Redigerer Mytologi (avsnitt)

=== 1800-tallets teorier ===
[[Fil:Max Muller.jpg|miniatyr|[[Max Müller (orientalist)|Max Müller]] var en fremstående forsker på mytologi og [[religionsvitenskap]] på [[1800-tallet]].]]
De første moderne forskningsteorier om mytologier kom i løpet av andre halvdel av [[1800-tallet]].<ref name="Segal, side 1"/> Generelt betraktet forskerne på denne tiden myter som mislykkede eller foreldet tenkemåter og de tolket myter i stor grad som en primitiv motpart til moderne vitenskap.<ref>Segal, sidene 3-4</ref>

Den engelske antropologen [[Edward Burnett Tylor]] tolket myter som et forsøk på en litterær forklaring på naturlige fenomener: når tidligere tider ikke greide å oppfatte naturlover ble naturlige fenomen isteden forsøkt forklart ved å tilskrive sjeler til livløse objekter, noe han karakteriserte som [[animisme]] (troen på den individuelle sjel eller anima i alle ting, og naturlige manifestasjoner).<ref>Segal, side 4</ref> Taylor betraktet animisme som den første fasen i utviklingen av religioner og derav også mytologier.

Den tyske filologen [[Max Müller (orientalist)|Max Müller]] kalte myter for «språkets sykdom». Han spekulerte i om myter oppsto på grunn av en mangel av abstrakte [[substantiv]] og intetkjønnsord i antikke språk: [[Antropomorfisme|antropomorfiske]] figurer i tale, nødvendige i slike språk, ble til slutt oppfattet bokstavelig, noe som førte til oppfattelsen av at naturlige fenomen var bevisste vesener som guder.<ref>Segal, side 20</ref>

Antropologen [[James Frazer]] så på myter som en feiltolkning av magiske ritualer som i seg selv var basert på en misforstått ide om naturlovene. I henhold til Frazer begynte mennesket med en ubegrunnet tro på upersonlige magiske lover. Når mennesket innså at håndhevelsen av disse lovene ikke virket ga han opp sin tro på naturlovene til fordel for en tro på at personlige guder kontrollerte naturen — og således ga opphavet til religiøse myter. Samtidig fortsatte mennesket å praktisere tidligere magiske ritualer gjennom sedvane. Mennesket oppdaget således at naturen ikke fulgte naturlovene, men nå oppdaget han deres sanne vesen gjennom vitenskap. Også her gjør vitenskapen mytene avleggse og som Frazer uttrykker det: mennesket utviklet seg «fra magi via religion (eller myte) til vitenskap».<ref>Frazer, side 711</ref>

Ved at 1800-tallets teorier satte mytisk tanke opp mot moderne vitenskap var det underforstått at det moderne mennesket måtte oppgi mytene til fordel for vitenskapens innsikt.<ref name="Segal, side 3">Segal, side 3</ref> Frazers hevdet at kulturer og religioner gjennomgikk en evolusjon som lignet den man finner i biologien. Religioner på et primitive utviklingsstadium handlet stort sett bare om mat, i henhold til Frazer. Religionenes hensikt var å kontrollere naturkreftene slik at det ble mer å spise. Denne tanken forlot [[sosiologi]]en og [[sosialantropologi]]en på slutten av [[1920-tallet]]. Eksempelvis var det blant arkeologer vært vanlig å se på [[helleristning]]er i sammenheng med [[bronsealderen]]s religion, og alt det man ikke forsto ble karakterisert som religion, basert på Frazer, mens helleristningene i stedet kan ha hatt en langt mer verdslig og politisk karakter.<ref>Forskning.no: [http://www.forskning.no/artikler/2006/mars/1142601096.88 ''Helleristninger som maktspråk''] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2006/mars/1142601096.88 |date=20070826095820 |df=iso }}, intervju med David Vogt, 20. mars 2006.</ref>