Redigerer Operasjon Barbarossa (avsnitt)

== Krigens videre forløp ==

På rekordtid rykket tyskerne frem blant spredt sovjetisk motstand. Etter seks dager var [[Minsk]] inntatt. I november var de cirka 30&nbsp;km fra [[Moskva]], men kom aldri videre; i [[slaget om Moskva]] ble Wehrmacht først stoppet og så slått tilbake i en sovjetisk motoffensiv. En del historikere, herunder [[Bevin Alexander]], har vist til at angrepet på Moskva burde vært satt i gang på et tidligere tidspunkt. Hitler er særlig kritisert for et direktiv av 21. august, der det fremgår at erobringen av [[Krim]], [[Donetsk|Donetsbassenget]] og [[Kaukasus|Kaukasusområdet]] før vinteren var viktigere enn å presse frem mot Moskva. [[Guderian]] protesterte forgjeves mot denne strategien.<ref>https://www.iwm.org.uk/history/operation-barbarossa-and-germanys-failure-in-the-soviet-union</ref> [[David Glantz]] mener på sin side at det var nødvendig å eliminere lommen rundt Kyiv dersom Moskva kunne inntas.<ref>https://web.archive.org/web/20170722130850/http://sti.clemson.edu/publications-mainmenu-38/commentaries-mainmenu-211/cat_view/33-strom-thurmond-institute/153-sti-publications-by-subject-area/158-history</ref> Stalingrad utviklet seg til en katastrofe, og Moskva ville blitt en enda hardere nøtt for Nazi-Tyskland, ettersom ressurstilgangen nær Moskva var stor. Tyske logistikkeksperter var tidlig ute med advarsler mot en tankegang der Sovjetunionen ville falle i løpet av få måneder. Generalene på sin side mente at logistikkproblemene kunne ordnes underveis i invasjonen. De var mest fokusert på strategiske mål. Historien viser at dette ikke var mulig, blant annet på grunn av russisk [[partisan]]virksomhet og [[den brente jords strategi]]. Sovjetiske jernbanelinjer var også bredere enn de tyske. Logistikkproblemene åpenbarte seg tydelig desto lengre Tyskland rykket innover i Sovjetunionen. Samtidig ble motstanden sterkere, og mer avansert krigføring iverksatt.

Av de 3,1 millioner tyskerne som antas omkommet på østfronten, fikk bare rundt 200.000 en grav. Bare halvparten av disse er identifisert med navn på graven.<ref>Roger Moorhouse: ''Berlin i krig'' (s. 244), forlaget Dinamo, 2011, ISBN 978-82-8071-244-8</ref>