|thumb|Follum industriområde ved Hønefoss]]
I de siste tiårene har norsk papirproduksjon fått stadig vanskeligere konkurransevilkår. Likevel har papirforbruket per person økt i samme takt som bruttonasjonalproduktet, både i Norge og i utlandet. Moderne papirproduksjon krever store mengder energi, vann og trevare. Alt dette er tilgjengelig i Norge, og papirproduksjon er således velegnet for landet. Likevel begynte det en omstillingsprosess på [[1970-tallet]], noe som ble mer merkbart på 1980-tallet, da [[datamaskin]]ene for alvor slo igjennom.<ref name="NTNU">[http://www.ntnu.no/kjempros/paper_fibre/ompapir Om papir], NTNU</ref> Elektroniske medier utkonkurrerer papir, hevdet konsernledelsen ved [[Norske Skog]] i 2011 som begrunnelse for å legge ned [[Norske Skog Follum|papirfabrikken Follum]] ved [[Hønefoss]], til tross for produktutvikling, kostnadsreduksjoner og energieffektiviseringer.<ref>Gustavsen, Øyvind; Ekroll, Henning Carr (25. november 2011): [http://www.aftenposten.no/okonomi/Norske-Skog-vil-legge-ned-papirfabrikken-Follum-6706523.html#.T6Xt1uWkCbM Norske Skog vil legge ned papirfabrikken Follum], Aftenposten</ref>

Til tross for økt eller stabilt forbruk av papir er skogmengden i Norge ikke dalende, men økende. Grunnen er at en betydelig andel av råstoffet til papir er såkalt sagbrukflis, som kommer fra avfall.<ref name="NTNU"/>

Inntil 1980-tallet var produksjon av papir sterkt forurensende og med ansvar for at [[Glomma]] og [[Drammenselva]] ble hardt tilgriset og [[Iddefjorden]] nesten gjort død. [[Klor]], som tidligere var en nødvendighet i produksjonen, har fra rundt midten av [[1990-tallet]] ikke vært nødvendig. Tidligere ble det benyttet mye [[olje]] for å produsere varme til å tørke papir, men i dag benyttes det overskuddsvarme fra masseframstillingen.<ref name="NTNU"/>

Det er betydelig forskning på nye framstillingsformer. I Norge samarbeider [[NTNU]] med [[Papir- og Fiberinstituttet]] (PFI) i [[Trondheim]].<ref>[http://www.pfi.no/ Papir- og Fiberinstituttet (PFI)], offisiell nettsted, men mangler norsk utgave.</ref> Papir produsert av [[gen]]modifiserte trær er allerede en realitet.<ref>Thoresen, Jan (11. juni 2002): [http://www.dagbladet.no/kunnskap/2002/06/11/337149.html Genmodifiserte aviser], Dagbladet</ref>

===Papirfabrikker i Norge i nyere tid===
Denne oversikten viser noen av de større papirfabrikkene i Norge, med angivelse av sted og produktgruppe, og sortert etter når de ble opprettet:<ref>Per R Lauritzen og Leif Ryvarden, ''SkogNorge fra Buskerud til Vest-Agder'', Gyldendal Norsk Folrak 2009. ISBN 978-82-05-37907-7.</ref>
*1696 – 1889: [[Bentse Brug]] (Akerselvens Papirfabrik), [[Sagene]], [[Oslo]]. Papirmølle.
*1736 – 1880: [[Glads mølle]] (1748-98: Bentse Brug), Sagene, Oslo. Papirmølle.
*1859 – d.d.: [[Norske Skog Saugbrugs]], [[Halden]] i [[Østfold]]. Magasinpapir.
*1873 – 2006:  [[Norske Skog Union]], [[Skien]] i [[Telemark]]. Magasinpapir.
*1873 – 2006: [[Norske Skog Modum]], [[Geithus]] i [[Buskerud]]. Spesialpapir.
*1873 – 2012: [[Norske Skog Follum]], [[Hønefoss]] i Buskerud. Avispapir. 
*1898 – 2012: [[Peterson (firma)|Peterson Linerboard]], [[Moss]] i Østfold. Kraftpapir, papp.
*1898 – d.d.: [[Homen Hellefoss Paper]], [[Hokksund]] i Buskerud. Trykkpapir.
*1912 – 1970: [[Vestfos Cellulosefabrik]], [[Vestfossen]], Buskerud. Papir.
*1886 – 2011: [[Hunsfos fabrikker]], [[Vennesla]] i [[Vest-Agder]]. Skrivepapir, trykkpapir, hvit emballasj.
*1931 – d.d.: [[Glomma Papp]], [[Sarpsborg]] i Østfold. Lamineringspapir, bølgepapp.
*1962 – d.d.: [[Norske Skog Skogn]] i [[Levanger]], [[Trøndelag]]. Avispapir.
*1983 – d.d.: [[Peterson (firma)|Peterson Linerboard Ranheim]], [[Trondheim]] i [[Trøndelag]]. Returpapir.
*2001 – d.d.: [[Nordic Paper]], [[Greåker]] i Østfold. Bakepapir, matpapir.
*2004 – d.d.: [[SCA Hygiene Products]], [[Drammen]] i Buskerud. Toalettpapir.<ref>Årstall for svenske SCAs overtakelse av anlegget etter kjøp fra Mölnlycke AB.</ref>
*2012 – d.d. [[Peterson (firma)|Peterson Packaging]], Moss i Østfold. Kartong, emballasjepapp.