Redigerer Nikolai Astrup (avsnitt)

===Stil og særtrekk===
Det indre sjelelivet var viktig for Astrup, som aktivt brukte sine egne barnetegninger og barndomsminner i kunsten. Bildene hans er både naivistiske og ekspressive.<ref>Loge (1994) s. 6. «Han trodde på det naive, det barnliges ‘stygghet’, fordi det kunne fortelle en annen sannhet enn den akademiske estetikken.»</ref><ref name=":3">{{Kilde www|url=http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/fylkesleksikon/1164689.html|tittel=Nikolai Astrup|besøksdato=2017-03-07|forfattere=|dato=15.05.2003|etternavn=|språk=nb-NO|verk=NRK fylkesleksikon|forlag=|sitat=}}</ref> Bildene fanget de skiftende stemningene i det vestlandske landskapet.<ref name=":14" /><ref name=":15" /><ref name="urn.nb.no" /><ref name="Oslo1955" /> Kunstneren [[Frøydis Haavardsholm]] skrev i 1935 at bare tre kunstmalere har maktet å skildre vestlandsnaturen til fulle: Astrup, [[J.C. Dahl]] og [[Lars Hertervig]].<ref name="Haavardsholm">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012101507108|tittel=Nikolai Astrup|forfatter=Haavardsholm, Frøydis|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1935}}</ref> Haugsbø skriver at Astrups landskapsbilder delvis er storslåtte og opphøyde som J.C. Dahls og delvis intime som [[Hans Gude]]s.<ref name="Haugsbo2010" /> Med sin naturinnlevelse sto Astrup til dels utenfor kunstutviklingen i samtiden og utenfor de toneangivende miljøene.<ref name="Haavardsholm" /><ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070205104|tittel=Bildende kunst: maleri, skulptur, grafikk|forlag=Schibsted|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1952}}</ref>

Bildene har et [[Nyromantikken|nyromantisk]] preg, der det hverdagslige, symbolske og mystiske veves sammen. Naturbildene hans har både naturalistiske og abstrakte trekk. Naturen, i form av jord, vann, ild og luft, er sentral og besjelet i hans kunst.<ref name=":14">Austad, I., & Hauge, L. (2008). The “Fjordscape” of Inner Sogn, Western Norway. ''Nordic Landscapes: Region and Belonging on the Northern Edge of Europe,'' 372-400.</ref><ref name=":15">Gløersen (1954)</ref><ref name="urn.nb.no">{{Kilde bok | forfatter = Aure, Venke | utgivelsesår = 1997 | tittel = Kunst og håndverk: jeg ser, jeg undrer, jeg skaper | isbn = 8203304648 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009112604003 | side = }}</ref><ref name="Oslo1955">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1955 | tittel = Nikolai Astrup: malerier og tresnitt : Oslo november-desember 1955. Kunstnernes hus | utgivelsessted = Oslo | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070606098 | side = }}</ref> For eksempel bildet «Svanøe Hovedgård» (110x160 cm, ca 1904) er naturalistisk ved nøye gjengivelse av detaljer, samtidig som oppstillingen er forenklet, og proporsjoner og perspektiver er gale som i en barnetegning. I landskapsbildene er menneskene sett på avstand fremstilt forenklet og karikert som i en barnetegning. Slike naivistiske innslag brukte han i varierende grad også etter at han var godt moden som kunstner.<ref name=":12" /> 

