Redigerer Nord-Korea (avsnitt)

== Politikk og administrasjon ==
[[Fil:Mansudae-Kongressalle.JPG|thumb|right|Mansudaes forsamling, setet for Den øverste folkeforsamlingen]]
Nord-Korea forfekter nasjonal, kulturell og økonomisk uavhengighet, og at partiet og samfunnet må settes framfor individet. Landet er et [[Totalitarisme|totalitært]] [[diktatur]], eller «arvelig diktatur», med et lukket styresett.<ref>[http://www.globalis.no/Land/Nord-Korea Nord-Korea] {{Wayback|url=http://www.globalis.no/Land/Nord-Korea |date=20131015001458 |df=iso }}, Globalis.no</ref> Landets «evige president» er fortsatt offisielt [[Kim Il-sung]], som døde i 1994.<ref>Hitchens, Christopher (24. desember 2007): [http://www.slate.com/id/2180464/ «Why has the Bush administration lost interest in North Korea?»]. ''Slate''.</ref> Lederen for [[Koreas arbeiderparti]] er landets reelle leder, og Nord-Korea er et [[dynasti|familiedynasti]] hvor denne makten går gjennom arv. Ifølge de fundamentale prinsippene til partiet må partiet til enhver tid ledes av et medlem av «Paektu-blodslinjen» (oppkalt etter [[Paektufjellet]], hvor [[Kim Jong-il]] ifølge [[propaganda]] ble født), og dvs [[Kim-familien]].<ref>[http://www.scmp.com/news/asia/article/1296394/democratic-peoples-monarchy-korea-north-korea-changes-ruling-principles]</ref> [[Kim Jong-il]], som døde i 2011, er partiets «evige generalsekretær».<ref name="NK Leaders"/> [[Kim Jong-un]] er førstesekretær i partiet i dag, og innehar de politiske funksjonene hans far og bestefar hadde i sin levetid.

Nord-Korea fungerer som en meget sentralisert stat som i realiteten er en [[ettpartistat]]. I henhold til dens konstitusjon for 2009 er Nord-Korea en «revolusjonær sosialiststat ledet i sine aktiviteter av doktrinene ''[[Juche]]'' («selvhjulpen») og [[Songun]] («militæret først»)».<ref>[http://naenara.com.kp/en/great/constitution.php?22 «Constitution of the DPRK»] {{Wayback|url=http://naenara.com.kp/en/great/constitution.php?22 |date=20140722102612 }}</ref> [[Koreas arbeiderparti]] (KWP) har et beregnet antall medlemmer på 3 000 000 og dominerer alle aspekter av nordkoreansk politikk. Det eksisterer også to andre partier, [[Koreas sosialdemokratiske parti]] og [[Chondoistiske Chongupartiet]]<ref>[https://web.archive.org/web/20101202052752/http://lcweb2.loc.gov/frd/cs/pdf/CS_North-Korea.pdf «North Korea – A Country Study»] (PDF) 2009, s. 192.</ref> som deltar i det KWP-ledete Demokratiske front for gjenforening av fedrelandet, men disse fungerer i realiteten som satellittpartier for KWP. En annen meget innflytelsesrik struktur er det uavhengige Nasjonale forsvarskommisjonen (NDC). [[Kim Jong-un]], fra Kim-familien, leder alle betydelige regjeringsstrukturer: han er førstesekretær i KWP, førsteformann i NDC, og øverstkommanderende for hæren.<ref name="NK Leaders">[http://www.bbc.com/news/world-asia-pacific-15258881 «North Korea profile: Leaders»]. ''BBC''. 26. mars 2014.</ref><ref>[http://www.bbc.co.uk/news/world-asia-16325390 «North Korea: Kim Jong-un hailed 'supreme commander'»]. ''BBC''. 24. desember 2011.</ref>

[[Den øverste folkeforsamlingen]] (SPA), enkammer-parlamentet i Nord-Korea, er det høyeste organet for statens autoritet og har lovgivende makt. Dets 687 medlemmer blir valgt hvert femte år ved alminnelig stemmerett. Valgoppslutningen er på 99 % i henhold til offisielle kanaler. [[Stemmerett]]en inntreffer ved fylte 17 år.<ref>[https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/kn.html «North Korea»] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/kn.html |date=20200518081122 }}, The World Factbook, CIA</ref>

