Redigerer
Oslo
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Bylandskap == [[Fil:Akershus festning by night.jpg|miniatyr|venstre|300px|Akershus slott og festning {{Byline|Hans-Petter Fjeld}}]] === Indre og ytre by, østkant og vestkant === {{Utdypende|Østkant og vestkant i Oslo}} Av Oslo kommunes areal på 454 km² utgjør området med bybebyggelse, kalt ''byggesonen'', 147 km², mens øyene og [[Marka (Oslo)|Marka]] dekker resten. Byggesonen er delt i [[Indre og ytre by i Oslo|indre og ytre by]]. Indre by, sentrum og den tette bybebyggelsen i et to til fire kilometers belte med [[strøk|boligstrøk]] rundt sentrum, utgjør i areal 16–{{formatnum:17000}} dekar og har cirka {{formatnum:190000}} beboere. Bybildet preges av gater, plasser, [[Parker i Oslo|parker]] og [[Kvartal (bebyggelse)|kvartaler]] med bygårder. Befolkningstettheten er om lag tre ganger så høy som i ytre by. [[Sentrum (Oslo)|Sentrum]] er området på begge sider av [[Karl Johans gate]], der forretninger, kontorer og offentlige bygninger dominerer. Resten av byggesonen er ytre by med for det meste frittliggende bygninger i [[drabantby]]er, villastrøk og næringsområder. Siden slutten av 1800-tallet har byen vært delt i [[Østkant og vestkant i Oslo|østkant og vestkant]], som er en økonomisk og sosial todeling som fremdeles gir seg uttrykk i forskjeller i inntekt, utdanning, levealder m.m. mellom den mer velstående tredelen av befolkningen på vestkanten, og folk på østkanten. Både indre og ytre by er delt i øst og vest (indre øst, indre vest, ytre vest). Ytre øst, der det bor mer enn {{formatnum:250000}}, består av [[Groruddalen]] mot nordøst og mot sørøst bydelene Østensjø, Søndre Nordstrand, og Nordstrand (med strøkene [[Nordstrand]], [[Bekkelaget]], [[Ljan]] og flere som utgjør unntaket fra det økonomiske øst-vestskillet). === Strøk og nabolag === [[Fil:Vippetangen2.jpg|miniatyr|Oslo rådhus og Akershus festning{{Byline|Jon Rogne}}]] [[Fil:Oslo-May-17th-2005.jpg|miniatyr|[[Det kongelige slott|Slottet]] med [[barnetog]]et i front under en [[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai-feiring]].{{Byline|Morten Johnsen}}]] ==== Oslo sentrum ==== {{Utdypende|Sentrum (Oslo)}} Oslo sentrum strekker seg fra [[Det kongelige slott|Slottet]] og [[Slottsparken]] i vest til [[Oslo sentralstasjon]] og [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] i øst. Her ligger det Christiania som ble reist etter bybrannen i 1624, som nå kalles [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]]. Sør for Kvadraturen ligger [[Akershus slott og festning|Akershus festning]], et festningsverk som har sin opprinnelse fra slutten av 1200-tallet under hertug Håkon Magnusson (fra 1299 kong [[Håkon V Magnusson|Håkon V]]). Oslos hovedgate, [[Karl Johans gate]], går i retning sørøst-nordvest gjennom sentrum. Langs Karl Johans gate finnes flere av hovedstadens mest kjente bygninger, blant andre [[Oslo domkirke]], [[Stortingsbygningen]], [[Grand Hotel (Oslo)|Grand Hotel]], [[Universitetsbygningene ved Karl Johans gate|de gamle universitetsbygningene]] og [[Nationaltheatret]]. Like sør for Karl Johan finnes [[Oslo rådhus]], oppført 1931–50 og innviet i forbindelse med feiringen av byens 900-årsjubileum. Nord for Karl Johan ligger blant annet [[Tullinløkka]] med sine muséer. Sentrums østlige deler, Vaterland, ble revet omtrent i sin helhet fra slutten av 1950-årene. Området er nå bebygd med [[høyhus]]ene [[Posthuset (Oslo)|Postgirobygget]] og [[Oslo Plaza]], flerfunksjonsarenaen [[Oslo Spektrum]] og kjøpesentre som [[Oslo City]] og [[Byporten]]. ==== Indre vest ==== Vest og sørvest for [[bak Slottet|slottet]] ligger [[Liste over ambassader i Oslo|byens ambassadestrøk]]. Dette strekker seg gjennom [[bydel Frogner]] og [[strøk]] som [[Skillebekk]], [[Skarpsno]], [[Frogner (strøk)|Frogner]] og mot den tidligere bygrensen mot [[Skøyen]]. Størstedelen av bydelen består av klassiske leiegårder med store leiligheter, hvorav [[Gimle (Oslo)|Gimle]] er regnet{{Av hvem}} som de mest eksklusive.