Redigerer Nevernes kirke (avsnitt)

===Den første tiden===
Den første gudstjenesten fant sted søndag 1. oktober 1893. Da ble syv barn døpt, og tre hjemmedøpte barn stadfestet. Uken etterpå ble læreren i Dunderlandsdalen, Eilert Hagerup Henriksen (1865–1930) fra Skonseng, og Julie Alfine Mette Mikaelsdatter (1871–1918) fra Krokstrand, viet som det første brudeparet i det nye kapellet.<ref name="Karstensen1993_34"/><ref name="Søfting2022"/>

Nevernes menighet var blitt tildelt 12–13 gudstejenester årlig. Dette ble bekreftet av høyeste resolusjon av 19. juni 1896. Om helgene reiste sognepresten og klokkeren fra Mo med hesteskyss. De kom til Nevernes om lørdagskveldene og overnattet hos Holgersen på Nord-Nevernes. Det offentlige dekket utgiftene, og spørsmålet om skyss- og nattehold for sognepresten ble avgjort i desember 1893, og ga en årlig utgift for kommunen på 168 kroner årlig.<ref name="Karstensen1993_34"/>

Prestegårdshesten sørget for trekk-kraften fra Mo til Nevernes, med presten eller klokkeren som kjørekar. Fra 1933 fikk menigheten sin egen klokker, Ole Holgersen (1894–1985). Han bodde på Storforshei. Prost Sverre Widsteen (1885–1953) brukte etter hvert ulike samferdselsmidler (hest, buss og tog). Sommerstid syklet han ofte, og til slutt gikk han over til [[motorsykkel]].<ref name="Karstensen1993_34"/> Almuen i distriktet benyttet hester med [[dombjelle]]r, hvor kvinner og barn var nedpakket i skinnfeller. Atter andre brukte ski. Det sosiale samværet som var en del av kirkehelgene, ble redusert av bilenes inntog.<ref name="Karstensen1993_35"/>

Søndag den 26. juli 1908 holdt den nye sognepresten Hans A. Strøm sin første gudstjeneste på Nevernes. Mange oppgaver ventet ham: [[Nattverd|Altergang]], 17 dåpsbarn, 6 jordfestelser og to par som skulle vies. I tillegg var det tillyst avstemning i menigheten om hvorvidt salmene til [[Elias Blix]] (1836–1902) skulle tas i bruk. Folk gikk av huse, for å møte den nye presten.<ref name="Karstensen1993_35"/>

Programmet ble gjennomført, bortsett fra at avstemningen om Blix-salmene ble utsatt. De mange jordfestelsene skyldtes at jordfestelse på Nevernes bare ble foretatt en gang i året, og alltid på sommeren. Kirkevergen Peder Hansen (1867–1954) fra Tørrbekkmo forrettet begravelser når presten var fraværende.<ref name="Karstensen1993_36"/>

Biskop Bøckman kom til Nevernes på visitas i 1899, og fant at skolebarna fikk en god undervisning. I 1921 besøkte Biskop Støren Mo og Nevernes, og var fornøyd med kirkesøkningen, spesielt i kapellsognet. Biskop [[Eivind Berggrav]] (1884–1959) fra Hålogalands bispedømme besøkte Nevernes to ganger. I 1931 ga han skolebarna en sjelden god attest, men seks år senere var inntrykket totalt motsatt.<ref name="Karstensen1993_36"/>