Folkeforsamlingens sesjoner er sammenkalt av folkeforsamlingens presidentskap, og dennes president representerer også staten overfor utenlandske makter. Fullmektige velger formelt presidenten, visepresidenten og medlemmene av presidentskapet og deler i de konstitusjonelt utnevnte aktivitetene til lovgivningsmakten: passlover, etablere innlands- og utenrikspolitikk, utnevnte medlemmer i regjeringen, gjennomgå og godkjenne statens økonomiske plan, og annet.<ref>Country Study 2009, s. 198.</ref> Imidlertid kan ikke SPA selv ta initiativ til noe uavhengig av KWP eller statsorganene. Det er ukjent om det noen gang har kritisert eller korrigert lover som det er forelagt. Valgene er basert på en enkelt liste av KWP-godkjente kandidater som ikke har mot-kandidater.<ref>Country Study 2009, s. 197-198.</ref> Det stiller bare én kandidat i hver valgkrets, så velgerne har i realiteten ingen kandidater å velge mellom.<ref>[http://www.tv2.no/v/811384/ Nord-Korea spesial: Slik er livet i det lukkede landet] - [[TV 2]]</ref>

Utøvende makt er den nordkoreanske regjeringen som er ledet av statsministeren.<ref>[http://www.dailynk.com/english/read.php?cataId=nk01700&num=10516 «Pak Opens Account with Conservative Aire»]. ''The Daily NK''. 23. april 2013.</ref> Statsministeren representerer regjeringen og fungerer uavhengig. Hans autoritet strekker seg over to visestatsministre, 30 statsråder, to komitéformenn, regjeringens øverste sekretær, visepresidenten for sentralbanken, direktøren for det sentrale statistikkbyrå, og president for vitenskapsakademiet. Et 31. departement, departementet for folkets væpnede styrker, er underlagt jurisdiksjonen til den nasjonale forsvarskommisjonen.<ref>Country Study 2009, s. 200.</ref>

=== Politisk ideologi ===
* ''Se hovedartikkel, [[Juche]]''

Ideologien [[juche]] er hjørnesteinen i partiarbeidet og regimets handlinger. Det er sett på som legemliggjøringen av [[Kim Il-sung]]s visdom, et uttrykk for hans lederskap, og en ide som gir «et komplett svar på ethvert spørsmål som oppstår i striden for nasjonal frigjøring.» Juche ble erklært i desember 1955 for å framheve en koreansksentrert revolusjon.<ref>LCCS 2009, s. 203</ref> Dets kjerne og grunnsetning er økonomisk sjølberging, militær selvstendighet, og en uavhengig utenrikspolitikk. Røttene til juche ble dannet fra en kompleks blanding av innenlandske og utenlandske faktorer, inkludert behovet for å styrke personkulten, tilstedeværelsen av prosovjetiske og prokinesiske dissentere, og en gammel tradisjon gjennom århundrer om å hevde selvstendighet overfor utenlandske riker.<ref>LCCS 2009, s. 204</ref>

Juche ble i begynnelsen promotert som en «kreativ anvendelse» av [[marxist-leninisme]]n, men på midten av 1970-årene ble det beskrevet av statspropagandaen som «den eneste vitenskapelige tanke... og den mest effektive revolusjonære teoretiske struktur som fører til det framtidige kommunistiske samfunn.» Juche erstattet til sist [[Marxisme-leninisme|marxist-leninistisk]] [[kommunisme]] av 1980-årene,<ref>LCCS 2009, s. 206</ref> og i 1992 ble referanser til det sistnevnte utelatt fra konstitusjonen.<ref>LCCS 2009, s. 186</ref> Konstitusjonen for 2009 avviste kommunismen helt.<ref>Herskovitz, Jon; Kim, Christine (28. september 2009): [http://www.reuters.com/article/2009/09/28/idUSSEO253213 «North Korea drops communism, boosts ‘Dear Leaders’»] {{Wayback|url=http://www.reuters.com/article/2009/09/28/idUSSEO253213 |date=20140719162820 }}. Reuters.</ref> Nord-Korea blir likevel ofte omtalt som «kommunistisk» i vestlige medier.

