Redigerer Norsk historie fra reformasjon til enevelde (avsnitt)

=== Stendermøte og statskupp ===
Alle krigene, spesielt mot Sverige hadde gitt kongen en stor gjeld, og nå trengte han flere inntekter.
Kongen hadde lånt penger, blant annet fra rike borgere i København, for å dekke utgiftene til krig. Når krigene var slutt var borgerne interessert i å få mer innflytelse i administrasjonen for å sikre sine økonomiske interesser. Adelen på sin side nøt skattefrihet, og var heller ikke interesserte i å begynne å betale skatt. Dermed var det naturlig at borgerne og kongen gikk inn i en allianse. På [[Stenderforsamling|stendermøtet]] foreslo borgerne og prestene at [[Fredrik III av Danmark|Fredrik III]] og hans etterkommere skulle få arverett til tronen, altså å innføre et [[Monarki|arvekongedømme]]. Kongen og hans tilhengere mente at krigsnederlagene viste at riket trengte en sterkere statsmakt.

Adelen var upopulær fordi mange mente at de ikke hadde gjort sin plikt i krigene mot Sverige. Fredrik III stengte byporten og kongetro leiesoldater holdt vakt. Sperret inne i et fiendtlig København gikk riksrådet med på kongens og borgernes forslag, og det ble bestemt at Fredrik III skulle bestemme hvordan rikene skulle styres i fremtiden. Dermed grep kongen sjansen og sikret seg [[Enevelde|enevoldsmakt]] i et fredelig [[statskupp]] der ingen kom til skade. Den 18. oktober 1660 ble Frederik hyllet som eneveldig konge av en samlet stenderforsamling på slottsplassen. Denne styringsformen fortsatte helt til [[1814]] i Norge.<ref>Norgeshistorie.no, Erling Sandmo. Hentet 2. des. 2016 fra [http://www.norgeshistorie.no/enevelde/makt-og-politikk/1211-innforingen-av-eneveldet.html Innføringen av eneveldet]</ref><ref>Norgeshistorie.no, Øystein Rian. Hentet 2. des. 2016 fra [http://www.norgeshistorie.no/enevelde/artikler/1230-eneveldet-av-1660-1661.html Eneveldet av 1660/1661]</ref>

I [[Danske Lov|Kongeloven]] 1665 ble den eneveldige styreformel endelig fastslått.