Noen av portrettene, blant annet av moren, er laget i en realistisk stil.<ref name=":12">Loge (1986) s. 111, 117</ref> I «Vårkveld ved prestegårdsdammen» (1909) er lillebroren og leketøysbåten naturlig og detaljert fremstilt, mens bygninger og annen bakgrunn er forenklet og stilisert, slik at symbolisme og naturalisme står som motsetninger i samme bilde.{{sfn|Loge|1986|p=128}} I rekken av bilder med prestegårdshagen i sentrum varierer proporsjonene på elementene noe fra bilde til bilde.<ref name="Haugsbo" /> 
[[Fil:AstrupKvennagong.jpg|miniatyr|«Kvennagongsvatten» (olje på lerret, 1916). Bildet finnes også som håndkolorert tresnitt. Det første bildet «Kvennagong» er speilvendt.{{sfn|Loge|1986|p=127-128}}<ref>{{Kilde www|url=https://gwpa.no/nb/lots/9837|tittel=Astrup, Nikolai - Kvennagong|besøksdato=2019-07-11|språk=nb|verk=Grev Wedels Plass Auksjoner}}</ref>]]
Astrup hadde to til dels motstridende ønsker med kunsten skriver Loge: Astrup ville skape sterke stemninger med kraftig fargebruk på en abstrakt, anti-naturalistisk måte, samtidig ville han la naturen selv vise ham fargene. I «Kvennagong» forente han disse to ambisjonene ved sterk og fri fargebruk som en symbolist, og ved presise naturobservasjoner som en naturalist. I bildet står mange skarpe høstfarger mot hverandre, det er naturens egne virkelige farger skriver Loge, men Astrup har samlet dem og satt dem demonstrativt opp mot hverandre.{{sfn|Loge|1986|p=127-128}} I «Jonsokbål» fremstår flammene som en vill og mektig guddom som i gult og rødt står i disharmoni til de mørke og grønne fargene i landskapet.<ref name="Stenstadvold1960" />

Han fremstilte naturen og folkelivet med frodighet og fantasi. Astrup var dyktig til å fremstille nyansene i naturfargene, særlig grønnfargene som preger vår og sommer i det grøderike, fuktige klimaet på Vestlandet. Han var særlig opptatt av å gjenskape følelser og stemninger.<ref name="NBL" /><ref name="Tveit">{{ Kilde bok | forfatter = Tveit, Norvald | utgivelsesår = 1993 | tittel = Vilt vakkert Vestland: Sogn og Fjordane, fylket med dei mange andlet | isbn = 8251778670 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Damm | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012102907031 | side = }}</ref> Astrup fremstilte de særegne fargene som oppstår i månelys eller i tussmørket i den nordlige sommernatten.{{sfn|Loge|1986|p=123}} 

Astup beskrev blått og blågrønt som drømmens og fantasiens farger og gult som familiens og hjemmets farge. Rødt anså Astrup som lidenskap, mens fiolett var dødens farge. Varmgrønt var fargen for energisk arbeid mens kaldgrønt var fargen for rolig arbeid og blågrønt var fargen for hvile. Haugsbø skriver at Astrups naturfarger var mer realistisk enn Munchs bruk av farger symbolsk på en subjektiv måte.<ref name="Gloersen1967" /><ref name="Haugsbo2010">Haugsbø, T. K. (2010). ''Med samtida som ståstad. Ei aktualiserande lesing av Nikolai Astrup sin produksjon'' (masteroppgave, Universitetet i Bergen).</ref><ref name="Stenstadvold" />{{rp|118}} 
[[Fil:N Astrup-Kjerringa med lykta.jpg|miniatyr|«Kjerringa med lykta» (olje på lerret, 22x37 cm)]]
[[Fil:N Astrup-Martzmorgen.jpg|miniatyr|«Marsmorgen» (olje på lerret, 65x46 cm; kjent som «Seljekallen» i tresnittvariant). Astrup beskar selv treet før han brukte det som motiv.<ref name="KODE">{{Kilde www|url=http://www.kodebergen.no/artikkel/tre-ting-du-ikke-visste-om-astrup|tittel=..Tre ting du ikke visste om Astrup {{!}} KODE...|besøksdato=2019-06-23|verk=www.kodebergen.no}}</ref> De snødekte fjellet i bakgrunnen antyder en liggende, naken kvinne som seljekallen strekker hendene mot.]]
«Kjerringa med lykta» er et tidlig eksempel på et bilde med forenklet motiv og symmetrisk komposisjon. Bakgrunnen er utvisket i snøværet mens kvinnen fremheves både den bakgrunnen og ved plasseringen i bildet. Den overdrevne komposisjonen var i strid hevdvunne prinsipper og minner om barnetegninger. Astrup noterte selv at bildet var en fantasi.{{sfn|Loge|1986|p=30}} 