Juches konsept om sjølberging har således utviklet seg over tid og av omstendigheter, men det gir fortsatt grunnarbeidet for spartansk strenghet, offervilje og disiplin som partiet krever.<ref>LCCS 2009, s. 207</ref>

En del utenlandske observatører har isteden beskrevet Nord-Koreas politiske system som et kongelige [[enevelde]]<ref>Kihl, Young W.; Kim, Hong Nack (2006): ''North Korea: The Politics of Regime Survival''. Armonk, New York, USA: M. E. Sharpe, Inc., s. 56.</ref><ref>Scalapino, Robert A.; Lee, Chong-Sik (1972): ''The Society''. University of California Press, s. 689.</ref><ref>Choy, Bong Youn (1984): ''A history of the Korean reunification movement: its issues and prospects''. Research Committee on Korean Reunification, Institute of International Studies, Bradley University, s. 117.</ref> eller som et «arvelig diktatur».<ref>Sheridan, Michael (16. september 2007): [http://www.timesonline.co.uk/tol/news/world/asia/article2452356.ece «A tale of two dictatorships: The links between North Korea and Syria»]. ''The Times'' (London)</ref>

Selv om regimet oftest beskrives som [[stalinisme|stalinistisk]], har andre vurdert dets ideologi som [[Rasisme|rasistisk]] fokusert, [[høyreekstremisme|høyreekstrem]] [[nasjonalisme]] tilsvarende til den i japanske [[shōwa]],<ref>Lankov, Andrei (4. desember 2010): Omtale av «The Cleanest Race» i: Far Eastern Economic Review.</ref><ref>Hitchens, Christopher (2010): [http://www.slate.com/articles/news_and_politics/fighting_words/2010/02/a_nation_of_racist_dwarfs.html A Nation of Racist Dwarfs – Kim Jong-il's regime is even weirder and more despicable than you thought]</ref><ref>Myers, Brian Reynolds (1. oktober 2009): [http://online.wsj.com/article/SB10001424052748704471504574445980801810944.html «The Constitution of Kim Jong Il»] i: Wall Street Journal. Sitat: «From its beginnings in 1945 the regime has espoused—to its subjects if not to its Soviet and Chinese aid-providers—a race-based, paranoid nationalism that has nothing to do with Marxism-Leninism. [...] North Korea has always had less in common with the former Soviet Union than with the Japan of the 1930s, another 'national defense state' in which a command economy was pursued not as an end in itself, but as a prerequisite for rapid armament. North Korea is, in other words, a national-socialist country»</ref><ref>Myers, Brian Reynolds (2011): ''The Cleanest Race: How North Koreans See Themselves and Why It Matters''. Melville House. ISBN 1933633913. s. 9; 11–12.</ref> eller har trekk som minner om europeisk [[fascisme]].<ref>Armstrong, Charles K (Mai 2011): «Trends in the Study of North Korea» i: ''The Journal of Asian Studies'' '''70''' (2), s. 357–371.</ref> Den fremtredende Nord-Korea-forskeren [[Brian Reynolds Myers]] har avvist oppfatningen om at [[juche]] er landets ledende [[ideologi]], og ser på det kun som en form for offentlig eksaltasjon (oppløftelse), utelukkende formet for narre utlendinger.<ref>Rank, Michael (10. april 2012): [http://www.atimes.com/atimes/Korea/LD10Dg02.html «Lifting the cloak on North Korean secrecy: The Cleanest Race, How North Koreans See Themselves by B R Myers»] {{Wayback|url=http://www.atimes.com/atimes/Korea/LD10Dg02.html |date=20100412124915 }}. ''Asia Times''.</ref>