{{Tr}} Deler av området har også strøk med store [[hus|villaer]] i mur og tre, blant annet den historiske villaforstaden [[Homansbyen]]. Denne og det senere villastrøket Gimle er regulert til bevaringsområde.{{Tr}} Andre nabolag i området er [[Uranienborg]] og [[Briskeby (Oslo)|Briskeby]], og dessuten [[Majorstuen]] med handlegata [[Bogstadveien (Oslo)|Bogstadveien]] som er blant landets dyreste når det gjelder utleiepriser for forretningslokaler.{{Tr}} Området [[Bydel St. Hanshaugen|St. Hanshaugen]] har fått sitt navn fra [[St. Hanshaugen (park)|parken med samme navn]] som ligger nord/nordøst for Slottet. Området består i stor grad av leiegårder. [[Bislett]] og [[Bislett stadion]] ligger vest i bydelen, og lenger øst ligger [[Gamle Aker kirke]], Oslos eldste bygning.<ref>[http://www.kulturminnesok.no/kulturminnesok/kulturminne/?LOK_ID=84226 84226] i [[Riksantikvaren]]s kulturminnebase</ref> [[NRK Marienlyst|NRKs hovedkvarter]] ligger på [[Marienlyst]]. [[Lovisenberg Diakonale Sykehus|Lovisenberg]] og [[Oslo universitetssykehus, Ullevål|Ullevål sykehus]] ligger også i bydelen. I de mer sentrumsnære delene av bydelen ligger arbeiderbevegelsens bastion [[Youngstorget (Oslo)|Youngstorget]] og [[Hammersborg]] med sine mange kirker. Lenger nord ligger strøket [[Ila (Oslo)|Ila]]. ==== Ytre vest ==== [[Fil:Bogstad gard 27may2005.jpg|miniatyr|venstre|Bogstad gård vest i Oslo{{Byline|J. P. Fagerback}}]] [[Bydel Ullern]] er i hovedsak preget av villabebyggelse og danner den sørvestre delen av Oslo med grense mot [[Bærum]]. Denne grensen går langs [[Lysakerelva]]. Andre strøk i området er [[Montebello (Oslo)|Montebello]], [[Bestum]] og [[Lilleaker]]. Ved fjorden ligger halvøya [[Bygdøy]] med blant annet [[Bygdøy kongsgård|Kongsgården]], [[Oscarshall]] og [[Norsk Folkemuseum|Folkemuseet]]. Bygdøy hører administrativt til [[Bydel Frogner]]. Bydelsadministrasjonen for [[Bydel Ullern]] ligger på søndre [[Huseby gård (Oslo)|Huseby]] ([[Montebello (Oslo)|Montebello]]/[[Smestad]]). [[Bydel Vestre Aker]] er også i stor grad preget av villabebyggelse og strekker seg nordover til [[Nordmarka]]. [[Røa]], [[Vinderen]], [[Slemdal]] og [[Holmenkollen]] er blant områdene som ligger i denne bydelen, i tillegg til vestkantens eneste drabantby, [[Hovseter]]. Et av Oslos mest kjente landemerker, [[Holmenkollbakken]], assosieres med Vestre Aker, men ligger strengt tatt i Nordmarka rett innenfor markagrensa. [[Tryvannstårnet]] og [[Bogstad gård]] er også kjente steder i området, begge rett innenfor markagrensen. Bogstad ligger ved inngangen til [[Sørkedalen]], som danner det nordvestre hjørnet av Oslo. På jordene til Bogstad gård ligger også [[Oslo Golfklubb]] og [[Bogstad Camping]]. Bydelsadministrasjonen for [[Bydel Vestre Aker]] ligger på nordre [[Huseby gård (Oslo)|Huseby]] (ved [[Huseby leir|gardeleiren]]). ==== Oslo nord ==== [[Fil:Ullevaal Stadion med omgivelser.jpg|miniatyr|[[Ullevaal Stadion]] er Norges nasjonalarena for [[Fotball i Norge|fotball]]. Her spiller {{F|Norge|herrelandslaget}} sine hjemmekamper, og Ullevaal er også fast finalearena for [[Norgesmesterskapet i fotball for menn]].