«Marsmorgen» er et av Astrups mest eventyraktige motiver. Seljekallen har fått kontur av et troll og i fjellet bak anes konturene av en kvinne, mens snøflekkene danner et underlig mønster. Kvistene på treet er ornamentale og minner om [[arabesk]]. De to tykke grenene (trollets armer) står symmetrisk om stammen og treet er plassert i sentrum av bildet. Som i «Kornstaur» (1914) er naturen tydelig besjelet.{{sfn|Loge|1986|p=142}} 

Astrup blir beskrevet som en [[panteisme|panteist]], en som ser Gud i alt. I bildet «Kollen» har fjellet nesten en overnaturlig form.<ref name="Askeland 1981">[[#refAskeland|Askeland (1981)]] s. 253</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1989 | tittel = Dreyers kunstleksikon | isbn = 8209105744 | isbn = 8209103431 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Dreyer | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081404088 | side = }}</ref> «Prestegårdshagen» og «Vårnatt i hagen» skildrer konkret våronn en sen kveld, men gir assosiasjoner til et ritual på en scene. Den inngjerdete hagen minner også om alterringen i en kirke. [[Olav H. Hauge]] skrev i sitt dikt at åkeren var «innvigd». «Prestegårdshagen» bryter med den symmetriske utformingen tradisjonelle regler for komposisjon, og ligger nærmere kirkelige kunst.<ref>Loge (1994) s. 8-9.</ref><ref>Andersen, H. O. (2017). Byggja bu dikta. ''Nordisk poesi'', 2(01), 22-36. https://www.idunn.no/nordisk_poesi/2017/01/byggja_bu_dikta</ref> 

Astrups bilder er ofte komponert symmetrisk omkring en vertikal midtakse og preget av enkel frontalitet kjent fra religiøse bilder i jødisk, kristen (særlig ortodokse [[Ikon (kristendom)|ikoner]] og [[katolsk]] middelalderkunst) og førkristen tid.{{sfn|Loge|1986|p=123}}<ref>Loge (1994) s. 88, 102.</ref> Dette mystiske og symbolske forholdet til naturen har Astrups kunst til felles med [[Harald Sohlberg]]. Astrup beskrev selv «denne os og mulddamp av gammelt hedenskap og urreligion».<ref name="ReferenceA">[[#refmalerkunst|Berg mfl (1991)]] s. 496</ref> 

==== Lys og luftperspektiv ====
Astrup brukte ikke det tradisjonelle [[luftperspektiv]]et (luftperspektiv innebærer at avstand til bakgrunnen i bildet fremstilles ved å gjøre bakgrunnen mer diffus og blåaktig som sett gjennom dis) noe som bidrar til å gjøre forgrunn og bakgrunn til likeverdige komponenter. Astrup mente at luftperspektiv («lufttoner» som han kalte det) ikke var typisk for Vestlandet (særlig etter regn) og at alminnelige mennesker og barn ikke ser luftperspektivet. Han avvek med vilje fra tradisjonens bruk av luftperspektiv.<ref name=":13" />{{sfn|Loge|1986|p=196}}  

For eksempel i «Kollen» er fjellet malt med mettede farger i klar luft slik det fjellet føles nær og påtrengende. Loge påpeker at på Vestlandet er regntåke like vanlig som den glassklar luften Astrup var opptatt av. Fravær av luftperspektiv bidrar til naivismen i Astrups bilder. Han unnlot også å bruke luftperspektiv i nattbildene slik at landskapet fremstår tydelig som om det var dagslys.<ref name=":13">{{Kilde bok | forfatter = Loge, Øystein  | utgivelsesår = 1991 | tittel = Deformasjon: nedbrytingen av det klassiske naturbildet i norsk landskapskunst : Peder Balke, Lars Hertervig, Edvard Munch, Nikolai Astrup | isbn = 8209106538 | utgivelsessted = [Bergen] | forlag = Bergen billedgalleri ; Oslo : Dreyer | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112100060 | side = }}</ref>{{sfn|Loge|1986|p=196}} Astrup trodde han var den første i Norge som malte landskap uten luftperspektiv og mente han til å begynne med fikk en del urettferdig kritikk for dette.<ref name="Gloersen1967" />{{rp|102}} Astrup malte sjelden i lysforhold der det var utpregete skygger.<ref name="Stenstadvold" />