===Lederne og propaganda===
[[Fil:Sinpyong Lake, North Korea (2921982738).jpg|thumb|Glorifiserende veggmalerier som dette av [[Kim Il Sung]] og [[Kim Jong-il]], finnes over hele Nord-Korea.]]
[[Kim Jong-un]] er ''de facto'' leder i Nord-Korea og hans familie har styrt landet siden 1947. Hans farfar [[Kim Il-sung]] ble statsminister i 1947 etter delingen av [[Korea]] og med støtte fra [[Sovjetunionen]] og [[Kina]]. [[Kim Il-sung]] sørget for å gjøre Nord-Korea til verdens mest militariserte og lukkede land, og med seg selv som totalitær [[diktator]]. Han var inspirert av kinesisk kommunisme og økonomisk planlegging, men arbeidet også for en nasjonal koreansk kommunisme, hvor tanken om selvberging (''[[juche]]'') etter hvert ble den dominerende økonomiske ideologi. Han styrte landet fram til sin død i 1994. Han opprettet en personkultus om seg selv som ligner tilbedelse og så på seg selv som en farsfigur for landet. Han ble kalt «Den store leder» i offisielle sammenhenger, foruten også «den store marskalk», «den store sol», og «menneskehetens strålende sol som aldri går ned i våre hjerter». Etter hans død blir han kalt «Nord-Koreas evige president», selv om hans sønn [[Kim Jong-il]] tok over makten etter hans død i 1994.<ref>Strand, Morten (15. april 2013): [http://www.dagbladet.no/2013/04/15/nyheter/nord-korea/utenriks/kim_jong-un/krig_og_konflikter/26674334/ «Feiret farfar uten raketter»], ''Dagbladet''</ref>

Landets ledere går hardt inn for å hevde både foran sin egen befolkning og resten av verdenssamfunnet at Nord-Korea er et klasseløst samfunn, men i realiteten er det store skiller mellom befolkningen og makteliten. De aller fleste nordkoreanere lever i stor fattigdom og nesten totalt isolert fra omverden. Den nordkoreanske [[propaganda]]en var avgjørende for dannelsen og fremmingen av dyrkningen av personligheten sentralisert rundt lederen Kim Il-sung.

Den opphøyde glorifiseringen av landets lederne har eksistert i flere tiår og det finnes mange eksempler i nordkoreansk kultur. Det er ikke offisielt anerkjent av regjeringen, men det er strenge straffer for de som ikke viser riktig respekt for eller kritiserer regimet. Blant annet velger nordkoreanske myndigheter ut deler av ulike religioner og bruker dem til sine formål, mens generelt i landet er alle religioner sterkt begrenset. Eksempel på dette kan sees i beskrivelsen av Kim Il-sung som en gud og Kim Jong-il som sønn av en gud eller «nasjonens sol». En utbredt oppfatning er at Kim Il-sung var en «allmektig ånd» som «skapte verden» og at Kim Jong-il kontrollerte været og utførte [[Mirakel|mirakler]] som å kurere blinde og syke.

=== Lovhåndheving og indre sikkerhet ===
[[Fil:North Korean traffic police in Pyongyang (12074843383).jpg|thumb|upright|Nordkoreansk trafikkpoliti i Pyongyang]]
Nord-Korea har et system med sivilrett basert på [[Allgemeines Landrecht für die preußischen Staaten|prøyssisk modell]] og påvirket av japanske tradisjoner og den kommunistiske rettslige teori.<ref>[https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/fields/2100.html#kn «Legal System field listing»] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/fields/2100.html#kn |date=20181226012138 }}. ''CIA The World Factbook''.</ref> Domstolenes prosedyrer er håndtert av lagmannsretten (den høyeste ankedomstol), provinsielle eller særskilte bydomsstoler, folkets domstol og særskilte domstoler. Folkets domstol er den laveste form i systemet og opererer i byene, fylkene og urbane distrikter, mens ulike former for særskilte domstoler håndterer saker knyttet til saker vedrørende militæret, jernbanen og maritimt aktivitet. Dommere er teoretisk valgt av deres respektive lokale folkets rådsforsamlinger, men i praksis blir de utnevnt av partiet. Straff er basert på prinsippet om ''nullum crimen sine lege'' («ingen kriminalitet uten en lo»v), men forblir et redskap for politisk kontroll til tross for flere tillegg for å redusere ideologisk påvirkning.<ref>Country Study 2009, s. 274.</ref> Domstolene utfører juridiske prosedyrer knyttet til ikke bare kriminelle og sivile saker, men også til politiske saker.<ref>Country Study 2009, s. 201.</ref> Politiske fanger er sendt til arbeidsleirer mens kriminelle overtredere er sperret inne i et adskilt system.<ref>[http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2009/07/19/AR2009071902178.html «Outside World Turns Blind Eye to N. Korea's Hard-Labor Camps»]. ''The Washington Post''. 20. juli 2009.</ref>