{{Byline|Wilhelm Joys Andersen}}]] Oslos nordlige del er samlet i [[Bydel Nordre Aker]]. Vest i bydelen ligger [[Universitetet i Oslo|Universitetet]] på [[Blindern]], med [[Rikshospitalet]] på [[Gaustad]] like i nærheten. Øst for Universitetet ligger det nå dyre boligstrøket [[Ullevål Hageby]], opprinnelig reist som «hus for småkårsfolk», og ved [[Sognsveien (Oslo)|Sognsveien]] ligger [[Ullevaal Stadion]]. Nord for [[Riksvei 150|Ring 3]] ligger [[Sogn studentby]], bygget som deltakerlandsby til [[Vinter-OL 1952|OL i 1952]].{{Tr}} I de sentrale delene ligger boligområdene [[Tåsen]], [[Berg (Oslo)|Berg]], [[Korsvoll (Oslo)|Korsvoll]] og [[Nordberg (Oslo)|Nordberg]]. Mot Akerselva ligger [[Nydalen]], et tidligere industriområde som nå har en av Norges største tettheter for IT-virksomheter og også huser [[Handelshøyskolen BI]]. Øst for elva ligger [[Disen (Oslo)|Disen]], [[Kjelsås]] og [[Grefsen]], opprinnelig arbeiderklassestrøk som nå i lang tid har vært regnet{{Av hvem}} som meget attraktive boligstrøk.{{Tr}} Oslo nord grenser til [[Nordmarka]], med mange innfallsporter for friluftsliv. Det populære badevannet [[Sognsvann]] ligger like over markagrensen fra [[Kringsjå (Oslo)|Kringsjå]], ikke langt unna [[Kringsjå studentby]]. Noe lenger øst er Kjelsås innfallsporten til [[Maridalen]], der [[Maridalsvannet]] fungerer som kilde til drikkevann for 90 % av byen.{{Tr}} I Maridalen er det flere mindre grender, som Sandermosen, Snippen og Movatn, som alle har [[jernbanestasjon|stasjoner]] til Gjøvikbanen. ==== Groruddalen ==== {{Utdypende|Groruddalen}} [[Fil:2010-10-25 Groruddalen.jpg|miniatyr|venstre|300px|Luftfoto over Groruddalen {{Byline|C. Hill, 2010}}]] Oslos nordøstlige bydeler består av drabantbyer utbygget etter andre verdenskrig, og omtales gjerne bare som Groruddalen. Groruddalen består i hovedsak av industriområder i dalbunnen og boligstrøk i åssidene. Området består av de administrative bydelene [[Bydel Bjerke|Bjerke]], [[Bydel Alna|Alna]], [[Bydel Grorud|Grorud]] og [[Bydel Stovner|Stovner]]. Groruddalen dekkes av 3 hovedveier som kommer inn fra nord til Oslo. I vest går [[Trondheimsveien (Oslo)|Trondheimsveien]] ([[riksvei 4]]) som går fra [[Sinsenkrysset]] nordøstover forbi blant annet Grorud og Stovner. Litt lenger øst går [[Østre Aker vei (Oslo)|Østre Aker vei]] ([[riksvei 163]]) fra [[Økern]] forbi [[Veitvet]] til [[Lørenskogveien (Lørenskog)|Lørenskogveien]] og [[Europavei 6 (Norge)|E6]] i [[Lørenskog]]. Litt øst for denne kommer [[Europavei 6 (Norge)|E6]] fra [[Riksvei 150|Ring 3]] og svinger nordover dalen fra [[Ulven (Oslo)|Ulven]] og passerer [[Alnabru]], [[Furuset]] og [[Kalbakken]] på sin vei til Lørenskog i [[Akershus]]. Dagens E6 erstattet [[Strømsveien (Oslo)|Strømsveien]] som innfartsvei til Oslo. Strømsveien snegler seg rundt E6 og har felles trasé nord ved grensen. Kollektivtilbudet i dalen består av buss, [[T-banen i Oslo|T-bane]] og tog. Til vest i dalen går [[Grorudbanen]] til [[Vestli]], mens i øst går [[Furusetbanen]] til [[Ellingsrudåsen]]. Nede i dalen går [[Hovedbanen|jernbanens hovedbane]]. [[Fil:Bydel Bjerke, Linderud & Veitvet fra Kalbakken.jpg|miniatyr|Bydel Bjerke med [[Linderud]] og [[Veitvet]] sett fra [[Kalbakken]]. {{Byline|C. Hill, 2007}}]] Vest i Groruddalen ligger [[Bydel Bjerke]]. Boligbebyggelsen i bydelen ligger i hovedsak langs [[Trondheimsveien (Oslo)|Trondheimsveien]]. Langs [[Østre Aker vei (Oslo)|Østre Aker veis]] søndre del er det industri- og næringsvirksomhet. [[Aker universitetssykehus]] og [[Bjerke Travbane]] ligger i bydelen. [[Krigsskolen]] ligger i nord, mot [[Lillomarka]]. [[Bydel Grorud]] ligger i det nordøstre hjørnet av Groruddalen. Grorud