[[Ministeriet for folkets sikkerhet]] (MPS) driver de meste av politiarbeidet. Det er en av de mektigste statsinstitusjonene i Nord-Korea og overvåker den nasjonale politistyrken, etterforsker kriminalsaker og håndterer ikke-politiske korreksjonsanlegg.<ref>Country Study 2009, s. 276.</ref> Det håndterer også andre aspekter av innenlandsk sikkerhet som sivil registrering, trafikkontroll, [[brannvesen]] og jernbanesikkerhet.<ref>Country Study 2009, s. 277.</ref> Det statlige sikkerhetsdepartement ble skilt ut fra MPS i 1973 for drive innenlandsk og utenlandsk overvåking og [[etterretning]], [[kontraetterretning]] og håndtere det politiske politisystemet. Politiske fangeleirer kan være soner for omskolering i kortere tid eller [[Kwalliso|«totale kontrollsoner»]] for innleggelse på livstid.<ref>Country Study 2009, s. 277-278.</ref> [[Kaechon konsentrasjonsleir|Interneringsleir 14]] i [[Kaechon]],<ref>Harden, Blaine (16. mars 2012): [http://www.guardian.co.uk/books/2012/mar/16/escape-north-korea-prison-camp «How one man escaped from a North Korean prison camp»]. London: ''The Guardian''.</ref> [[Yodok konsentrasjonsleir|leir 15]] i Yodok,<ref>[http://docs-eu.livesiteadmin.com/c8880e0f-f6ed-4585-8f09-4e4b6d11e698/north-korea-a-case-to-answer-a-call-to-act.pdf «North Korea: A case to answer – a call to act (s. 25–26)»] (PDF). ''Christian Solidarity Worldwide'', 20. juni 2007.</ref> og [[Bukchang konsentrasjonsleir|leir 18]] i Bukchang<ref>[http://www.parl.gc.ca/HousePublications/Publication.aspx?DocId=4916717&Language=E&Mode=1&Parl=40&Ses=3#Int-3706941 «Subcommittee on International Human Rights, 40th Parliament, 3rd session, February 1, 2011: Testimony of Ms. Hye Sook Kim»]. Parliament of Canada.</ref> er beskrevet i detaljerte vitnemål.<ref name="hrnk2">[http://www.hrnk.org/uploads/pdfs/HRNK_HiddenGulag2_Web_5-18.pdf «The Hidden Gulag – Exposing Crimes against Humanity in North Korea’s Vast Prison System»] (PDF). The Committee for Human Rights in North Korea.</ref> Sikkerhetsapparatet er meget omfattende, utøver strek kontroll over boliger, reiser, ansettelse, klesdrakt, mat og familieliv.<ref>Country Study 2009, s. 273.</ref> I januar 2013 kjøpte myndighetene 16 000 videokameraer fra Kina for å kunne overvåke store folkemasser.<ref>Ryall, Julian (15. januar 2013): [http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/asia/northkorea/9801850/North-Korea-steps-up-surveillance-of-citizens-with-16000-CCTV-cameras.html «North Korea steps up surveillance of citizens with 16,000 CCTV cameras»]. London: Telegraph.</ref> Overvåkningen følger nøye med på alle telefonkommunikasjoner. MPS, sikkerhetstjenesten og politiet skal etter signende bedrive overvåking i sanntid av tekstbeskjeder, online dataoverføringer, overvåke telefonsamtaler og automatisk transkribere arkiverte samtaler. Denne overvåkingen er rapportert til å ha muligheten til å triangulere telefonabonnentens nøyaktige posisjon, mens militær etterretning overvåker telefon og radiotrafikk så lang som 140&nbsp;km sør for den demilitariserte sone.<ref>Yonho, Kim (2014): [http://uskoreainstitute.org/wp-content/uploads/2014/03/Kim-Yonho-Cell-Phones-in-North-Korea.pdf ''Cell Phones in North Korea''] {{Wayback|url=http://uskoreainstitute.org/wp-content/uploads/2014/03/Kim-Yonho-Cell-Phones-in-North-Korea.pdf |date=20140607005720 }} (PDF). US Korea Institute at SAIS. s. 35–38.</ref>

=== Utenrikspolitikk ===
[[Fil:Dmitry Medvedev and Kim Jong-il (2011-08-24) 02.jpg|thumb|Kim Jong-il med tidligere president i Russland, [[Dmitrij Medvedev]] i 2011.]]
I begynnelsen hadde Nord-Korea kun diplomatiske forbindelser med andre kommunistiske land. I 1960- og 1970-årene søkte landet en uavhengig utenrikspolitikk, etablerte forbindelser med mange utviklingsland, og ble medlem av [[Organisasjonen av alliansefrie nasjoner]]. På slutten av 1980-årene og 1990-årene havnet landets utenrikspolitikk i uro ved sammenbruddet til den sovjetiske blokken. Under landets påfølgende økonomiske krise måtte rundt 30 prosent av dets ambassader stenge. På samme tid forsøkte Nord-Korea å knytte forbindelser med velstående kapitalistiske land. Per 2012 hadde landet diplomatiske forbindelser, mer eller mindre, med 162 land, inkludert [[Den europeiske union]] og [[den palestinske selvstyremyndigheten]], og hadde ambassader i 42 land.<ref>[http://www.ncnk.org/resources/briefing-papers/all-briefing-papers/dprk-diplomatic-relations «DPRK Diplomatic Relations»]. ''The National Committee on North Korea''. 2012.</ref> Nord-Korea fortsatte å ha sterke bånd til sine sosialistiske allierte i sørøstlige Asia som [[Vietnam]] og [[Laos]], foruten også [[Kambodsja]].<ref>[http://www1.korea-np.co.jp/pk/165th_issue/2001072510.htm «Kim Yong Nam Visits 3 ASEAN Nations To Strengthen Traditional Ties»]   {{Wayback|url=http://www1.korea-np.co.jp/pk/165th_issue/2001072510.htm |date=20070930152339 }}. ''The People's Korea''. 2001.</ref> De fleste utenlandske ambassader i Nord-Korea er lokalisert i [[Beijing]] i Kina framfor i Pyongyang.<ref>[http://app.yonhapnews.co.kr/YNA/Basic/article/search/YIBW_showSearchArticle.aspx?searchpart=article&searchtext=%E5%8C%97%20%EC%88%98%EA%B5%90%EA%B5%AD%20%EC%83%81%EC%A3%BC%EA%B3%B5%EA%B4%80&contents_id=AKR20090302193700083 «北 수교국 상주공관, 평양보다 베이징에 많아»] {{Wayback|url=http://app.yonhapnews.co.kr/YNA/Basic/article/search/YIBW_showSearchArticle.aspx?searchpart=article&searchtext=%E5%8C%97%20%EC%88%98%EA%B5%90%EA%B5%AD%20%EC%83%81%EC%A3%BC%EA%B3%B5%EA%B4%80&contents_id=AKR20090302193700083 |date=20110429043944 }}. ''Yonhap News''. 2. mars 2009.</ref> Nord-Korea begynte å opprette en grensemur bestående av betong og piggtråd langs sin grense mot Kina i 2007,<ref>[https://web.archive.org/web/20110501203637/http://www.chron.com/disp/story.mpl/front/5084232.html «Report: N. Korea building fence to keep people in»]. ''The Houston Chronicle''. Arkivert fra [http://chron.com/disp/story.mpl/front/5084232.html originalen] den 1. mai 2011.</ref> og den koreanske demilitariserte sone mot Sør-Korea er den mest befestede grense i verden.<ref>[http://edition.cnn.com/2004/WORLD/asiapcf/06/03/koreas.agree/index.html «Koreas agree to military hotline»]. ''Edition.cnn.com''. 4. juni 2004.</ref>