gård som har gitt navn til bydelen ligger langs [[riksvei 4]]. Bydelen består av områder som [[Ammerud]], [[Grorud]], [[Kalbakken]], [[Rødtvet]], [[Nordtvet]] og [[Romsås]]. Mange av disse områdene forbindes ofte med store områder med blokkbebyggelse, men de har også en betydelig småhusbebyggelse. Bydelen grenser til [[Lillomarka]]. Oslos østligste bydel er [[Bydel Stovner]]. Mye av bydelen domineres av blokkbebyggelse fra 1960- og 70-årene; dette gjelder blant annet områdene [[Fossum (Oslo)|Fossum]], [[Rommen]], [[Vestli]] og [[Tokerud]]. Lenger sør i bydelen ligger områder som [[Stovner|Gamle Stovner]], [[Høybråten (Oslo)|Høybråten]] og [[Haugenstua]]; disse ble utparsellert fra ca. 1910 og består i større grad av eldre villabebyggelse. Bydelen ligger tett inntil [[Gjelleråsmarka]]. På sørsiden av Groruddalen ligger [[Bydel Alna]]. Denne betjenes av [[Furusetbanen]], og her ligger strøk som [[Tveita]], [[Haugerud]], [[Lindeberg (Oslo)|Lindeberg]], [[Furuset]] og [[Ellingsrudåsen|Ellingsrud]]. Bydelen har fått sitt navn fra Alna gård som sannsynligvis har fått navn fra [[Alnaelva]] som renner gjennom området. Alna har også en av Oslos større godsterminaler, samt kjøpesentre som [[Alna Senter]] og [[IKEA]] på Furuset. ==== Indre øst ==== [[Fil:Enerhaugen from Ekeberg-20070203.jpg|miniatyr|[[Enerhaugen]] og andre deler av [[Bydel Gamle Oslo]], sett fra Ekeberg.{{Byline|J. P. Fagerback}}]] Som indre øst regnes vanligvis de administrative bydelene [[Bydel Gamle Oslo|Gamle Oslo]], [[Bydel Grünerløkka|Grünerløkka]] og [[Bydel Sagene|Sagene]]. Bydel Gamle Oslo har sitt navn etter [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]], som var stedet der [[Middelalderbyen Oslo|det opprinnelige Oslo]] lå i middelalderen. Etter at byen ble flyttet til motsatt side av Bjørvika under navnet Christiania, fortsatte imidlertid enkelte å bo i Gamlebyen, spesielt rundt [[Oslo Hospital]]. Området ble igjen innlemmet i byen i 1859. I Gamle Oslo ligger også den gamle forstaden [[Grønland (Oslo)|Grønland]] og deler av [[Tøyen]], kjent som multikulturelle bydeler, selv om områdene i dag opplever synkende andel innvandrere. Lenger øst ligger blant annet [[Enerhaugen]], [[Jordal]], [[Vålerenga]], [[Ensjø]] og [[Helsfyr]]. Den administrative bydelen Grünerløkka har fått navn etter [[Grünerløkka|strøket Grünerløkka]]. Dette gamle arbeiderklassestrøket ble [[Gentrifisering|gentrifisert]] tidlig i 1990-årene og har utviklet seg til å bli et «hipt» strøk med mange kafeer.{{Trenger referanse}} Grünerløkka er også kjent for sitt pulserende kulturliv, med blant annet steder som [[Parkteatret]] og [[Blå (konsertsted)|Blå]]. Øst for den egentlige Grünerløkka ligger gamle industristrøk som [[Sofienberg]] og [[Dælenenga]], og [[Rodeløkka]] med sin bevaringsverdige trehusbebyggelse. Enda lenger øst ligger nabolag som [[Hasle (Oslo)|Hasle]] og [[Carl Berners plass (Oslo)|Carl Berner]]. Nord for Grünerløkka ligger flere tradisjonsrike arbeiderklassestrøk. Øst for [[Akerselva]] ligger [[Torshov]], skildret i [[Oskar Braaten]]s fortellinger og skuespill. Like over elva ligger [[Sagene]], som helt siden sagbruksdriften på 1500-tallet har vært knyttet til industri. I grenselandet mellom Sagene og Torshov lå blant annet [[Myrens Verksted]], med fabrikklokaler nå tatt i bruk av [[NRK Østlandssendingen]]. Nord for Torshov og Sagene ligger henholdsvis [[Sandaker (Oslo)|Sandaker]] og [[Bjølsen]]. ==== Sørøst ==== [[Fil:Mortensrud stasjon - 2014-05-29 at 16-35-31.jpg|miniatyr|[[Mortensrud stasjon]] med Mortensrud senter i bakgrunnen.]] I [[bydel Nordstrand]] i Oslo sørøst ligger