Som et resultat av det nordkoreanske kjernefysiske programmet, ble samtaler mellom seks parter etablert for å finne en fredelig løsning på den voksende spenningen mellom de to koreanske regjeringene, Russland, Kina, Japan og USA. Nord-Korea var tidligere utpekt som stat å støtte terrorisme,<ref name="WPCG">[http://www.washingtonpost.com/wp-srv/world/countries/korea.html «Country Guide»]. ''The Washington Post''.</ref> grunnet landets involvering i [[Rangoon-bombingen]], som var et forsøk på å myrde den sørkoreanske president [[Chun Doo-hwan]], og det koreanske passasjerflyet i 1987 som eksploderte ved en bombe om bord.<ref name="WPCG" /> Den 11. oktober 2008 ble Nord-Korea fjernet fra listen over land som aktivt støttet terrorisme etter at Pyongyang ble enig om å samarbeide om saker knyttet til dets kjernefysiske program.<ref>[http://edition.cnn.com/2008/WORLD/asiapcf/10/11/us.north.korea/index.html «U.S. takes North Korea off terror list»]. ''CNN''. 11. oktober 2008.</ref> Kidnappingen av tretten japanske borgere av nordkoreanske agenter i 1970- og 1980-årene var en betydelig sak i landets utenrikspolitikk.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/asia-pacific/5074234.stm «N Korea to face Japan sanctions»]. ''BBC News''. 13. juni 2006.</ref>

[[Fil:501 cows sent to North Korea.jpg|thumb|right|upright=0.85|En konvoi med nødhjelp går inn i Nord-Korea via den demilitariserte sone i 1998]]
Forholdet til Sør-Korea er kjernen i nordkoreansk utenrikspolitikk og har hatt tallrike endringer i de siste tiårene. I 1972 ble de to koreanske statene enig om i prinsippet å søke gjenforening gjennom fredelig midler og uten andre statsmakters innblanding.<ref>LCCS 2009, s. 218</ref> Til tross for dette har forholdet mellom dem vært svært kjølig helt fram til tidlig i 1990-årene, men unntaket av en kort periode tidlig i 1980-årene da Nord-Korea ga hjelp til flomrammede på andre siden av grensen og de to landene organiserte en gjenforening av 92 adskilte familier.<ref>LCCS 2009, s. 220</ref> «Solskinnspolitikken» innstiftet av den sørkoreanske presidenten [[Kim Dae Jung]] i 1998 var et vannskille i forholdet over grensen. Denne politikken oppmuntret andre land å engasjere seg med Nord-Korea, noe som gjorde det mulig for Pyongyang å normalisere forholdene til en rekke europeiske nasjoner og bidro til å etablere felles økonomiske prosjekter i sør og nord. Kulminasjon i solskinnspolitikken var toppmøtene i 2000 da Kim Dae Jung besøkte Kim Jong-il i Pyongyang.<ref>LCCS 2009, s. 222</ref> Den 4. oktober 2007 signerte den sørkoreanske president [[Roh Moo-Hyun]] og Kim Jong-il en fredsavtale på åtte punkter.<ref name="BBC">[http://news.bbc.co.uk/2/hi/asia-pacific/7859671.stm «North Korea tears up agreements»]. ''BBC News''. 30. januar 2009.</ref>

Forholdene forverret seg igjen på slutten av 2000-tallet og i 2010 la den sørkoreanske president [[Lee Myung-bak]] seg på en langt mer strengere politisk holdning og holdt tilbake hjelpeforsyninger inntil Nord-Korea kom med innrømmelser angående sitt kjernefysiske program. Lee Myung-bak kom med en trepunktsplan for nasjonal gjenforening og hvor det ble krevd at alle atomprogrammer måtte avvikles, innlede samarbeid for å utvikle Nord-Korea økonomisk samt skape noen felles institusjoner med sikte på nasjonal gjenforening.<ref>[http://hvorhenderdet.nupi.no/Artikler/2010-2011/Storm-over-Korea/(part)/5 «Hvordan blir Korea gjenforent?»] {{Wayback|url=http://hvorhenderdet.nupi.no/Artikler/2010-2011/Storm-over-Korea/%28part%29/5 |date=20150428020700 }}, NUPI</ref> Nord-Korea svarte med å avslutte alle tidligere avtaler.<ref name="BBC" /> Landet benyttet også ballistiske missiler<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/asia-pacific/7905361.stm "North Korea deploying more missiles"]. ''BBC News''. 23. februar 2009.</ref> og plassert sitt militærapparat i full krigsberedskap etter at Sør-Korea, Japan og USA truet med å avskjære utskytningen av en nordkoreansk [[bærerakett]] av typen [[Unha-2]].<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/asia-pacific/7931670.stm «North Korea warning over satellite»]. BBC News. 3. mars 2009.</ref> De neste få årene var preget av en rekke fiendtligheter, inkludert en påstått nordkoreansk delaktighet i å senke det sørkoreanske krigsskipet «Cheonan»,<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/world/asia_pacific/10131683.stm «Anger at North Korea over sinking»]. ''BBC News''. 20. mai 2010.</ref> noe som gjensidig avsluttet begges diplomatiske forbindelser,<ref>[http://www.reuters.com/article/idUSTRE64O3YU20100525 Text from North Korea statement], av Jonathan Thatcher, Reuters, 25. mai 2010</ref> et nordkoreansk artilleriangrep mot øya [[Yeonpyeong]], og en internasjonal krise som involverte trusler om utveksling av kjernefysisk teknologi.<ref>MacAskill, Ewen (29. mars 2013): [http://www.guardian.co.uk/world/2013/mar/29/us-condemns-north-korea-threats «US warns North Korea of increased isolation if threats escalate further»]. Washington, D.C.: ''The Guardian''.</ref>

===Nord-Korea og Norge===
Det ble opprettet diplomatiske forbindelser mellom [[Norge]] og Nord-Korea i 22. juni 1973.<ref name="norway">[http://www.norway.or.kr/Norsk/nordkorea/fakta/bilaterale/ «Bilaterale forbindelser»] {{Wayback|url=http://www.norway.or.kr/Norsk/nordkorea/fakta/bilaterale/ |date=20140714225257 }}, ''Norway.no''</ref> Norges ambassade i [[Seoul]] (Sør-Korea) har vært sideakkreditert til Nord-Korea siden 2004.<ref name="norway"/> Det vil si at ambassadøren i Seoul også er gitt fullmakt til å ivareta Norges interesser i Nord-Korea, selv om han ikke har sin bopel der. Nord-Koreas ambassade i Oslo ble nedlagt i 1992 av sparehensyn, men Nord-Korea er representert i Norge ved sin ambassade i [[Stockholm]].

Nord-Korea opplevde i 1990-årene en [[Hungersnød|sultkatastrofe]] som tok livet av minst 1 million mennesker (om lag 5 % av befolkningen), og sendte enda flere ut i ekstrem fattigdom.<ref>Regjeringen.no: [http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/rapporter_planer/planer/2006/nye-roller-for-frivillige-organisasjoner/12.html?id=448680 «Vedlegg 5: Humanitær bistand»], ''Utredning fra utvalg oppnevnt av Utenriksdepartementet, overlevert 15. juni 2006''</ref> I [[2011]] er den norske humanitære bistanden til Nord-Korea på 15 millioner NOK, fordelt på [[Verdens matvareprogram]] og [[Røde Kors]]. Det befinner seg nordmenn i landet som deltar i det humanitære arbeidet. Ambassaden besøker Nord-Korea regelmessig for å følge den generelle politiske og økonomiske situasjonen i landet.<ref name="norway"/>

Norge har en handelsavtale som ble etablert i 1974 og en tekstilavtale inngått i 1991. Samhandelen mellom Norge og Nord-Korea er ellers bortimot ikke-eksisterende grunnet den vanskelige økonomiske og politiske situasjonen i Nord-Korea. Eventuelt norsk næringslivsengasjement vil være meget begrenset grunnet restriksjoner fra internasjonale sanksjoner.<ref name="norway"/>