åsen [[Ekeberg]], der [[Norway Cup]] arrangeres på [[Ekebergsletta]] hver sommer. Områdene rundt, som [[Bekkelaget]] og [[Nordstrand]], preges av velstående villabebyggelse og kalles ofte «østkantens vestkant». Området ble bygget ut i mellomkrigstiden etter at [[Ekebergbanen]] gjorde det mulig å pendle inn til byen. Lenger sør i bydelen ligger [[Ljan]] og [[Ljabru]]. Øst for disse ligger [[Karlsrud]] og [[Lambertseter]], landets første [[drabantby]], bygget ut av [[OBOS]] fra 1951. Øst for høyderyggen med Lambertseter og Karlsrud ligger [[bydel Østensjø]]. Denne bydelen har fått navn etter [[Østensjøvannet]], som danner et naturlig midtpunkt i området. Vest for vannet ligger [[Abildsø]], [[Ryen]] og [[Manglerud]], og i nord [[Høyenhall]], [[Bryn]] og [[Godlia]]. Øst for Østensjøvannet ligger drabantbyene [[Oppsal]], [[Bøler]] og [[Bogerud]] i rolige omgivelser ved inngangen til [[Østmarka]]. Med unntak av en god del eldre villabebyggelse enkelte steder ble alle disse områdene bygget ut i stor skala i etterkrigstiden, og preges av en god blanding av rekkehus og blokkbebyggelse. Oslos sørligste og største bydel er [[Bydel Søndre Nordstrand|Søndre Nordstrand]], som strekker seg mellom fjorden og [[Østmarka]]. Dette er også den nyeste delen av Oslo. Utbyggingen av området startet i 1980-årene, med nye nabolag som [[Mortensrud]], [[Lofsrud]], [[Holmlia]], [[Prinsdal]] og [[Bjørndal]]. Bydelen er det området i Oslo som har de største arealene som fremdeles er tilgjengelig for ytterligere ekspansjon. Bydel Søndre Nordstrand har også betydelige friarealer, blant annet det populære badestedet [[Hvervenbukta]]. Bydelen huser også [[Grønmo Golfklubb]] og [[Klemetsrud energigjenvinningsanlegg]]. === Parker og grøntområder === [[Fil:Pont de Vigelandsparken.JPG|miniatyr|En av [[Parker i Oslo|Oslos parker]] er [[Frognerparken]], som med [[Vigelandsanlegget]] er Norges mest besøkte attraksjon.{{Byline|Artico2}}]] {{Utdypende|Parker i Oslo|Turveier i Oslo}} Oslo er en grønn by. Byens lave tetthet er utnyttet til treplanting i gatene, forhager, og små grøntanlegg der anledningen byr seg. Et nett av [[Turveier i Oslo|turveier]] binder parkene sammen og knytter byen til marka. Fra byens vekst skjøt fart tidlig på [[19. århundre|1800-tallet]] ble det etablert parker, fra 1860-årene tok kommunen ansvaret, og i indre by finnes i dag mer enn 50 parker. [[Østkant og vestkant i Oslo|Østkanten]] har vært politisk prioritert ved nyanlegg fra slutten av [[19. århundre|1800-tallet]] og har mange store parker, mens deler av den tette byen på vestkanten har mindre god parkdekning. Av byens befolkning er det vel 5 % som ikke har et grønt område innen 300 meter fra bolig. Ytre by er kjent for villaområder med hager, og for drabantbyer med god dekning av grøntområder og turveier og unik nærhet til [[Marka (Oslo)|marka]], det store skogområdet som omkranser Oslo. Akerselvas bredder er siden 1915 opparbeidet som et sammenhengende belte med park og turveier. Halvøya [[Bygdøy]] og noen av øyene nærmest sentrum er offentlig tilgjengelige og tilbyr parkskog og badeplasser. [[Fjordbyen]], som skal erstatte havneanlegg langs sjøkanten i de mest sentrale byområdene, vil gi enda bedre tilgang til fjorden, blant annet gjennom en sammenhengende [[Havnepromenaden (Oslo)|havnepromenade]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 9 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Opprydning 2024-03
Kategori:Sider med kildemaler som har overflødige parametre
Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer
Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon